Norges rareste kjøretøy

Som tidligere MC-kjører myser jeg lett skeptisk på trehjulingen vi får hentet ut hos Bilskadesenteret i Bergen. En Can Am Spyder ser ut som en snøscooter på hjul, og på vår vei sørover i Hordaland, oppleves den også mer som en snøscooter eller en og kart, enn som en motorsykkel.

Kroppen må brukes på en helt annen måte enn på en motorsykkel. Men moro er det, selv om jeg får høy puls et par ganger når feildoserte svinger truer med å kaste meg av Spyderen.

Raphaël og Liv Grethe

Vi er på vei til Eikelandsosen i Fusa kommune, for å møte en annen Spyder-bruker. Franskmannen Raphaël Poirée ikke bare skøytet og skjøt seg til store skiskytingstriumfer på 2000-tallet, men traff også gullfuglen i form av vårt eget tidligere skiskytter-ess Liv Grethe Skjelbreid Poirée - vel noe av det smørblideste vakre som har beinflydd rundt med olmt blikk og gevær her på jorden.

Et lykkelig ekteskap er et resultat av tilfeldigheter, har noen sagt, og paret Poirée/Skjelbreid kan kanskje stå som eksempel på det. Da Poirée var 14 år endte han opp i en liten alpelandsby nær det kjente vintersportsstedet Grenoble. I landsbyen bodde det bare 350 mennesker, men viktigere var det at her fantes et miljø for skiskyting og beinflying i fjellene sommerstid.

Gjennom skiskytingen møtte han så sin Liv Grethe. Hun er selvsagt årsaken til at vi møter 37-åringen på tjukke Vestlandet, der Poirée har slått rot etter en omflakkende oppvekst i Frankrike.

I dag har de tre barn sammen, og baserer fremtiden på et praktfullt senter for konferanser og teambygging, der man kan gjøre noe oppbyggelig på dagtid, og hikke avgårde sleivskudd med lasergevær før sengetid.

Elsker sin Spyder

Franskmannen er akkurat tilbake etter et opphold i Hviterussland, der han trener herrelandslaget i skiskyting. Vi ankommer Skjelbreid Poiree-hytta på samme trehjuling som Poiree selv nylig har anskaffet seg - en Can Am Spyder. Skiskytterlegenden elsker fartsmaskiner, og favoritten er en Can Am Spyder Roadster RS-S.

Hytte og hytte, fru Blom - vi snakker om en praktfull mellomting av hytte og hotell, med 30 sengeplasser og fasiliteter for konferanser, møter og sosiale aktiviteter.

Premier fra lange og suksessrike karrierer (også Liv Grethes søster Ann-Elen og hennes mann Egil Gjelland er involvert) er smakfullt plassert ut på utvalgte steder, slik seg hør og bør når man både er vertskap og skiskytter-legender.

På utsiden henger bokstavelig talt en slags hinderløype i trær, og her finner du wirebaner så lange at livet rekker å passere revy før du er nede.

Og selvsagt kan du skyte på blink, slik skiskyttere gjør!

Farlige krasj

Men nå er vi ikke her for å snakke om skiskyting eller teambygging. Vi skal drøse litt om motor. For Raphaël Poirée er genuint interessert i alt som er motorisert og kan bevege seg fort.

- Fart er viktig for meg. Det gir meg en kick. I skiskyting var jeg vant med å presse kroppen til yttergrensene, og jeg opplever det å presse et kjøretøy til grensen som mye av det samme. Det handler om konsentrasjon og kontroll. Så kjøring kunne for meg også være en form for trening i å holde fokus.

Poirées interesse for fartsmaskiner har også gitt ham et par solide karameller. Den første kom i juni i 1999. På motorsykkel.

- Jeg kjørte ikke fort, men var trøtt og ukonsentrert, forklarer Poirée.

På grunn av ulykken kunne han ikke trene skyting før i oktober. Likevel ble sesongen en megasuksess, der Poirée vant verdenscupen og tok sin første VM-tittel, for øvrig i Oslo, på 15 kilometer fellesstart.

Uansett ble det slutt på motorsykkel-kjøringen etter smellen. Poirée ville ikke risikere at karrieren endte i ei grøft, og nøyde seg med å bytte bil hvert år, noe han har gjort siden han var 21 år (for det meste har det gått i BMW).

Men firehjuls ATV'er har han benyttet flittig. Og det var med en slik den neste ulykken skjedde. I 2009.

Poirée kjørte på snø, i dårlig sikt, og veltet. ATV'en havnet på ryggen hans. Det ble starten på et smertehelvete og en lang rekonvalesens. Legen kunne fortelle en sjokkert Poirée at han var en millimeter unna å ende i rullestol.

Fortsatt fartskick

Ulykken har ikke fått Raphaël Poiree til å skygge unna slike kjøretøy. Han kjører fortsatt ATV. Men som han sier på vestlandsdialekt sjarmfullt spekket med fransk aksent:

- Jeg får fortsatt en kick av fart, men når jeg kjenner trangen til å gasse på tenker jeg på familien min.

- Selv om jeg aldri er redd når jeg utfordrer maskiner, er det jo flere enn meg selv å ta hensyn til.

Sikkerhetsfokuset er en av årsakene til at Poirée i dag bruker en Can Am Spyder som kjøretøy når han vil ta seg fri fra arbeid og familieliv.

Dette er en trehjuling med innebygde sikkerhetssystemer som elektrisk stabilitetskontroll og antispinn, og som kjøres mer som en snøscooter eller en go kart.

Men selvsagt var det også andre ting som spilte inn.

- Når karrieren var over ville jeg prøve å kjøre motorsykkel igjen, for det finnes ingenting som gir en større frihetsfølelse enn det. Men jeg valgte en Spyder, fordi den ikke bare har en rå akselerasjon, men også en fantastisk design. Og så ville jeg ha noe annerledes; noe ikke mange andre har.

- Perfekt for Norge

For Poirée betydde det også mye at Spyder´en har tre hjul.

- Den er perfekt for Norge og særlig for vestlandske veier. Du må jobbe mer med kroppen enn på en motorsykkel, og du kommer ikke så fort inn i svinger. Men ut av svinger er en Spyder virkelig artig.

Med Poirées interesse for motor, er det vel ikke så rart at han også er opptatt av motorsport.

- Jeg har deltatt i den franske Peugeot 206 CC-cupen på bane, og hatt tilbud om å kjøre rally med Subaru Impreza, smiler den lavmælte franskmannen, og forteller at han er en stor fan av roadracing-legenden Valentino Rossi.

Selvsagt er han også levende opptatt av sin egen idrett, og for første gang er han begynt å følge med på langrenn.

- Men det er bare fordi Petter Northug er med. Man kan like ham eller ei, men Northug har gjort langrenn spennende.

Les også:

BMW-en mangler bare litt erotikk

Ny SUV til under 240 000 kroner

Gigant-SUV-en har slanket bort 420 kilo

Skjønner ikke forskjellen på fotoboksene