Test: Lexus RX 450h F Sport S 2016
Går fortere enn du tror..
Den nye Lexus-SUV-en er blottet for sjenanse og full av hybridteknologi. Men den er ikke ladbar. Gjør det noe?
Tiden for designmessig tilbakeholdenhet er definitivt over hos Lexus. Den gnistrende røde RX 450h-en roper etter oppmerksomhet. Den har en grill så stor og skarp at den får Audi Q7 til å virke sky, og i karosseriet vrimler det av vinkler, kanter og linjer. Grunnformen er et sted mellom moderne stor-SUV og de nymotens coupé-SUV-ene. Lexus er på jakt etter yngre kunder enn de har hatt til nå.
Den forrige generasjonen av RX 450h kunne falle litt igjennom målt mot de tyske konkurrentene i opplevd interiørkvalitet og graden av forseggjorthet i utstyret. Den nye er derimot helt der oppe, ikke minst i vår F Sport S-versjon.
Når vi setter oss inn, faller blikket automatisk på en påfallende stor skjerm med flotte bilder. Lexus har jobbet med betjeningen, som er lett å lære seg. Fortsatt holder Lexus på den vesle «skyve-musa» som du skal gjøre valgene dine med. Akkurat den sliter vi fremdeles litt med, for den krever for mye finmotorikk i høyrehånda etter vår smak.
Beinplassen i baksetet er intet mindre enn enorm, i en slik grad at vi kan snakke om sløsing med plassen. Bagasjerommet er derimot (eller snarere derfor) kort for en nær 5 meter lang bil, og mye plass i høyden har det heller ikke. Årsaken er at hybridbatteriet krever sin plass. Men én ting skal sies med en gang: Batteriet i RX 450h tar langt mindre plass enn i ladbare hybrider som BMW X5 40e og Mercedes GLE 500e.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
4x4 på Lexus-måten
RX 450h har V6 bensinmotor og to elmotorer. Systemeffekten er 313 hk, dreiemomentet 600 Nm. Den svakeste av disse motorene er elmotoren som alene driver bakhjulene, med 68 hk/139 Nm.
Forholdet mellom kraft foran og bak er skjevt, og selv om doseringen av kraft til forhjulene er finslipt, merkes dette når man kjører på snø. Karakteren er som i en forhjulsdrevet bil, men du får hjelp av den bakre motoren når det trengs. Denne løsningen er annerledes enn det du finner i ovennevnte X5 og GLE, som har mekanisk forbindelse til bakhjulene.
Du skal imidlertid ikke være redd for Lexusens evne til å ta seg fram. Den holder i massevis til alt det er naturlig å bruke en pen-SUV til. Ved småsportslig kjøring på snø er den overbevisende stabil. Det er null hekksladding, til gjengjeld får du en i SUV-sammenheng god kjørepresisjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Går fortere enn du tror
I akselerasjonsmålingene holder den følge med den ladbare X5 40e med like mange hestekrefter. Det trinnløse automatgiret gjør imidlertid at den opplevde akselerasjonen er dempet – det går fortere enn du tror. Men Lexusen er altså ikke ladbar. I stedet lager den sin egen strøm ved hjelp av bensinmotoren og gjenvinning av bremse- og rullekraft. Holder det mot de ladbare?
Det enkle svaret: Ja. I vår faste testrunde på 20 mil bruker den 0,83 l/mil. Det er langt mer enn oppgitt (EU-forbruk 0,55 l/mil), men ikke mer enn X5 40e, og mindre enn GLE 500e (som begge har enda lavere oppgitt forbruk).
Om vi skal prøve oss på en forklaring, så er den slik: De ladbare konkurrentene har mye større og tyngre batterier, men eldriften rekker bare rundt 20 km. Deretter må bensinmotoren deres dra på mer vekt, som i sin tur gir økt forbruk. Vinninga opp i spinninga, altså, i hvert fall på lengre turer.
Men Lexusen kan altså ikke nettlades og brukes som elbil på korte distanser. De som skal kjøpe hybrid-SUV, må selv tenke på hvor viktig det er for dem.