Adaptiv cruisekontroll (ACC)
- Teknologien kan utløse uønskede hendelser
Norske veier kan gi spesielle problemer med cruise control, ifølge Sintef.
Da adaptiv cruise kontroll ble lansert for noen år siden, ble det sett på som et første, lite trinn mot selvkjørende biler. Nå kunne en bil følge bilen foran med passe avstand, uten at sjåføren måtte gi gass og bremse.
Adaptiv cruisekontroll kan også kalles farts- og avstandsholder, og ofte blir det forkortet til ACC. I dag er dette noe man kan få på stadig flere nye biler.
Det er ikke lenger forbeholdt fryktelig dyre luksusbiler, men kan fås også i relativt rimelige kompaktbiler for ganske få tusenlapper ekstra (prisene varierer kraftig mellom ulike merker og modeller).
- Magisk og skummelt
- Den første gangen jeg prøvde et slikt system, var det magisk og skummelt på en gang. Tanken på å overlate noe av kontrollen til teknologien var fremmed, sier fagredaktør Terje Bjørnsen i Vi Menn Bil Top Gear.
Han har testet biler siden tidlig på 1980-tallet.
Nå har forskningsinstitusjonen Sintef Teknologi og samfunn lagd en rapport om adaptiv cruisekontroll på oppdrag fra Statens vegvesen.
I rapporten blir det påpekt at teknologien «kan utløse enkelte typer uønskede hendelser».
Én type uønsket hendelse oppstår når den adaptive cruisekontrollen mister kontakten med bilen foran.
Sintef beskriver at det kan være spesielt problematisk i Norge, fordi veiene våre slett ikke alltid går flatt rett framover.
– Det som kan skje da, er at bilen begynner å akselerere akkurat da det er minst ønskelig, som i en sving eller rett før en bakketopp, sier Bjørnsen.
Bremser for lite – og for mye
Mange deltakere i undersøkelsen har dessuten svart at de har opplevd å måtte gripe inn og bremse fordi systemet ikke har reagert raskt nok. Noen har pekt på at man ikke skal stole på systemet i rundkjøringer.
– I tillegg til dette har jeg flere ganger opplevd at adaptiv cruisekontroll har bremset bilen uforholdsmessig mye bak en bil som er i ferd med å svinge av fra veien – systemet har trodd at bilen foran var i ferd med å stoppe opp. Det som er potensielt farlig med det, er at sjåfører bakover i køen har oppfattet at det her handler om en bil som skal svinge av, og derfor på langt nær bremser like mye ned som ACC-systemet, sier Bjørnsen.
Ikke flere ulykker
Hovedkonklusjonen i undersøkelsen er at adaptiv cruisekontroll tross noen svakheter ikke ser ut til å redusere trafikksikkerheten. Studien har ikke funnet noe som tyder på at ACC har vært en direkte årsak til ulykker.
Forskerne har heller ikke funnet noe som indikerer at norske vinterforhold øker risikoen ved å bruke adaptiv cruisekontroll. Moderne systemer sier tydelig ifra hvis de blir satt ut av spill av for eksempel snøfokk, og da må sjåføren kjøre bilen på vanlig måte.
Rapporten beskriver at sjåførene ser ut til å lære seg svakhetene ved adaptiv cruisekontroll fort, og dermed kan de kompensere når det trengs.
– Systemene for adaptiv cruisekontroll er blitt bedre for hver nye modellgenerasjon. Mens de første kunne være brå og litt for uforutsigbare i sine handlinger, nærmer vi oss nå et nivå der en kan si at adaptiv cruisekontroll faktisk er det første steget mot selvkjørende biler. Vi ser også at ACC «pares» med systemer for filholding der bilen automatisk styres, og da har teknologien tatt enda et trinn, sier Bjørnsen.
Vi Menn Bil Top Gear har tidligere prøvd å kjøre en Mercedes C-klasse gjennom en storby nesten uten å bruke pedalene eller holde i rattet.
Sintef-forskerne mener at det er viktig at de som kjøper bil med ACC får informasjon om svakhetene ved systemet. De mener dessuten at det bør vurderes hvordan ACC og andre førerstøttesystemer skal behandles i føreropplæringen.
Denne saken ble første gang publisert 13/02 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.