En perfekt norgesbil

- Nå har bilen endelig fått den kraftpakken den fortjener - og trenger! var vår aller første kommentar da vi kjørte Subarus dieselmotor for første gang. Da vi fikk bilen inn i redaksjonen, så flere kunne kjøre den på varierte veier, ble inntrykket forsterket.

Den ga så god smak i munnen at det føltes helt naturlig at Outback med diesel skulle være motorredaksjonens innleide arbeidshest.

Outback er en velkjent bil for oss. Den har alltid vært en trivelig bil å kjøre, men med 2,5-liters bensinmotor er den både tørst og kostbar, og relativt slapp (Les test av den her). Med treliter begynner ting å gå unna, men det gjør pengene og bensinen også.

Kombinert med et ikke altfor spenstig interiør, har Outback - på tross av bilens mange gode sider - vært en bil for de få.

Les også: Alle våre Subaru-tester

Gammelt, godt patent

Helt til Subaru, etter ørten års utvikling, lovnader og utsettelser, endelig fikk ferdig sin splitter nye dieselmotor - den første diesel-boxeren i personbiler noensinne. En særegen konstruksjon, der de har brukt den samme grunntanken som for sine mangeårige, firesylindrete bensinmotorer: en boxer. Denne motorkonstruksjonen ble for øvrig patentert av Karl Benz allerede i 1896.

En boxermotor har noen store fordeler. Det at sylindrene ligger, gjør at tyngdepunktet holdes lavt. Motoren blir riktignok bred, men så lenge man har plass til den, spiller jo det ingen trille. Og kanskje enda viktigere: Siden sylindrene ligger i samme plan, har en stempelbevegelse på den ene siden hele tiden en tilsvarende, motsatt bevegelse på den andre siden av sentrum.

Med andre ord utlikner en boxermotor sine egne vibrasjoner, og er dermed naturlig balansert og trenger verken balanseaksler eller motvekter på veiva.

Det merkes. For en mer vibrasjonsfri, firesylindret dieselmotor kjenner ikke vi til. Gangen er svært jevn, både på lave, middels og høye turtall. Og det at motoren ligger så lavt i bilen, bidrar til å gi Outback svært hyggelige kjøreegenskaper.

Les også: Våre vinterfavoritter - tester av alle kompakt-SUV-er

Trygg, velkjørende og leken

For bilen kjører godt. På tross av relativt høy bakkeklaring, holder den godt følge med veien, enten den går rett fram eller svinger på seg. Den nøytrale oppførselen - kombinert med et understellsoppsett som klarer å holde karosseriet i sjakk og hjulene på bakken på en imponerende god måte - gjør bilen både komfortabel på fin og dårlig vei, og samtidig både leken og kjøreglad om det er det du ser etter.

Grei styrefølelse bidrar også til å gjøre den både trygg, forutsigbar - og morsom. Dessuten gir firehjulstrekksystemet fordeler også på våt asfalt, på grusveier; og ikke minst har vi tidligere erfart hvor godt Subarus system fungerer på vinterføre.

Ergonomien og komforten i den forholdsvis enkelt utstyrte bilen får også skryt:

- Sittestillingen er blant de bedre jeg har kjent i noe japansk noen gang, spesielt med tanke på at setene ikke er påkostet eller forseggjorte, sier kollega Andreas. - Ellers er bilen den beste jeg har kjørt på dårlige hytteveier. Forbausende lite humper, dumper og telehiv forplanter seg inn i kupéen. Den flyter rett og slett "over" drittveier som en drøm, fortsetter biltesteren vår.

Dette er det flere som nevner, samtidig som redaktør Bjørnsen kommenterer at den riktignok er en smule mindre presis i oppførselen enn den lavere søsteren Legacy, og at understellet har en litt stump oppførsel over brå ujevnheter. Særlig når bilen kjøres med lite last om bord. Dette kan oppleves som ugreit når man kjører alene, og møter en hump midt i svingen.

Les også tester av:

Volvo XC70

Audi A6 Allroad

Deilig motor, feil girkasse

Motoren minner i stor grad om en bensinmotor, både hva turtallsvillighet, gange og kraftutvikling angår. Til og med lyden minner om en bensinmotor - med den særegne boxerovertonen. Med andre ord liker den å bli pisket, og vil gjerne ha høye turtall når du skal kjøre forbi.

Vi skulle ønske den hadde en sekstrinnsgirkasse, et lavere førstegir eller en automatgirkasse, siden den krever en god del turtall når man skal ta i gang og er svært lett å kvele. Men når den får ut kreftene sine, går bilen bra. Vi opplevde også at motoren ble friskere etter hvert som den hadde gått noen tusen kilometer; som vanlig trenger boxermotoren ordentlig innkjøring før den yter det den skal. Responsen ble bedre, og det ble også frasparket i bunn, i mellomregisteret og på høye turtall.

Det skal bli spennende å se om - og i tilfelle hvor snart - bilen får en annen girkasse. Forester, som får den samme dieselmotoren nå i høst, vil i hvert fall komme med en sekstrinns manuellkasse. Og den norske importøren har gitt beskjed til ledelsen hos produsenten om at dette også er ønskelig i Outback, og antyder at dette kanskje kan komme en gang neste år.

Bilen får også skryt for kvalitetsfølelsen. Selv om den ikke er veldig påkostet eller fancy, har vi alt vi trenger, og alt virker svært godt sammenskrudd. Selv ikke ordentlig dårlig vei klarer å få fram noen skranglende, knirkende ulyder.

Plassmessig er den et hakk under storselgere som VW Passat og Toyota Avensis, og til og med stasjonsvognutgaven av Ford Focus har i utgangspunktet større bagasjerom.

Flere av testerne kommenterte at lasterommet i Outback er for grunt til at man får med seg de store mengdene med bagasje - eventuelt ei barnevogn. Men baksetet er anvendelig. For de aller fleste, altså de uten særlige lastebehov, er den tilstrekkelig stor og vel så det.

Alt i alt har redaksjonen og våre medarbeidere hatt to svært trivelige måneder med Subarus litt smårøffe stasjonsvogn. Godordene er mange, mens den negative kritikken nærmest er ikke-eksisterende.

Godt jobba, Subaru!