Test: BMW 520d xDrive Touring mot Opel Insignia 2,0 Turbo D Sports Tourer

På papiret er langt mer likt enn det som skiller. De to nye stasjonsvognene fra Opel og BMW er så å si fem meter lange. Begge testbilene har gode dieselmotorer og moderne automatkasser med åtte trinn. Dessuten har de lassevis med utstyr. Det finnes knapt nok mer å krysse av for.

Men så, nederst på utstyrslistene, kommer et punkt der en bil fra et folkelig merke og en såkalt statusbil skiller lag: Prisen.

Alt inkludert koster Opel Insignia 2,0 Turbo D aut. Grand Tourer 590.300 kroner. BMW 520d xDrive 877.700 kroner (uten xDrive er 520d 53.000 kroner billigere).

287.400 kroner i forskjell, altså, og på toppen av det hele virker dieselutgaven av Opelen ganske dyr sammenlignet med den antatte bestselgeren med bensinmotor og 165 hk. Den koster hele 114.000 kroner mindre enn dieselbilen.

Hvor finner vi forskjellene, og hvordan merkes det når vi bruker bilene?

Opels steg opp

Innvendig er det noen steder mer plass i Opelen enn i BMW-en. Bagasjerommet er lengre, og baksetet er litt bredere. Benplassen i Insignia er på nivå med Skoda Superb og dermed best i klassen. Dette er en typisk forskjell – såkalte premiumbiler er sjelden best på plass.

Opel har jobbet hardt i flere år for å rette opp et kjedelig image. Den nye Insigniaen tar dette enda et steg videre. Innvendig er kunststoffene godt polstret, og skinnet ser like pent ut som i BMW-en. Pekeskjermen er ganske stor. Det er ingenting som knirker. Dette er et bilbygg i den moderne tyske tradisjonen.

Utstyrsflommen vil i grunnen ingen ende ta. Tenk på en ting en dekadent luksusbil kom med for noen få år siden – da til priser helt hinsides – og sjansen er stor for at Insignia har det.

Det finnes en liten elmotor for de fleste justeringer, inkludert en som masserer ryggen din. Lyktene har såkalt matrixlys som blender ned fjernlyset akkurat der bilen foran og den møtende bilen er, og som ellers lyser for fullt. Soltaket er eviglangt. Sikkerhetspakken er komplett.

Punkt for punkt har Opelen faktisk vel så mye utstyr som BMW-en, tross prisforskjellen. Bare Insignia varsler om fotgjengere i veikanten og for biler som kommer fra siden når du rygger.

BMW-en mangler dessuten adaptiv cruisekontroll og har ikke setemassasje eller kjøling i baken (men du får alt dette om du betaler masse mer).

Insignia er et utmerket eksempel på at folkelige biler ikke lenger står tilbake for statusbiler når det gjelder utstyrstilbud.

Er det like bra?

Kvantitet er ikke det samme som kvalitet, det vet alle som har kjøpt for billig dopapir (uten sammenligning for øvrig). I enkelte folkelige biler vi har testet, har masse utstyr slett ikke gitt oss en påkostet følelse. Ettermontert preg, vanskelig betjening eller middels funksjon har vært passende stikkord.

I Insignia virker utstyret slik det skal, det er godt integrert og betjeningen er enkel.

Men det er heller ikke vanskelig å finne forskjeller.

BMW har åpenbart lagt langt mer penger og arbeid i dashbordskjermen, som er blitt en moderne bils mest sentrale objekt. Den er betydelig bredere, og alle bilder er penere. Opels kartbilde ser gammeldags ut, i en splitter ny bil.

«Connectivity» er ordet bilfabrikker dytter frem for tida. Det handler om tilknytning til det store internettet og til fabrikkenes sentraler.

For få år siden lo vi av hvor dårlig connectivityen virket i en BMW X5, selv om den kostet en formue. Men ting skjer fort nå. I den nye 5-serien ikke bare virker det, det er enkelt, raskt og intuitivt.

Her finnes til og med en concierge-tjeneste som kan bestille hotellrom og anbefale restauranter for deg.

Opels OnStar-tjeneste er ikke helt der, men et trykk på en tast gir deg også her assistanse fra et callsenter. Vet du for eksempel navnet på hotellet ditt, men mangler adressen, kan OnStar sende ruta rett til navianlegget.

En god del av det som er innebygd i BMW-systemet, kan du få ved å speile mobilen din på skjermen. (Android-utgaven er ikke frigitt i Norge.)

Det er flere forskjeller. Hver for seg ikke så store, men det gjør noe med helheten. BMW-interiøret har preg av edelt møbel, der alt som skal være mykt, er ekstra mykt, og alt som skal være solid, er ekstra solid. Den følelsen gir ikke Insignia.

Kjøreforskjeller

Dette kan i stor grad overføres til kjøreopplevelsen også. Insignia kjennes kvikkere og lettere enn BMW-en, og tross færre hestekrefter er den raskere (se tabell).

Den har kjøremodusvalg per tastetrykk som kan bidra til smidig nok fjæring på ujevn vei selv med 20-tommershjul. I elgtesten slenger den uventet mye med hekken, men er ikke skummel.

Det virkelig svake punktet er hjulstøyen fra testbilens 20-tommere. Det er altfor mye av den, ikke bare på den groveste asfalten. Støybildet er hardt og gnagende.

5-serie kjennes hele tida tyngre, særlig ved kvikke retningsendringer, men er velbalansert og svært kapabel. Tøyer du grensene for veigrepet til denne bilen, kjører du virkelig altfor fort.

Den store forskjellen er likevel det vi enklest kan beskrive som graden av velbehag. Også BMW-en ruller på 20-tommere, men her er det storslagen fred og ro uansett underlag. Ikke minst er det mye mindre hjulstøy.

Insignia er bra, den, men det er alltid mye deiligere å kjøre BMW-bamsen.

Dermed er spørsmålet: Hvor mye er velbehaget verdt for deg?