Test: Skoda Octavia 2,0 TDI 4x4 DSG
Super-Skoda
Bilen gjør det enkelt å trille terningen til seks.
Skoda Octavia har fått en facelift. I testbilens versjon handler det om en ekte oppgradering, der det ikke bare er nye lykter og litt pynt som har kommet til, men reell forbedring. Nå får du nemlig tolitersdieselen med 150 hk med firehjulsdrift og sjutrinns DSG-automat. Før var det bare den dyreste og mest motorsterke dieselversjonen (184 hk) du fikk med både 4x4 og automatgir, og da med seks trinn i DSG-kassa (noe 184-hesteren fortsatt vil ha).
Det ekstra girtrinnet utgjør en merkbar og målbar forskjell. Med tettere utveksling velger automaten nå tilsynelatende alltid rett - den virker like fint som automatkasser i langt dyrere statusbiler. Sekstrinns-DSG-en gjorde innimellom noen rufsete rykk nede i tredjegiret i visse situasjoner.
DSG-oppgraderingen kommer forbruket til gode også. 0,53 l/mil brukte vi i testløypa vår, mot 0,61 l/mil med sekstrinnskassa (rett nok i den litt løftede Scout-versjonen). Bare så vidt over halvliteren på mila er det laveste forbruket vi har notert for en fullverdig familiebil med 4x4 og automat. Fra før vet vi at Haldex-koblingen gir upåklagelig firehjulsdrift på vinterføre.
Like bra som VW
Pluss og minus
Pluss
Plass, kjøreopplevelse, motor/gir-harmoni, lavt forbruk, firehjulsdrift og masse utstyr til god pris.
Minus
Diesel, men bensinalternativ finnes (1,8 TSI med 6-trinns DSG)
Det pleide å være sånn at man akkurat kunne merke at noe ved en Skoda var hakket enklere eller billigere enn i en tilsvarende VW-modell. I den oppfriskede Octaviaen er det ikke mulig å oppdage en slik forskjell. Den føles velbygd og kan fås med akkurat det samme utstyret som en Golf stasjonsvogn (med ytterst få unntak). Forskjellen ligger i at du, etter vår mening, får mer bil for samme pengesum med Octavia.
Innvendig har den fått en ny skjerm som er forbilledlig i sin lettbrukthet. Testbilen har også full pakke med moderne sikkerhetsutstyr. I L&K-utgave, den øverste utstyrsserien, følger svært mye med i prisen. Den får du fra rundt 400 000 kroner, og seter i alcantara/delskinn og et digert soltak er eksempler på ting som er med på å heve inntrykket. Du kan trekke fra en god bunke tusenlapper om du greier deg med utstyrsgruppa Style, men du skal ikke ha mye ekstrautstyr med Style før L&K blir et bedre valg.
Harmoni
Skallet er det samme som før, så Octavia er fortsatt en bil med veldig god plass i forhold til ytre mål. Bagasjerommet er regelrett imponerende, og det er faktisk plass til reservedekk under gulvet.
Like mye imponerer harmonien i kjøringen. Den har ikke übersportslig understellsoppsett eller overdrevent skarp styring, men alt passer i det vi gjerne tenker på som en norgespakke: Smidig og presist ruller den over all vår brukne asfalt og alle våre telehiv. Kjørefølelsen ligger nærmere kompaktbil enn stor familiestasjonsvogn.
Når sant skal sies, trivdes vi bedre i Octavia enn i en samling premium-stasjonsvogner til dobbel pris som vi kjørte i samme periode.