test: audi s5
10 år og like spreke
Den nye Audi S5 er blitt en fabelaktig GT-bil. Men på et område tar forgjengeren innersvingen på nykommeren.
Det er ikke vanskelig å drømme seg tilbake til våren 2007. Det er bare å mane frem minnene fra tur en med en Audi S5 Coupé 4,2. Da Audis nye sportscoupé så dagens lys for ti år siden, var ikke bilverden helt som i dag, der nye produksjonsmetoder gjør det mulig å spytte ut en hel rekke karosserivarianter på samme tekniske basis.
Derfor var en coupémodell fortsatt noe mer eksotisk, med forventninger om sportslighet og luksus på et annet nivå enn det du kunne regne med i tilsvarende sedan- eller stasjonsvognsutgaver. Det lå et ekstra spenningsmoment i S5 og A5. Teknikken var i utgangspunktet lik den nye Audi A4, men coupeen ble lansert et år før de vanlige utgavene. Dermed ga den et sterkt signal om hva man kunne vente seg av Audis familiefavoritt.
Et minne festet seg spesielt godt: Kombinasjonen av en sterk, turtallsvillig V8-motor – kombinert med sekstrinns, manuell girkasse. For ti år siden hadde automatgir overtatt mye av markedet selv for sportslige biler, så kombinasjonen ga allerede da nostalgiske vibrasjoner og muligheter til å utnytte motoren maksimalt.
På svingete veier var det en nytelse å la motoren jobbe i mellomregistret, rulle vinduet et hakk ned og lytte til den tenoraktige V8-klangen mens et solid dreiemoment ga tilstrekkelig drag ut av svingene. Eller gå bananas, gire ned og la motoren spinne mot 7000 o/m. Lydbildet endret karakter, ble spissere, sintere og mindre USA-buldrende. Det var noen mil for minneboken, den vårdagen i 2007.
Forbløffende spisskompetanse
Vi spoler ti år frem. Jeg sitter bak rattet på den nye Audi S5 Coupé, på vei til stevnemøtet med den gamle. Forventningene er ikke spent like høyt denne gangen, kanskje fordi rekkefølgen er snudd på hodet. A4 er lansert i alle versjoner og året 2016 har vært brukt til å kjøre ulike varianter av den. Mye i S5 er derfor kjent materie, men det er lille ekstra er på plass. Både linjeføring og motor sender pulsen ut av hvilemodus.
De siste dagene har jeg tilbakelagt drøyt 70 mil med denne bilen. Nok til å lære meg å sette pris på spisskompetansen: En forbløffende kombinasjon av sportslighet og komfort. Du får lyst til å fylle opp tanken, sette deg inn og bruke det neste døgnet på å kose deg gjennom Europa med Middelhavet i siktet. En Grand Tourer, en kontinentkrysser av den gamle skolen.
Langturskapasiteten starter med en perfekt sittestilling og nydelige sportsseter. Og fortsetter med den treliters turboladete V6-motoren. 354 hk er en del av historien, 500 Nm mellom 1370–4500 o/m en annen. Åttetrinns automat eneste alternativ, men 10 års teknisk utvikling og manuelle sjaltemuligheter gjør at du sjelden savner girspak. En umiddelbar og tilsynelatende evigvarende kraftstrøm gjør kjøreopplevelsen både eksplosiv og ubesværet.
Slik det hører med en i dyr Audi, gjør du deg selv en tjeneste ved å gjøre den enda litt dyrere. Vår bil har for eksempel dynamisk styring (13 270,-), sportsdifferensial (14 860,-) demperregulering (11 040,-) og LED-matrix lys (5 900,-). Sistnevnte lyser opp i mørket og rundt annen trafikk på magisk vis. Totalt er utstyrspakken på nesten 220 000 kroner, men så dypt behøver du ikke grave for å få en godt utstyrt S5.
Særlig demperreguleringen skiller effektivt mellom de gangene du vil gli bedagelig rundt og når ønsket om å utnytte bilens sportslige potensial melder seg. Med snøføre under hjulene kommer også sportsdifferensialen til sin rett. Et trykk på ESP-knappen gjør stabilitetskontroll og antispinn mer frisinnet med grensesettingen. Det tillater en passe dose drifting, godt hjulpet av solid grep på bakhjulene ut av svingene.
Drive select er standard, her kan du i tillegg til en hel masse annet også justere lydkulissene. Skalaen går fra godt hørbar til direkte uforskammet. Sistnevnte gir full valuta for det en turboladet V6 kan by på: Det buldrer, braker, vræler og smeller. Ikke for de sjenerte blant oss, men du verden så moro når du tar turen utenfor folkeskikken.
Gamle kunster
Garasjeporten glir opp, og den gamle S5 formelig strekker seg på hjulene etter vinterdvalen. Et lite støvlag på den svarte lakken, gjør inntrykket mer dempet enn ferskingen som bruser i sin tangorød metallic. Der de står ved siden av hverandre er det ikke vanskelig å se at evolusjon har vært designmantraet for den nye. Proporsjoner, linjer og detaljer er forbløffende like. Samtidig klarer nykommeren å se moderne ut.
Med drøyt 30 000 kilometer på telleren er 2007-modellen forsiktig brukt for å si det mildt, og det tar ikke mange kilometerne før en nesten nybilaktig følelse melder seg. Siden bilen snart skal bli museumsgjenstand i Møllergruppens bilsamling, er jeg litt mer forsiktig med å utforske grensene enn med testbilen for 10 år siden. Likevel er det lett å kjenne seg igjen og enkelt å merke forskjellen mellom ny og gammel. Den nye har et større spenn i egenskapene, mer komfort, mer sportslighet i hver sin ende.
Likevel virker ikke 2007-modellen gammel. Den føles tyngre, mer satt i bevegelsene men fortsatt stødig når jeg presser på gjennom et par svinger. Jeg vipper girspaken ned fra 6. til 4. gir. Kjenner den solide V8-responsen, motor- og eksoslyden blir hardere. Ned et par hakk til, sidevinduet på gløtt. Full rulle. Turtelleren spinner lykkelig i retning av rødmerkingen, lydbildet går fra potent til ryggmargskriblende og trykket i ryggen tyder ikke på noe sterkt behov for stillestående pensjonisttilværelse. I stedet formelig roper bilen etter veien og den lange reisen.
Jeg sitter stille noen minutter før jeg må gå den tunge veien tilbake med nøklene. Fomler litt med mobiltelefonen, åpner Google Maps. Cannes? 2519 km, 26 timer. A7 mellom Würzburg-Lindau, San Bernadino-passet, Autostrada dei Fiori ... oooohh, kjenn på det kjøresuget, da.
Jeg mønstrer det jeg har av viljestyrke, går ut og låser døren bak meg. En annen gang, i et annet liv – både for meg og bilen. Kikker over mot den nye – bedre og raskere der den står. Men en ting kan den ikke ta deg på, min gamle venn S5: Lyden av en klassisk V8-motor i full strekk.
Denne saken ble første gang publisert 10/09 2017, og sist oppdatert 12/11 2020.