Slår pusten ut av deg

I beste fall er det nonchalant. I verste fall en grov begynnerfeil. Jeg har akkurat lagt i vei på en av mine favorittklatringer; nydelige serpentinsvinger oppover en slak stigning.

De kniper i starten og åpner seg i korte langstrekk, før det er en ny, hard innstyring på gang. Perfekt for å føle en sprek bil på tennene uten å bryte fartsgrensene med et lysår.

Etter noen ruslemil på motorvei, har jeg trykket på sportsknappen og er klar til å kjenne på hva juniormedlemmet i M-sortimentet kan by på. Bra grep inn i den første krappe svingen, så en solid dose høyrefot på vei ut.

Før jeg rekker å si hjææælp, har bilen giret ned et par hakk, motoren hestesparket til bakhjulene, som halvkalde og uten særlig feste, tverrstiller bilen med faretruende kurs for nærmeste autovern. Det er som om jeg har fiket til Vladimir Klytsjko, han løfter meg etter kragen, ser meg dypt inn i øyene og sier klart fra: Gjør du det igjen, smeller det på ordentlig.

Ok, rykk tilbake til start og ta det litt mer forsiktig denne gangen. Skjønt – forsiktig? BMW M2 har alle kjennetegn på en brutal bøllebil. Det er lett å forestille seg utviklingsgjengen hos BMW M etter et par weissbier på lønningsdagen drodle om hvordan M3 er blitt for stor, feit og avansert. Og noen kommer på det glimrende forslaget å lage en enkel, rimelig og voldsom M-modell.

Takk til overboost

Og vips, her sitter jeg på tvers i en Long Beach Blau BMW M2 Coupé. En bil som både design- og fargemessig ser så rask ut at den får fartsbot når den står parkert. Og det er før du har dratt i gang en rekkesekser og twinscroll-turbo.

Med et lydbilde som tyder på at den går på plutonium. Treliteren spytter ut 370 hk ved 6500 o/m og 465 Nm fra 1400–5560 o/m.

For å gjøre livet enda vanskeligere for Michelin Super Sport-dekk i dimensjon 245/35 ZR 19 foran og 265/35 ZR 19 bak, har motoren en overboostfunksjon med 500 Nm mellom 1350–4500 o/m.

Gott sei dank for overboost, tenker jeg og får vridd nok på rattet til at Long Beach Blau-lakken forblir uten en skramme. Lager i samme sekund “note to self” om at full gass med 15 grader i asfalten på kalde dekk ikke er noen god resept på et langvarig kjærlighetsforhold til BMW M2.

Jeg får stablet sanser og selvtillit på bena igjen, og klok av skade bruker jeg den manuelle funksjonen på den syvtrinns dobbeltclutch-kassen.

Kraft-over-veigrep verdien er fortsatt i klar favør atomkraftverket forut, men jeg slipper i alle fall utilsiktet kjernenedsmelting i midten av en sving.

Ekte lyd

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Tordenvær nå? Tidlig på formiddagen og blå himmel så langt øyet ser. Booom-braaaph, rappa-tappa-raææærph. Vinduet på gløtt, og som antatt: Lyden følger gasspedalbevegelsene, like beskjedent som et vulkanutbrudd.

Du kunne like gjerne sluppet en håndgranat på utsiden av lensmannskontoret med beskjed om at “jeg kommer gjennom bygda i en blå BMW om fem minutter”. God tid til å finne frem laserpistolen og gi et tilleggsgebyr for forstyrrelse av offentlig ro og orden.

Det hjelper litt, men ikke så veldig mye å trykke av sportsknappen igjen. Her er det nemlig ikke noen elektronisk lydprosessor som lager liksom-gromlyd gjennom stereoanlegget. I stedet bestemmer et elektrisk styrt spjeld i eksosanlegget om lydnivået skal være høyt eller uforskammet høyt. Og alt du hører på innsiden, er tifold forsterket på utsiden.

Tro meg, jeg har stått ved en landevei og fulgt med på hvert eneste gasspådrag til bilen endelig forsvant utenfor hørevidde etter en fem minutters tid.

Raskere enn deg

Du rekker aldri å kjede deg eller bli ukonsentrert når du lar kreftene spinne fritt. Den aktive, elektroniske M differensialen skal i teorien fordele kraften perfekt mellom bakhjulene. Så lenge det er grep nok, ja. Ikke så ofte på min tur, for hekken lever konstant når du gir mye gass. Du kjenner dekkenes kamp mot underlaget og kan aldri hodeløst klinke til gassen som i en firehjulsdreven bil. Det holder på oppmerksomheten minst like godt som å sitte på spikermatte.

Ute på veien kjennes bilen hårreisende rask ut. Vi drar innom testbanen, og hekter måleutstyret på BMW M2 Coupé. Konklusjon: Den ER hårreisende rask. Selv om asfalten der vi tester ikke er ideell for 0–100 km/t-tider, klarer bilen spurten på 4,6 sekunder mot fabrikkstallene på 4,3 sekunder.

Men mest av alt er den en kanonkule i mellomakselerasjon og forbikjøring. Ikke mange tiendedelene etter den nye Porsche 911 Carrera 4S vi nylig kåret til “raskeste noensinne” i våre målinger.

I trygg forvissning om at bilen ikke bare er rask i ren spurt, men også kverker det meste om du bruker 4. eller 5. gir, gyver vi løs på et nytt parti svingete asfalt. Styringen er følsom, grepet i de supersportslige Michelin-dekkene dramatisk når temperaturene i underlag og gummi minner om sommer.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Kriblende følelse

Etter hvert som kilometerne ruller på, kommer også den nødvendige erfaringen med å velge gir, samt tolke signalene gasspådraget sender gjennom bakhjulene og inn i ryggmargen. En god inngang til svingen, fulgt opp med riktig dose høyrelabb gir en herlig, kriblende følelse.

Bilen strammer opp svingbuen og bakhjulene slipper seg et par centimeter ut. Ikke i en sladd, det overlater vi til Ken Block. Men en nydelig liten drift, en som gir deg følelsen av å ha temmet villskapen, om ikke for alltid, så i alle fall for et lite øyeblikk med rattmagi.

Akkurat som Klytsjko har M2 Coupé en vennlig side. Helt til neste gang du trår over streken.

Artikkelen ble publisert først gang i Vi Menn Bil 20016

Bilen ser ganske vanlig ut. Innsiden skjuler noe av det råeste vi har sett

Dette er den råeste BMW-en vi noensinne har kjørt.

50 år: Dette er BMW M-milepælene

Siden oppstarten for 50 år siden har BMWs M-avdeling sørget for svært mange minneverdige biler. Her er 10 M-modeller som skiller seg ut, noe av dem svært sjeldne.