Mye artigere enn hybrid
Men like miljøvennlig. Derfor skal du kjøpe Mini.
Verden skal visstnok flomme over av nye og miljøvennlige kjøretøy, om vi skal tro rapportene fra årets første bilutstillinger. Men når vi forsøker å få fatt i et av de nye forbruksvidundrene, viser det seg helt urealistisk. De er langt unna våre breddegrader i den aktuelle testperioden fra slutten av januar til midten av mars.
Dermed må nærmere forbruksgransking av Toyota Prius, den nye VW Golf BlueMotion og Honda Insight utsettes til nærmere sommeren. I mellomtiden blir det å lete blant de få etablerte sparealternativene som finnes på markedet, for å finne svaret på hvor vondt det kan gjøre å kjøre billig.
Gjennom snødrivene
Valget faller til slutt på Mini Clubman med 1,6-liters dieselmotor. Årsakene er flere; ikke minst at den med et CO2-utslipp på 109 g/km og normforbruk på 0,42 l/mil kan dokumentere et sparepotensial utenom det vanlige. I tillegg er den såpass liten og særegen at vi skal få satt vår egen tese på prøve: Man trenger ikke alt man drasser med seg, bare fordi bilen er stor nok til å få det med.
Norsk vinter er ikke det beste utgangspunktet for en bilmodell å vise sitt beste sparepotensial. Særlig ikke når vinteren er av 2009-kaliber, der værgudene er i sitt mest gavmilde hjørne med snøfall og minusgrader.
Men Mini Clubman D kjemper seg tappert gjennom snødrivene allerede på sin første tur i redaksjonens tjeneste. Den går til Göteborg på båtutstilling, og det er tre skeptiske herrer som drar fotoutstyr, PC-vesker og personlig bagasje i retning av Minien.
Clubman er riktignok 394 cm lang, men også 142 cm lav og har et 260 liter trangt bagasjerom - alt ifølge papirene. Papirer er en ting, praksis noe annet, har livet lært oss. Og ved hjelp av alle pakketriksene 19 års farskap kan frambringe, samt en upåklagelig dyttedugnad til slutt, går hele sulamitten inn.
Det blir ikke siste gang at Mini-plassen spiller oss et lite puss i positiv forstand.
Her er våre andre langtester:
Bøy og tøy
Den største utfordringen med Mini Clubman som familiebil, er ikke nødvendigvis plassen i seg selv. Det er faktisk mulig å sitte to voksne i baksetet, og småbarnsforeldrene blant oss har tappert plassert sine små i barneseter og -puter. Det er adkomsten som bokstavelig talt er hinderet.
De lange fordørene er upraktiske på trange plasser, og den lille hjelpedøren på høyre side er ikke noe dugelig alternativ til ordentlige bakdører. Men her har designavdelingen vunnet slaget mot praktikerne, og dermed blir det mye bøy, tøy, lange armer og trange steg for den som vil utnytte Mini-plassen for det den er verdt.
Om bord i en liten bil blir det tettere og mer intimt enn ellers. I Mini understrekes det av lange, lave vinduer og en smal, buet frontrute. Det er en smakssak, skal vi tolke signalene fra de 8-10 sjåførene som har vært bak rattet. Noe ikke sittekomforten i forsetene er. Den er et av de mest fellende argumentene mot Mini som langtursbil, med spesielt dårlig lårstøtte og polstring i nedre delen av ryggen.
Når det kommer til kjøreopplevelse og -egenskaper, er det ikke noe smått over Mini Clubman. Motorveicruising i 130 (nei, det var ikke i Norge) går like fint som inspirert jaging på en svinget bakvei. Eller den behagelige følelsen av å smette inn på en parkeringsplass som ikke hadde vært stor nok til familiebilen som står hjemme i garasjen.
Vi vet at Mini Clubman er en av de mest velkjørende og sportslige småbilene på markedet. Den er direkte og svarer umiddelbart og kontant på rattet. Men at den har et såpass finavstemt understell at også komforten tas vare på, selv på ruglete issvuller, var en aldri så liten nyhet. Det samme gjelder et relativt pent støybilde og en motor som aldri blir påtrengende, liten bil og dieselmotor til tross.
Ikke helt etter spareplanen
1,6-liter'n på 110 hk og 240 Nm ved 1750 o/m er en allbruksmotor som finnes bl.a. i Volvo V50 og Ford Focus. I Mini loves du med denne motoren forbrukstall som vi i praksis aldri var i nærheten av. Verken i vår 35 mils forbrukssløyfe, eller de øvrige langtestkilometerne.
0,49 sier normtallene at Mini skal bruke i byen. Men vår bytest viste at det går 0,69 l/mil gjennom dieseldysene. Da skal vi imidlertid nevne at stopp-start-funksjonen ikke virker ved lave temperaturer. Med mellom +2 og +3 grader på temperaturmåleren da vi kjørte byrunden i vår testrute, fikk vi ingen hjelp fra denne. Vår erfaring er at det må være over +6 grader før stopp-start fungerer.
Se også:
EU-miksen tilsier at 0,41 l/mil skal være det forventede Mini Clubman-forbruket. Men i praksis var det bare to ganger vi så det i forbrukssammenheng magiske 4-tallet. En gang på langtur i Gudbrandsdalen, og i det andre tilfellet rundt forbruksløypa, der Mini klokker inn på 0,49 l/mil.
Totalt sett er snittforbruket på respektable 0,54 l/mil gjennom 7000 tidvis tunge og kalde vinterkilometer. Går du inn her og ser på forbruket til alle våre testbiler som er kjørt gjennom testruten, vil du oppdage at det bare er to som ligger bedre an enn Mini, nemlig BMW 118d og Audi A3 1,9 TDIe.
Det er med andre ord liten grunn til å betvile at Mini Clubman er en av de mest sparsommelige bilene når det gjelder praktisk forbruk, men forbrukstallene man blir lovet gjennom normforbruket, er av det optimistiske slaget.
Konklusjon
Så: Døde vi av kjedsomhet? Fikk vi krampe i sparefoten? Måtte vi sette igjen kone og barn? Kjørte vi 7000 km uten en rykning i munnviken?
Først og fremst er Mini Clubman D det Mini alltid har vært; en usedvanlig velkjørende og underholdende småbil. Bilen har vært kjørt normalt og på den minst forbruksgunstige tiden av året. Likevel hadde vi nok på grunnlag av optimistiske normtall forventet et enda lavere forbruk enn vårt snitt på 0,54 l/mil.
Det ville være drøyt å hevde at Mini Clubman er en familiebil, men selv med transportoppdrag vi normalt ville ha trodd at krevde en større bil, har vi med smart pakking og planlegging bevist at du ikke nødvendigvis behøver å kjøre rundt i en så svær bil at du kun fyller den to-tre ganger i året. Men først og fremst: Mini Clubman D er sparing med et smil.
Her er våre andre langtester: