Bilsvindel
Slik tas bilsvindlerne
Desperate, klønete eller organiserte. Slik avsløres bilsvindlerne.
Del på FacebookBil topper når det gjelder svindel innen skadeforsikring.
- Over 40 prosent av de avslørte sakene som gjelder skadeforsikring, dreier seg om svindel med bilforsikringen , sier Stine Neverdal, kommunikasjonssjef i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO).
Vanlige metoder er arrangerte branner og kollisjoner og fiktive tyverier. Et typisk eksempel er bilføreren som mangler forsikring. Han kolliderer og forsøker deretter å utvide eller tegne forsikring for å få skaden dekket.
I 2013 ble det avdekket 220 svik innen person/varebil. Det ble i snitt svindlet for 105 000 kroner per sak. Rundt 20 prosent av sviksakene var i tilknytning til arrangerte biltyverier, og i nesten 20 prosent av tilfellene er det påplusset en allerede oppstått skade
Fristende å dumpe dårlig bil
- Vi har hatt flere saker der biler i 10 000-kroners klassen meldes stjålet. Ofte er disse bilene ikke EU-godkjente, eieren får ikke solgt bilen og synes den er for dyr å reparere. Dermed er det fristende å dumpe bilen i fjorden og melde den stjålet, forteller Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige.
- De fleste tror nok bilen fordufter for godt, men erfaringer viser at kjøretøyet ofte kommer til overflaten igjen eller havner i fjæresteinene. Vi har sett tilfeller der bilen er blitt hengende fast i brygga den er forsøkt dumpet fra, forteller Voll.
Mer avansert svindel
Ville kjøpe forsikring på ulykkesstedet
Noen svindelforsøk har et komisk tilsnitt. En kunderådgiver hos Gjensidige Forsikring ble oppringt av en person som ønsket å tegne bilforsikring. Rådgiveren kunne høre sirener i bakgrunnen og en stemme som spurte om alt var i orden.
- I ettertid viste det seg at kunden nettopp hadde krasjet. Han var imidlertid uten forsikring og satt i bilvraket da han ringte for å tegne forsikring. I skademeldingen som vi mottok senere, var skadedatoen endret slik at det skulle virke naturlig, forteller Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige.
Men svindelforsøkene blir stadig mer avanserte og kreative.
- Antall eksklusive og kostbare biler som forsvinner er økende. Noe er nok rent tyveri, mens andre er svindel. Vi har hatt tilfeller der utenlandske borgere melder biler som skal selges utenlands for stjålet, opplyser Voll.
- Ofte er flere land involvert. Ikke sjelden etterforskes det også utenfor Norges grenser for å oppklare disse sakene, og selskapene har ansatt mange dyktige utredere som er svært oppmerksomme på slik svindel, sier Neverdal i FNO.
- Vil vi i tiden fremover, blant annet på grunn av Schengen, se flere tilfeller av organisert bilsvindel med forgreininger utenlands?
- Ja, det mener vi. Enkelt sett kan vi si at færre grenser er lik mer kriminalitet, sier Petter Domaas, leder for utredningsavdelingen i If forsikring. Han har selv vært borti flere eksempler på svindel som førte utenlands.
- Trenden fra utlandet er også helt klar, der sakene har forgreininger til mange land. Derfor er det viktig at vi som forsikringsselskap henger med i kriminalitetsutviklingen. Mange utviser stor kreativitet som det kan være vanskelig og tidkrevende å avsløre.
Slik er svindelforsøkene
Her er noen eksempler på svindel som er blitt etterforsket og avslørt fordi forsikringsselskapet har ant ugler i mosen.
Mercedes på avveie
En ung jente kjøpte sin første bil - en flott bruktimportert Mercedes 200 CLK Cabriolet. Samme sommer reiste hun og kjæresten på bilferie i Europa. Blant annet besøkte de kjærestens hjemland, Kosovo. Dit tok de seg via ferge fra Italia til Albania. På vei tilbake var de så uheldige å bli frastjålet bilen i en liten by i Sør-Tyskland, mens de overnattet på hotell.
If besluttet å undersøke saken nærmere, og det viste seg at saken inneholdt en lang rekke mildt sagt påfallende omstendigheter: Paret hadde blant annet valgt å parkere i en sidegate til hotellet i stedet for på hotellets gratis parkeringsplass. Sidegaten var til alt overmål tydelig skiltet med parkering forbudt. If lyktes i å få tilgang til passasjer- og kjøretøyslistene fra fergeselskapet. Det viste seg at paret hadde reist fra Italia til Albania med bilen. På vei tilbake med fergen noen dager senere var de imidlertid registrert uten bil.
Jenta leverte inn begge bilens nøkler til If etter tyveriet. Problemet var bare at da nøklene ble nærmere undersøkt, viste det seg at den ene nøkkelen tilhørte en helt annen Mercedes, registrert i Italia. Jentas opplysninger om at hun selv hadde benyttet begge bilens nøkler før «tyveriet», kunne derfor ikke stemme.
If hevdet at tyveriet var arrangert og at det derfor var begått svik mot selskapet. Jenta aksepterte ikke beskyldningene og stevnet forsikringsselskapet for retten. Der fikk hun imidlertid ikke gehør. I stedet for erstatning for bilen, ble hun dømt til å dekke Ifs utgifter og saksomkostninger med 225 000 kroner
Ingen inntekt eller formue, men dyr Q7
En 37 år gammel mann meldte en nyinnkjøpt og nyforsikret Audi Q7 stjålet. Tyveriet skulle ha skjedd fra Stockholm, mens bilen var utlånt/utleid til en irakisk kvinne. Kvinnen, som er bosatt i Norge, meldte bilen stjålet i forbindelse med et besøk hos en slektning i Stockholm. Det viste seg snart at bileieren hadde betalt overpris for bilen. Han var uten inntekt og formue gjennom flere år, og If reagerte på at han hadde klart å få lån på 800 000 kroner. Forundringen ble enda større da det viste seg at han like i forveien hadde fått låne 1,6 millioner til kjøp av båt.
Firmabil i dårlig stand
Den administrerende direktøren skulle levere tilbake sin firmabil etter endt leasingperiode. Bilforhandleren reagerte på bilens dårlige tilstand, noe som ble uttrykt overfor direktøren. Bilen hadde riper og bulker i fronten, på begge sidene, på panseret, på taket og bak. Inne i kupeen så det heller ikke bra ut. Reparasjonskostnadene ble taksert til 106 000 kroner, og forhandleren sendte faktura til firmaet på dette beløpet. Den administrerende direktøren meldte deretter fra til If om at han kun 10 minutter før tilbakeleveringen av bilen ble utsatt for en skade på E18: En forankjørende lastebil mistet angivelig «et halvt lass med grus» over bilen som skulle tilbakeleveres. Dette nevnte direktøren ingenting om i sin dialog med bilforhandleren. Bilens skader var heller ikke forenlig med en slik skadehendelse. If nektet å utbetale noen erstatning.
Forklaringen viste seg å være at banken var blitt presentert for falsk dokumentasjon på mannens inntekter i forbindelse med lånesøknaden. Det viste seg dessuten at han var fratatt førerkort for bil for all fremtid. Forsikringsselskapet foretok egne undersøkelser knyttet til det påståtte tyveriet. Blant annet ble det avdekket at det var etterbestilt en bilnøkkel utover de to nøklene som If fikk innlevert. Denne nøkkelen var det ingen som kunne redegjøre for.
Bileier forklarte videre at han selv aldri mottok bilen etter at han kjøpte den, og at det var selger som, etter avtale med ham, lånte bort bilen til «noen som skulle til Sverige». Senere viste det seg at det var en kamerat av selger som, gjennom et bilutleiefirma, leide ut bilen til den irakiske kvinnen. Undersøkelser avdekket at bilen neppe hadde vært i Stockholm i den aktuelle perioden. I så fall skulle den blant annet hatt to parkeringsbøter dersom den hadde stått parkert slik den kvinnelige leietageren opplyste. Bileiers erstatningskrav ble avvist. Kvinnen og slektningen var for øvrig uenige om flere forhold, blant annet hvor mange barn kvinnen hadde med seg ved besøket og hvordan kvinnen og barna kom seg hjem til Norge etter «tyveriet». Kvinnen hevder at slektningen fikk en kamerat til å kjøre dem hjem, mens slektningen opplyste at kvinnen og barna tok toget hjem til Norge..
Den kvinnelige leietageren viste seg å tilhøre en søskenflokk som har ulike roller i ikke mindre enn 50 antatt arrangerte kollisjoner.
Arrangerte kollisjoner
Gjennom et unikt tverrselskaplig utredningsprosjekt er det avdekket flere nettverk av personer som mer eller mindre systematisk har begått forsikringsbedragerier i form av arrangerte eller fiktive kollisjoner.
Det største nettverket involverte av cirka 80 personer hovedsakelig bestående av etniske irakere. I dette nettverket inngikk blant annet en mor og hennes seks barn, som alene har hatt ulike roller i ikke mindre enn 50 antatt arrangerte kollisjoner. Et av disse barna var kvinnen fra Q7-saken.
BMW-en som kom opp fra graven
En mann i 20-årene kjørte en kraftig BMW registrert som varebil. Den fungerte greit så lenge han var singel. Men så fikk mannen samboer med barn, og bilen var ikke egnet for en liten familie. Han forsøkte å selge bilen, men det viste seg enklere sagt enn gjort å skulle selge en BMW med en 4,4-liter stor motor på over 289 hk registrert som varebil. En kamerat foreslo først å dumpe bilen på sjøen. De valgte i stedet en annen løsning: BMW-en ble klemt flat og gravd ned på en søppelfylling. Deretter ble bilen meldt stjålet til If og politiet. Men en gravemaskinfører fant bilen ved en tilfeldighet en uke senere. Bileieren benektet først å ha arrangert tyveriet. Den tekniske utredningen konkluderte med at bilen enten var kjørt til funnstedet med riktig nøkkel eller at den var fraktet dit med bil med tilhenger eller tilsvarende. If nektet erstatningsansvar, og bileieren ble siktet og senere tiltalt for forsikringsbedrageri. Han valgte å tilstå like før saken skulle for retten, og ble dømt til ett år og 5 måneders fengsel, hvorav 3 måneder ubetinget. Han måtte også dekke alle saksomkostninger.
Flere av de involverte var også involverte i annen type kriminalitet og forsikringssvindel, alt fra narkotika til hvitvasking, trygdesvindel og skatteunndragelser.
- Er organiserte kollisjoner et vedvarende problem?
- Hvor omfattende organiseringen er, er uklart. Men det er uten tvil fortsatt mange arrangerte kollisjoner. Dette gjelder både enkeltstående saker og gjentagende hendelser innenfor visse miljøer. Det skjer arrangerte kollisjoner hver dag her i landet, det er vi helt sikre på, sier Peter Domaas fra If Forsikring.
- Risikerer menigmann å bli et tilfeldig offer?
- Folk flest trenger ikke å gå rundt og være redde for dette. Omfanget er ikke stort nok.
Ifølge Domaas kan man skille mellom arrangerte og fremprovoserte kollisjoner. I de arrangerte kollisjonene er alle berørte parter med på planleggingen, mens de fremprovoserte kollisjonene kan være mer skumle. Da misbruker man trafikkreglene for å oppnå egen vinning, ved å kjøre på en uskyldig part.
- Man trenger ikke mye fantasi for å se at dette kan være svært farlig. Derfor oppfordrer vi alle som synes det var noe mistenkelig ved akkurat sin kollisjon, om å si fra til forsikringsselskapet. Da kan vi lettere undersøke saken, sier Domaas.
Les også: