Sprint-mesterskap

Ketchupeffekten er påtagelig i første halvår av 2020. Bilene vi har ventet på så lenge dukker nå opp i samme tempoet som løvetann på en nysådd plen. To av de mest ettertraktede kommer fra BMW og Opel, i sistnevnte tilfellet egentlig fra hele PSA-konsernet. Her blir rene søskenflokken med tvillingmodeller fra blant annet Peugeot og DS.

Når det gjelder BMW X1 er det virkelig på tide at vi får en ladbar utgave. Dagens BMW X1 er på ingen måte noen yngling lenger, den ble lansert på bilutstillingen i Frankfurt høsten 2015. Forgjengeren var av helt naturlige årsaker en svært populær modell her i Norge. En fin crossover, en mellomting av 3-serie og X3, med permanent firehjulsdrift og relativt hyggelige priser. Da nye BMW X1 kom for snart 5 år siden var det på konsernets nye forhjulsdrevne plattform med Haldex-basert firehjulsdrift, noe vi i løpet av de første testene syntes fungerte helt fint.

Litt verre for populariteten her i Norge var at X1 manglet en ladbar utgave. Og mange klødde seg nok i hodet da den teknisk relativt like flerbruksbilen 2-serie Active Tourer kom som ladbar hybrid høsten 2016, mens løsningen ikke fant veien i den antatt mer attraktive SUV/crossover-modellen X1.

Tar igjen det tapte

I forbindelse med faceliften av X1 er den modellproblematikken historie. I X1 xDrive 25e finner du en drivlinje med 1,5-liters, tresylindret bensinturbo på 125 hk og 220 Nm, samt elmotor med 95 hk og 165 Nm. Det gir en systemytelse på 162 kW/220 hk og dreiemoment på 385 Nm. Brutto batterikapasitet er på 10 kWh, mens elmotoren driver bakhjulene og dermed står for firehjulsdriften.

Hos Opel har det vært noen ordentlige turbulente år etter at General Motors solgte den tradisjonsrike tyske folkebilprodusenten til det franske PSA-konsernet i 2017. Da var det heller ingen stor overraskelse at Opel her i Norge ble innlemmet i Bertel O. Steen-gruppen, som allerede representerer Citroën, Peugeot og DS. Ei heller at modellutvalget fra Opel inneholder stadig flere versjoner av nye PSA-modeller. I år mest tydelig gjennom Corsa-e og vår testbil; Grandland X Hybrid 4. Begge som nevnt avleggere av andre modeller fra PSA-gruppen, for Grandlands tilfelle handler det om DS 7 Crossback og Peugeot 3008.

Når Opel og gjengen bestemmer seg for å rulle inn sammen med flodbølgen av andre nye lade-SUV-er og crossovere, skjer det jammen med et smell. Her er det en drivlinje full av krutt, i alle fall sett i forhold det snille familiebilformatet i Grandland X.

Her får den firesylindrede bensinturboen på 1,6-liter, 200 hk og 300 Nm hjelp av to elmotorer. Den ene har 110 hk og drar med på forhjulene. Den andre tar seg av bakhjulene og sørger for firehjulsdriften – her er ytelsen 113 hk. Det gir en solid systemytelse på 221 kW/300 hk og 520 Nm. Bare sånn for perspektivets skyld: For noen år siden var det noe du kunne forvente av en treliters sekser i en stor SUV eller luksusbil.

Går som et børseskudd

Vi tar begge bilene med på vårt lukkede testområde for virkelig å kjenne hva de kan. Opel oppgir 0–100 km/t på 6,1 sekunder, og det tar ikke lang tid før testutstyret tikker ut resultater i samme område. Bilen er utstyrt med ulike kjøreprogram, både i den normale hybridinnstillingen og 4WD-innstilling matcher bilen fabrikkens opplysninger.

Men vi må selvsagt også prøve oss med sportsinnstilling. Da tar Grandland X ekstra sats og gjør kort prosess med 0-100-spurt på 5,5 sekunder. G-kreftene klistrer deg til stolryggen og bilen bykser av gårde som en sportsbil. Jeg må ha meg en tur rundt bilen og kikke: Nei, akkurat som jeg trodde – det er ikke noe ved designen som tyder på at det gjemmer seg rendyrkede sportsbilytelser under et beskjedent ytre. 

Akselerasjonsorgien er like heftig i forbi­kjøringsområdene; 2,7 sekunder i sport og 3,1 sekunder i hybrid eller 4WD fra 60–100 km/t. Nå kjøper nok de færreste en Opel Grandland X for å pådra familien hyppige nakkeslengskader, men isolert sett er det jo morsomt å kjøre rundt i en vaskeekte ulv i fåreklær-bil. 

Fort nok

Det blåhvite BMW-merket i hekken og fronten er som regel synonymt med et sportslighets- og ytelsesovertak på de aller fleste konkurrentene. Men som du sikkert skjønner, på ytelser kommer X1 xDrive 25e til kort overfor Opel Grandland X. BMW X1 er ikke akkurat noen sportsbil rent utseendemessig, men den har likevel dette småsportslige draget som skiller den fra en beskjeden familiebil. 

Og selv om jeg sjelden har hørt noen klage over futten i en mellomstor bil med 220 hk og 385 Nm, er ytelsesmankoen såpass stor at du merker det hver gang du trykker hardt på gassen. På full blås klarer X1 xDrive 25e sin 0–100 km/t-øvelse på 6,6 sekunder, et lite knepp kjappere enn fabrikkens anslag på 6,9 sekunder. Også forbikjøringen fra 60–100 km/t hører med 3,6 sekunder til de raskeste ladehybridene. Men uansett hvordan du snur og vender på det – du ender opp med å se hekken på en Opel. 

Dette er uansett biler med bedre ytelser enn du trenger i det daglige. Og begge utmerker seg med de typiske plussegenskapene for ladehybrider: En kraftig og sømløs akselerasjon som minner mest om en dreiemomentsterk diesel. Her er det ikke mange unødvendige nedgiringer eller turteller som spinner mot rødmerkingen. 

Tar innersvingen

Men BMW lar ikke Opel få hvile på laurbær­ene. For hver meter du kjører, merker du det sportslige DNA-et i en fast, presis styring og kontante tilbakemeldinger fra hjulopphenget. Det kan selvsagt bli vel stramt på skarpe ujevnheter i lav fart, men for det meste virker komfortnivået i fjæringen tilstrekkelig. De kompetente veiegenskapene merker du best ved daglig kjøring som en trygg, stødig følelse – bilen svarer umiddelbart når du ber om det lille ekstra i veigrep. Og blir du inspirert på en trafikkstille landevei, kommer godfølelsen og smilet allerede etter de par første svingene. 

Det er ikke mye av den tyske Opel-følelsen igjen i Grandland X. Her har den franske finessen overtatt for litt kantete tyske folkebil-bevegelser. Det er ikke mange franske biler igjen med tidligere tiders divan-aktige understellsoppsett. Grandland X er heller ikke slik, men har fortsatt denne smidigheten som kjennetegner dagens beste understell fra PSA. Presisjonen og reaksjonen er ikke like direkte som i BMW, men vrir du et ekstra hakk på rattet når den første understyringstendensen melder seg, henger bilen ivrig på gjennom svingene. Dukker det opp noen ujevnheter underveis, viser Grandland X seg fra sin beste side og samler opp sakene uten noen urovekkende sidestepping.

Vi tipper dette blir et stort år for Volvo XC40

Med ladbar hybrid på plass hos forhandlerne og el-versjon i horisonten, blir 2020 trolig et stort år for den lille Volvo-SUV-en. 

Vi liker spesielt godt at bilene klarer å formidle morsomme og trygge egenskaper uten at produsentene har gått helt bananas i dekkbutikken. Her er det moderne dekkdimensjoner med moderat bredde, solid felgdiameter og passe lave dekksider. Det gir bedre drivstofføkonomi, mindre støy og likevel mer enn tilstrekkelig grep. På testbilene sitter det 225/45-19 på BMW og 215/55-19 på Opel. Om det bare har med dekktype (hakket mer sportslige i BMW) og dimensjon å gjøre vet vi ikke, men støynivået i motorveifart er merkbart lavere i Opel enn BMW. 

Akkurat familiestørrelse

Innvendig har begge bilene format av kompakt familiebil. Det betyr tilstrekkelig plass for fire, enten det er to voksne eller to barneseter i baksetet. I gamle dager var det stasjonsvogner som gjaldt for plasshungrige familier, og selv om det er litt ekstra høyde i disse crossovermodellene, kompenserer ikke det for manglende lengde. Begge kan leveres med tilhengerfeste, og tillatt taklast på 85 (Opel) og 75 kg (BMW) hjelper når bagasjerommet blir for smått. 

Rent praktisk er det ikke noe å utsette på førermiljøet i Opel. Men når du bytter fra bil til bil er det ikke vanskelig å avgjøre hvilken som kommer fra en prestisjeprodusent og hvilken som bærer folkebil-stempelet. Det går ikke bare på design, utforming og detaljer, men merkes aller best på den generelle kvalitetsfølelsen i alt og ett. 

Helt like

Den virkelige målestokken for en ladbar hybrid er elektrisk rekkevidde og drivstoff-­forbruk. Kanskje ikke like viktig for alle eiere, men i en større sammenheng må dette uansett stemme for at ladehybridene faktisk skal ha en fremtid. Mange vil fortsatt trenge miljøvennlige alternativ til rene elbiler. 

Det er nyanser mellom BMW og Opel på dette området, men de er så små at det blir flisespikkeri å legge for stor vekt på dem. Begge går omtrent like langt i forbruks- og rekkeviddetesten; 44 km for BMW og 43 for Opel. Førstnevnte er litt mer effektiv, siden batteriet har noe mindre kapasitet (10 mot 13,2 kWh brutto).

Totalforbruket havner rett under halvliteren per mil for begge: BMW bruker 0,48 l/mil, Opel 0,49 l/mil noe som selvsagt ligger godt innenfor feilmarginene i testen. Uavgjort, med andre ord. Og hvis noen husker fire-fem år tilbake i tid, omtrent det samme forbruket som kompaktbiler med liten dieselmotor klarte. Uten å være noe i nærheten av ytelsene, plassen eller egenskapene disse bilene kan by på.

Fremskritt, tror jeg det kalles.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 31 2020