Jens-Olav mistet alt han eide i leirraset - unntatt bilene 

Opels suksessfaktor var i mange år folkelige biler i alle størrelser, men de hadde også biler for den mer velbeslåtte kjøperen, som Kapitän, Diplomat og Admiral. Men det er umulig å komme utenom Senator – og Monza. Dette lekre eksemplaret tilhører selveste Mr. Opel i Norge.

Opel startet som så mange andre med å produsere symaskiner og sykler, før det ble satset på motoriserte kjøretøy. Adam Opel startet produksjon av symaskiner i 1863. Litt senere ble det så sykkelproduksjon.

Etter hvert bestemte Adam Opels fem sønner seg for å starte bilproduksjon. De kjøpte produksjonsrettighetene til Lutzmann i 1889. Lutzmann var en av de tyske pionerene innen automobiler og bygde kjøretøyer basert på prinsippene til Carl Benz.

Opels første automobil var derfor en Opel-Lutzmann, men den ble ingen suksess så man så seg om etter noe annet. De endte opp med en avtale med franske Darracq der Opel importerte chassiser fra den franske bilprodusenten for så å utstyre dem med egne karosserier. Resultatet ble Opel-Darracq. Opels første egen bil ble presentert i 1902.

Opels bilproduksjon skulle snart bli en suksess, og i 1928 var de den største bilprodusenten i Tyskland. Samtidig var de verdens største sykkelprodusent. Samme år valgte familien å gå på børs og General Motors ble majoritetseier i Adam Opel AG.

Nye tider

Vi skal ikke ta for oss hele Opel-historien her, bare konstatere at Opel klarte seg bra videre, og etter andre verdenskrig ble Opel et veldig populært merke i Vest-Europa med modeller som blant annet Kadett, Rekord og Kapitän. Etter at det ble fritt bilsalg i Norge 1. oktober 1960, tok bilsalget skikkelig av og Opel vokste seg store i Norge.

Merket var først og fremst kjent for gode familiebiler som konkurrerte mot merker som Ford og Volvo. De dyrere modellene Commodore, Kapitän, Diplomat og Admiral sloss om kundene til BMW og Mercedes- Benz, men oppnådde ikke veldig store salgstall. Opel var først og fremst vanlige familiebiler.

Utover 70-tallet kom så populære modeller som Ascona og Manta, men ingen så vel for seg hva som skulle dukke opp på Frankfurt-messa i 1977. Der sto nemlig prototypene av Opel Senator og Monza, to modeller som tok over etter de dyre Admiral og Diplomat som hadde vært med ganske uforandret siden 1969. De første kundebilene ble altså 1978-modeller.

Senator var en firedørs sedan, mens Monza var en coupé. Begge delte front med den nye Commodore som kom samtidig. Kundene kunne velge mellom en 2,8 liters rekkesekser på 140 hk, eller en treliters rekkesekser på 180 hk. Man kunne også velge mellom firetrinns manuell girkasse eller tretrinns automat.

Med faceliften som kom i 1982 ble det noen endringer, blant annet støtfangere og andre utvendige detaljer, samt flere motoralternativer. 

Opel-Jens

Bilen vi her presenterer er førstegenerasjon Opel Monza tilhørende Jens-Olav Smedstad. Han er bosatt i Askim, og trolig en av de største Opel-entusiastene i landet. Med så å si hele sin jobbkarriere hos den norske Opel- importøren er det ikke så rart.

– Jeg er fra Gjerdrum og hadde stor interesse for kjøretøyteknikk og motorer. Startet allerede som 17-åring med å skru og vedlikeholde busser ved bussgarasjen i Gjerdrum. I 1972 fikk jeg jobb hos General Motors Norge. Det var som å komme til himmelen. På den tiden hadde importøren 280 ansatte, og vi var åtte mekanikere der. Det var store forhold, men veldig moro, forteller Smedstad.

Jens-Olav gikk opp til fagbrev som bilmekaniker som privatist i 1977, så han har papirene i orden. I tillegg kommer en hel haug med kurs i GM-sammenheng. Så fort det kom en oppdatering eller en ny modell, var det å sette seg på skolebenken.

– Da jeg kom til GM, var det jo veldig stort utvalg av biler vi importerte. Den gang hadde vi alle de amerikanske GM-merkene; Chevrolet, Pontiac, Buick og Cadillac, i tillegg til Opel. Dessuten kom det jo nye modeller hele tiden, og det var ikke alltid vi visste hva det var på forhånd. Ofte var det hemmelig, og bilene ankom i lukkede jernbanevogner, forteller han. 

Gjerdrum-raset

At han var en medarbeider å stole på er det ingen tvil om. Det ble hele 47 år som ansatt hos GM-/Opel-importøren uten en eneste fraværsdag. Men det skulle komme mørke skyer i horisonten. Etter at Opel ble kjøpt opp av franske PSA (Peugeot, Citroën og DS) i 2017 ble det omveltninger for Jens-Olav. 

– I 2018 kjøpte Bertel O. Steen opp Opel Norge. Først trodde jeg at jeg skulle være med på flyttelasset, men slik ble det ikke. Det endte med at jeg tok sluttpakke og ble pensjonist, men det var jeg egentlig ikke lysten på. Det neste sjokket kom i romjula 2020. Vi hadde hus i Gjerdrum og det røk med i det katastrofale leirraset natt til 30. desember 2020. Heldigvis var vi på hytta, men vi mistet alt vi eide. Etter det var det veldig tungt, forteller han. 

Enden på visa var at de kjøpte seg leilighet i Askim, der samboeren kommer fra. Bilhobbyen får han kost seg med, og han har en ganske stor garasje med mekkeplass i et anlegg i Spydeberg.

– Der koser jeg meg med bilene mine. Det er ren og skjær terapi, sier han med et lunt smil.

Øyenstenen

Han har både en flott 1999 Chevrolet Camaro og en Opel GT fra 2007, men selve øyenstenen er nok en nydelig Opel Monza 3.0 E fra 1978 i fargen «Polarweiß» med røde striper og burgunderrødt interiør i velur. Treliteren er den største motoren som var tilgjengelig og yter 180 hestekrefter. Bilen er utstyrt med automatgirkasse soltak og S-pakke når det gjelder utstyr. Det betyr blant annet litt ekstra pynt i interiøret og dashbord. Den vakre sports­coupeen bærer alderen godt, og med en kilometerstand på 385 000 er det egentlig ganske utrolig. Hvordan er dette mulig?

– Mye langkjøring og godt vedlikehold. Monzaen var opprinnelig demobil hos en Opel-forhandler i Hamburg. En dag kom en ung kar fra Kongsvinger innom. Han studerte i Hamburg, og kjøpte den flotte Opelen. Den brukte han så flittig mellom Hamburg og Kongsvinger, forteller Jens-Olav.

Etter at studenten flyttet hjem, ble broren med på eiersiden og de hadde bilen sammen. Den ble også mye brukt på strekningen Kongsvinger–Göteborg.

– De hadde ikke så god greie på å skru bil, så et bilverksted på Kongsvinger sørget for alt av service og reparasjoner. Blant annet ble det byttet olje og filter hver 10 000 km. I 1999 ble bilen strekt opp, det ble tatt rust før bilen ble hellakkert. Etter det har det ikke blitt gjort noe annet enn vanlig vedlikehold, sier Jens-Olav. 

Kostbar doning

Dette var en dyr bil da den var ny. 245 900 kroner var ikke småpenger i 1978 og tilsvarer i overkant av 1,2 millioner kroner i dagens pengeverdi. 

For ti år siden kjøpte Nils-Olav den flotte Monzaen, og med det er han den tredje eier siden bilen var ny. At bilen har kommet til rett eier, er det ingen tvil om. Her er det ikke snakk om å bygge om noe som helst, men ta vare på bilen i den fine tilstanden den er. 

– Vi bruker bilen en hel del på sommeren og deltar på treff her og der. Det er en nydelig bil å kjøre. Nå gleder vi oss til å delta på landstreffet til Opel-registeret i Selbu siste helga i juni neste år.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 46 2024

Familielivet gjorde at Terje måtte bytte ut drømmebilen, men han glemte den aldri

En skikkelig 70-tallsklassiker