Den deiligste ladebilen
Skal du ha bil med ledning, blir det knapt bedre enn dette. Årsaken finner du under panseret.

Det er noe med BMW og motorer. Bare navnet i seg selv forplikter: «Bayerische Motoren Werke» skaper forventninger om at noe helt spesielt lurer under panseret.
Mer enn noe annet definerer rekkesekseren den særegne karakteren vi forventer av en BMW. Ja, det har selvsagt vært sprek firer, bjørnesterk V8 og elegant V12 på programmet, uten at det har klart å bryte forbindelsen mellom det blåhvite merket og rekkesekseren.
BMW brukte rekkesekser før andre verdenskrig, men den moderne historien startet i 1968. Derfra har rekkesekseren alltid vært med, og i motsetning til andre produsenter aldri vært byttet ut med V6.
På 1970-tallet var den norske bilparken en ganske broket sammensetning av svært ordinære biler. De første BMW-modellene med store eksosrør, eksotisk lydbilde og betegnelser som 3,0 S eller 3,0 CSi førte til rene oppløpene i gata blant bilinteresserte gutter.

Ikke rart at noe av det første jeg gjorde som fersk motorjournalist i 1980, var å løpe til BMW Norge med en haug av gode unnskyldninger for å låne en 635 CSi og litt senere en M535i. I dag tror jeg det er vanskelig å skjønne den enorme forskjellen mellom min gamle VW Polo, og BMW-ene med 3,5-liters rekkesekser og 218 hester. Og aller best festet den umiskjennelige klangen fra motoren seg i hukommelsen.

Kjernen er den samme
Vi spoler raskt fire tiår fremover, og bak rattet på BMW 545e xDrive er det ikke vanskelig å vekke gode minner til liv. Selvsagt er teknologispranget voldsomt, men i bunnen ligger fortsatt den unike opplevelsen bare en rekkesekser kan gi. Nå er det tre liter, turbo, 286 hk og 450 Nm – pluss kreftene fra en elmotor. Til sammen blir det imponerende 394 hk og 600 Nm.
Men aller mest bruker jeg testturen til å lytte. For med den farten elektrifiseringen av nybilsalget har her i Norge, må man virkelig passe på å nyte anledningen til å kjøre en legendarisk forbrenningsmotor. Det er ikke godt å vite når det blir den siste.
For BMW representerer overgangen til elbil en utfordring. Der den tekniske ekspertisen rundt unike motoregenskaper har vært et stort merkefortrinn, forsvinner det meste av den opplevelsen med elmotorer. De høres og oppfører seg temmelig likt, enten det står BMW eller Nissan på bilen.

Flere muligheter
Jeg kan gjenta meg til det kjedsommelige, men en godt utført ladehybrid er en fantastisk drivlinje. Den blir ikke dårligere av at elmotoren på 80 kW samarbeider med en av de aller beste bensinmotorene som er å oppdrive. Du finner tilsvarende kombinasjon i 7-serie og i X5, men sistnevnte har et vesentlig større batteri – 22 mot 11 kW. 5-serie kan du i tillegg også få som ladehybrid i 530e, men da er sekseren byttet bort mot en firer.
Rent fornuftsmessig er det lite å utsette på 530e. Den er mer enn kvikk nok, og snaut 100 000 kroner rimeligere. Lar du entusiasten i deg stå for argumentasjonen, er likevel følelsen i 545e verdt hver eneste krone. Det eneste minuset er at BMW foreløpig ikke har hostet opp noen Touringversjon av 545e.


Passer perfekt
Vil du ha det beste av BMW-egenskaper med denne drivlinjen er 5-serie det perfekte valget. Her faller de ulike bitene av BMW-magien på plass. I sin nyeste
versjon har den fått mer prestisje, kvalitet og komfort – uten at det har gått nevneverdig utover den BMW-typiske evnen til å krympe straks den får snusen av en sving.
Enten du lener deg tilbake på motorvei med alle knappene i komfortmodus, eller du retter opp seteryggen og har det gøy med sportsinnstilling og spennende veier – 545e xDrive har egenskaper i toppklasse. Og motoren gjør opplevelsen komplett. Den behersker hele spekteret – fra smidig, sterk og umerkelig ved rolig kjøring, til et hestespark i ryggen når pedalen går i bunn.
545e xDrive flytter seg som om den har M-emblem, med 0–100 km/t på fem sekunder i vår testmåling, og lynrask forbikjøringsakselerasjon: 2,5 sekunder fra 60–100 km/t er i klasse med selv raske elbiler. Men de mangler den deilige klangen fra en rekkesekser.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2021