Prøvekjørt: BMW X6 M50d
Dette er faktisk et farvel
BMW X6 med fire turboer er en ingeniør-godbit. Derfor er det ekstra synd at produksjonen av mesterverket er stanset.
Da Dr. Norbert Reithofer, styreleder i BMW AG, i 2007 avduket en SUV formet som en coupé på bilutstillingen i 2007, var det mange som ristet på hodet. Meningene som X6-konseptet var mange, men allerede på tampen av 2007 startet BMW produksjonen av X6, designet av Pierre Leclercq, nå sjefdesigner i Citroën. BMW kalte den en SAC - Sports Activity Coupé, og en ny nisje var skapt. Mange mente ledelsen i BMW måtte han mistet forstanden da de ga dette formatet grønt lys, men en høyreist sportsbil viste seg å være etterspurt. Ifølge bmwblog ble 26 580 X6 solgte det første året. Siden produksjonen startet ved Spartanburg-fabrikken i South-Carolina er rundt 500 000 X6 produsert. Både Mercedes-Benz, Porsche og Audi har fulgt etter med lignende modeller.
– BMW gikk, som så mange ganger før, nye veier da BMW X6 ble lansert. Det er en bil som utfordrer det stereotypiske. I de senere årene har stadig flere bilprodusenter lansert tilsvarende konsepter og design, men BMW X6 er originalen, sier Marius Tegneby, kommunikajonsdirektør i BMW Group Norge.
Første M-modell med xDrive og automatgir
Det startet med et par bensin- og dieselvarianter, og da X6 M-versjonen kom i 2010 var den første M-modell med xDrive og automatgir. Rundt denne tiden slapp BMW også dieselkreftene løs i form av M50d med tre turboer, 381 hestekrefter og et dreiemoment på 740 Nm. Til Norge kom den først i M550d xDrive, noe senere i X6.
Og det er M50d vi har prøvekjørt i X6 sin tredje generasjon. Nå er det hentet ut litt mer av den sekssylindrede motoren, totalt 400 hestekrefter og 760 Nm. Der forrige generasjon M50d hadde to små pluss én stor turbo, har den nye versjonen hele fire turboer. Den ene store er erstattet av to mindre. Årsaken er at fire små turboer jobber raskere enn to små og en stor. Det er et stykke ingeniørkunst som omfatter et intrikat system av flertrinns turbolading og den nyeste Common Rail-dieselteknologien. To av turboladerne er såkalte lavtrykksturboer. Den ene av de to høytrykksturboene er konstant aktiv, mens den andre kobles inn ved 2500 omdreininger. Kraftoverføringen besørges av en åttetrinns Steptronic-girkasse som skifter umerkelig. Det samme kan sies om turboenes samspill. Glem alt du har hørt om ketchupeffekt og turbolag.
Les også: Duell: Nye BMW 3-serie mot Tesla Model 3
Og apropos ketchup, å snakke pent om diesel i disse tider er vel omtrent som å gi ketchup positiv omtale i et kokkeprogram. Men det er virkelig en framifrå maskin. Motoren flytter den nesten 2,3 tonn tunge bilen fra null til hundre på 5,2 sekunder. xDrive-firehjulstrekk, firehjulsstyring, luftfjæring, elektronisk styrte støtdempere, som fortløpende justerer oljetrykket i demperne alt etter hvilket hjul som trenger mest grep, og hydraulisk styrte stabilisatorstag gjør at vekt og en bakkeklaring på 21,6 centimeter (den kan faktisk vade i 50 centimeter dypt vann) ikke føles som noe heft.
Trygg brumming
La oss bare konstatere med en gang at det selvsagt finnes elbiler som er mye raskere. Det er heller ikke poenget. Det er egentlig ikke noe poeng å sammenligne, for det er to vidt forskjellige fartsopplevelser. Der en konvensjonell motor med girkasse bruker tid på å bygge opp momentet, klasker elbilen til med umiddelbar respons. Det er det som gjør elbilene så morsomme. Men beveger vi oss inn på at gode bilopplevelser ofte handler om ikke-målbare følelser, så er det ikke alltid like morsomt at klimaks leveres umiddelbart.
Les også: Tallenes tale: Slik tåler BMW iX3 sammenligningen med Audi e-tron og Mercedes EQC
Tvert imot. Det ligger en egen opplevelse i den noe tregere oppbyggingen av klimaks som forbrenningsmotoren leverer. I tillegg kommer lydopplevelsen, som en viktig for noen, uvesentlig for andre. Den susende lyden av en elbil som akselerer er uansett lite å skrive hjem om. Den trygge og gode brummingen fra en diesel-rekkesekser er noe ganske annet. Vi hører lite til vindsus eller vinterdekkene med dimensjonene 255/35 19 bak og 225/40 19 foran.
Farvel til M50d
BMW har stanset produksjonen av quad turbo M50d. Den erstattes av 40d med twinturbo og mild hybrid-system. Denne nye dieselmotoriseringen produserer 340 hestekrefter og et maksimalt dreiemoment på 700 Nm, tilgjengelig mellom 1750 og 2250 omdreininger. Dieselmotoren støttes av et 48-volts mild hybrid-system som gir ekstra boost ved igangsetting og akselerasjon. BMW X5 xDrive40d skal greie 0-100 km/t på 5,5 sekunder
20-årsjubileum
Interiørdesignen er ryddig og stram med tydelig kontraster. Hadde det vært finere med runde instrumenter på det helt digitale instrumentpanelet? Ja, synes vi, men la gå. Multimediasystemet kan betjenes med berøring, stemmebruk, noe gestikulering eller iDrive-hjulet - betjeningssystemet som ble lansert for første gang med 7-serie for 20 år siden. Det er et veldig brukervennlig system. Vri og klikk, enkelt og greit.
Les også: Langtur-duellen:BMW X5 xDrive45e og Mercedes-Benz EQC 400 4Matic
Formen på X6 sammenlignet med X5 gjør at en del bagasjeplass går tapt. X6 tar 580 liter mot X5s 650 liter. 580 liter er likevel ganske raust, og skulle det ikke være nok, så kan den trekke tilhengere på 3,5 tonn. Den største ulempen med X6 er sittehøyden bak.
Dommen
Dersom man føler seg for gammel og stiv til å sette seg ned i en sportsbil, så er X6 et åpenbart alternativ. Elsker du mange turboer og diesel som i en X6 M50d, så må du skynde deg. Snart finnes den bare på bruktmarkedet og i historiebøkene.
(Se tekniske data nederst i saken)
TEKNISKE DATA
BMW X6 M50d xDrive
Motor, cm³: 2993
Effekt, hk ved o/min: 400/4400
Dreiemoment, Nm ved o/min: 760/2000-3000
Egenvekt, kg: 2260
Tilhengervekt, kg: 3500
Lengde/bredde/høyde, cm: 494/200/170
Akselavstand, cm: 298
Bakkeklaring, cm: 21,6
Bagasjerom, liter: 580 - 1530
Standard dekkdimensjon: 275/40 R21 (foran) 315/35 R21 (bak)
Forbruk, WLTP, l/mil: 0,72
CO₂-utslipp, g/km: 190
0–100 km/t, fabrikk, sek: 5,2
Toppfart, km/t: 250
Pris fra, kr: 1.761.089 (ekstrautstyr for 326 500 kroner)
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr
Denne saken ble første gang publisert 21/01 2021, og sist oppdatert 21/01 2021.