Lotus-jubileum
For seksti år siden bygget Colin Chapman sin første racerbil. Søndag 14. september feires jubileet med brask og bram.
Det er party på Lotus' fabrikk i Hethel, søndag 14. september. Det blir bilutstillinger, samlinger, salg av Lotus-relaterte remedier, kjøring på Lotus' egen testbane, show og mimring. Alt dette fordi en ukjent bilingeniør satte sammen sin første racerbil i 1948.
For dette var året en student ved University of London - tjue år gamle Anthony Colin Bruce Chapman - entret lokale bilsportsstevner i en ombygd Austin 7; en bil for trialkonkurranser, døpt "Lotus Mk 1".
Muligens etter en kjæreste han visstnok likte å kalle "Lotusblomst". Eller kanskje fordi Chapman var interessert i asiatisk filosofi, og visste at Lotusblomsten er et symbol for nirvana i buddhismen? Teoriene er mange, svaret vet bare et fåtall mennesker - og de holder kjeft.
Ved hjelp av prispenger utviklet han Lotus Mk 2. Og slik fortsatte det helt til Mk 6, som Chapman gjorde til et kit car-sett han solgte i tresifret antall på de britiske øyene.
Men det var med den neste generasjonen at legenden ble skapt. Først kjent gjennom mange år som Lotus 7; i dag bedre kjent som Caterham 7, etter at sistnevnte selskap i 1973 kjøpte rettighetene til å videreprodusere modellen. Chapman selv ville nemlig satse på andre hester, og lot sin daværende største Lotus 7-forhandler overta hele sulamitten.
Seven er regnet for å være et av tjuetallets største bilikoner, og er fortsatt en uhyre anerkjent og populær modell, sågar med flere gode og mindre gode kopier i hælene. Vi snakker om et aluminiumskarosseri festet til en rørramme i stål, frontplassert motor, bakhjulsdrift og to seter.
Ekstreme fartsressurser oppnås gjennom en blanding av ekstrem lav vekt og sterke motorer. En designfilosofi som også gjelder andre medlemmer av Lotus-familien.
LES OGSÅ:
Racing
Men for Colin Chapman var det racing generelt og Formel 1 spesielt som først og fremst lokket. Utover femtitallet bygde han suksessrike racerbiler, og tiåret etterpå nådde han toppen av resultatlistene i Formel 1.
Sammen med en annen legende - John Cooper - revolusjonerte Chapman F1, gjennom sine midtmotoriserte lettvektsracerbiler. Riktignok var de svakere motoriserte enn konkurrentenes biler, men den lave vekten mer enn tok igjen mangelen på hestekrefter. En filosofi som fortsatt gjør Lotus' modeller til noe spesielt, og i dag nesten like mye med tanke på CO2-utslipp som på ytelser.
Jim Clark var kanskje den beste racerkjøreren som hadde hyre i Team Lotus. Skotten er regnet for å være et av historiens største racingtalenter, og vant VM i Formel 1 med Chapman som teamsjef i 1963 og -65. Dessverre var racing svært mye farligere på sekstitallet enn i dag, og i 1968 ble han føyd til på listen over et utall førere som omkom i ulykker i denne perioden.
Men nye sto klare til å overta ledige seter, og Colin Chapmans og Lotus' suksess fortsatte. Chapman selv innførte en rekke innovasjoner i sporten. Blant mye annet introduserte den tidligere flygeren flyteknologi, som riktignok allerede var tatt i bruk på gatebiler.
Monocoquen (eller unibody, som det gjerne kalles på biler) erstattet den tidligere todelte løsningen, der et karosseri ble festet til en chassisramme. Det gjorde at karosseriet ble lettere, sterkere og ga bedre beskyttelse ved krasj. Også dagens racerbiler bygges på denne måten, selv om aluminium for en stor del er erstattet av karbonfiber.
Enda mer kjent er det at Chapman tok aerodynamikk på alvor, og innførte bruk av front- og hekkvinger, for økt marktrykk, på F1-biler.
Liv og død
Colin Chapman tok også businessdelen av F1-sporten på alvor. Han kledde bilene sine med reklame, og fortsatt er kanskje den mest legendariske F1-bilen syttitallets "Lotus John Player Special" i sort og gull.
Colin Chapman døde av et hjerteinfarkt 16. desember 1982, bare 54 år gammel. Eller gjorde han det? I aller høyeste grad ubekreftede rykter sier at Chapman tok av fra Paris i eget privatfly dagen før, og at verken han eller flyet noen gang ble funnet igjen etterpå.
Og hvorfor skulle så Chapman forsvinne, eller eventuelt bli tatt av dage? Ikke alle av hans forretninger var stuerene, og da han involverte seg i De Lorean Motor Company, gikk det helt galt. Chapman ville helt sikkert ha blitt etterforsket for misbruk av statlige lån som skulle hjelpe De Loreans skranglete prosjekt på bena, og hans kompanjong i dette prosjektet ble da også senere dømt til fire års fengsel for bedrageri.
Men flyteorien er tynn som nypesuppe. Chapman var frustrert over motstand han møtte i forbindelse med et nytt chassissystem for sine F1-biler, racingen gikk tungt og myndighetene var i hælene på ham - en knallhardt jobbende, fagmessig lidenskapelig og kreativ mann. At hjertet sviktet, er til å forstå.
Dessuten hadde han besøkt et annet bilbygger-geni - Gérard Ducarouge - på denne Paris-turen. Vi Menn Bil møtte franskmannen i 2005, og han fortalte at Chapman fløy av gårde til England etter møtet, og ble funnet død i sengen sin i Norwich dagen etter.
Lotus Engineering - formelt grunnlagt i 1952 - har hele tiden eksistert ved siden av racingen, med fokus på gatebiler. F1-satsingen med Team Lotus endte i 1994, etter syv VM-titler. Men Group Lotus lever videre i høy hastighet - i dag delt i to forretningsdeler, hvorav den ene selger ingeniørteknologi og know-how (Lotus Engineering) og den andre (Lotus Cars) utvikler, bygger og selger biler.
I dag er Group Lotus eid av den malayiske bilprodusenten Proton, men fungerer som en egen enhet, med base i Norfolk. Nåtidens kunder kan glede seg over lettvekts sportsbiler som Elise, Exige, Europa S og i disse dager: Evora 2+2. Mens den som vil ha en Seven, altså må henvende seg til Caterham.
Mer om søndagens fest finner du på nettsiden www.lotus60thanniversary.com.
