Porsche
Porsches raskeste gatebil gjennom tidene
Dette er verstingutgaven av bilen som kalles ”The Widowmaker”.
Porsche har allerede en vanlig GT2 i stallen. En spinnvill bil som med sine 530 hester parkerer det meste annet. Men i en verden hvor mye vil ha mer hele tiden, ble det for ille for Porsches RS-ingeniører når de argeste konkurrentene begynte å dra fra på nordsløyfa på Nürburgring.
Her er et knippe andre råtasser vi har kjørt
Resultatet ble at noen hos Porsches RS-avdeling (RennSport) nærmest på eget initiativ skapte GT2 RS. 70 kilo mindre å drasse på, og 90 hester ekstra i den allerede kruttsterke boxermotoren ble resultatet til slutt. Prototypen ble så heftig at Walther Röhrl, en av tidenes mest kjente racerførere og fast testfører for Porsche , nærmest ba på sine knær om at bilen måtte bli satt i produksjon. Grunnen? Vel, blant annet kjører den ti sekunder fortere rundt den nevnte Nürburgring enn Porsches egen superbil Carrera GT!
Vel, så var det min tur å leke Walther Röhrl. Det å tøyle 620 bloddopede hester og 700 bamsesterke Nm er en real manndomsprøve, og nervene blir ikke mer rolig av å tenke på bilens (vanlige GT2) grufulle kallenavn "The widowmaker". Nevnte jeg at det var en på hjemmebane som ba om livstegn dagen igjennom også?
Jeg har noen heftige beist på samvittigheten fra før av også, blant annet denne og flere av disse . Men hekkmotor er en gang hekkmotor, og med nok kraft til at bakhjulene egentlig har lyst til å slite seg løs på tør asfalt rett fram i tredje gir, skal man gå fram med en smule respekt.
Racingbil med skilter
Jeg setter meg inn i det klaustrofobiske bøttesetet og vrir om nøkkelen. Bang! Den twinturbomatede boxersekseren starter med et brak, og den hissige, skarpe klangen fra hekken bråker nok til å skremme Fanden på flatmark. Deilig! Autobahn og svingete landeveier i Stuttgart-området venter.
De første gangene jeg klemmer høyrepedalen helt i gulvet får jeg sjokk. Ikke bare av hvor ufornuftig mye kraftoverskudd man til en hver tid har, eller hvor sykt bilen egentlig drar åvgårde. Mest av alt hvordan det er mulig å ha en slik framdrift uten å lette...
Lyden fortjener utvilsomt et eget kapittel. De fleste har et forhold til Porsche og den karakteristiske boxerklangen motorene deres lager. I GT2 RS er lydbildet perfekt. På tomgang brummer den strengt og barskt, på en ujevn merkelig måte bare en boxer kan. Det jeg egentlig har lyst til å beskrive lyden som, krever nok dessverre 18-årsgrense, så det får bli med disse superlativene.
Oppover på registeret gir den bare mer og mer gåsehud. Den hissige motorlyden - dette er jo tross alt en racingmotor som er gatetilpasset - akkompagnert av et heftig hvin fra hver av de to turboene, forbedrer fartsopplevelsen enda et par hakk. Mot turtallssperren skriker den som en racingbil, og da er da man virkelig får oppleve hva den er god for. At Porsche har klart å kombinere sugemotorens heftige karakteristikk , med dreiemomentets effektivitet, er råimponerende!
Draget er sykt, bare så det er sagt. De fire første girene skremmer, og man kan oppleve en svak følelse av å være uvel etter flere saftige pådrag etter hverandre. Hundre passeres etter fattige 3,5 sekunder, 200 km/t etter enda sykere 9,8 sekunder, og det stopper ikke før ved 330 km/t. Aller mest imponerende er draget i mellomhastigheter, der hvor det massive dreiemomentet kommer til sin rett.
Uforglemmelig bilopplevelse
Oppmerksomheten vi får, selv rundt Porsche-hovedstaden Stuttgart, er nesten overdreven. Det er kameramobiler, tommelfingre i været og smilende ansikter, for ikke å snakke om den merkelige kødannelsen som stadig omkranser oss på Autobahn.
En syk bilopplevelse nærmer seg slutten. "The widowmaker" i ekstrem RS-versjon har vært snille med oss, og vi har behandlet den med en slags aggressiv respekt tilbake. At 1 370 kilo bil kan flytte seg så fort og samtidig suge seg fast på svingete vei som GT2 RS gjør, er forbløffende. Den er voldsom i alle ledd, men samtidig så imponerende godt skrudd sammen.
En godt balansert hekkmotorbil med såpass mye krutt belønner gode sjåfører, og straffer de mindre gode. Den vanlige mannen i gata vil sannsynligvis kjøre fortere med en 911 Turbo S , en potent sjåfør vil foretrekke GT2 RS når det skal gå unna. Dessuten er det noe spesielt med å kunne tittelere seg med førsteplassen for gateregistrerte biler på "Ringen" , og 7:18 taler for seg.
Prisen med norske skilter er fra 3 344 000 kroner, som faktisk ikke er så ille hvis vi ser på rene ytelser per krone. Porsche i Norge har allerede solgt to av de 500 eksemplarene som produseres. 1 264 000 av kronene er rene registreringsavgifter, mens 416 000 er moms. Sykt. For å sette det hele i perspektiv kan jeg fortelle deg at veltebur er inkludert i prisen - hvis du vil.
Les også disse sakene
Her er den ultimate kjøreopplevelsen
Porsche til polarsirkelen - på vinterføre!
En helt annen form for galskap