Er bensinmotoren død?

Verden generelt og det norske folk spesielt har de siste årene vært rammet av en dieselgalskap vi aldri har sett sidestykke til. Ikke minst hjulpet av en CO2-omlegging i norsk avgiftspolitikk, blir du nå ansett som smårar hvis du kjøper bil med bensinmotor.

Jeg har selv vært med på å ta skalpen på bensinmotoren. Helt siden jeg en gang tidlig på det mørke 90-tallet rundet 200 km/t på Autobahn i en Audi med 115 hk TDI-motor: Forsøkt å få inn i hodet på folk at dieselbiler ikke er reservert drosjesjåfører og bønder.

Se alle våre Audi-tester her!

Så skjedde det en dieselrevolusjon: Fra en høyst forstålig andel på 30-40 prosent av nybilsalget, til en avgiftsdrevet endring til nesten 75 prosent dieselandel i 2007 og over 72 prosent så langt i år.

Altså skulle man tro bensinmotoren var død. Kastet på teknologiens skraphaug, et ubrukelig forhistorisk monster - sydende av CO2-utslipp, dreiemoment-knust av moderne dieselasketer som skal la verdens oljereserver vare til evig tid.

Men spreller den ikke litt? I bilteknologiens teleskopkikkert ser vi antydningene til et ørlite håp. Ny teknologi, nye innsprøytnings- og overladningssystemer. Mer effektivitet, mindre utslipp. Og veeeldig lite partikler - en av dieselmotorens arvesynder.

Kanskje burde vi ha ventet et år eller to på noen av nyhetene. Men det hadde vi ikke tid til. Vi ville se hvordan en av dagens mest moderne bensinmotorer kunne klare seg, hvilke erfaringer og inntrykk den ville gi. Og en langtest gir oss svaret.

Vi benyttet anledningen til å kjøre en forbrukstest av Audi A4 1,8 TFSI mot sin tvillingbror 2,0 TDI. Kjøringen var fordelt på like deler motorvei, bykjøring og landevei. Runden ble kjørt to ganger og sjåførene byttet bil mellom hver runde.

Resultatet var en enkel seier til dieselbilen: 0,61 l/mil mot 0,75 l/mil for 1,8 TFSI. Altså rundt 20 prosent lavere forbruk hvis du går fra bensin til diesel.

Evig optimist

Stadig flere biler kommer med forbruksmålere. Audi har hatt sin visning midt i dashbordet lenge, men helt justert er den fortsatt ikke: Vi brukte langtesten til en realitetssjekk, og måleren viste stort sett et forbruk som lå 0,05 l/mil lavere enn det reelle. I tillegg er displayet utstyrt med en anbefalt gir-indikator som viser hvilket gir som ifølge elektronikken skal være det mest optimale i øyeblikket.

Priser, utstyr og konkurrenter

I prislistene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken pr. september 2008 koster en Audi A4 sedan 1,8 TFSI fra 352 500 kroner. En typisk konkurrent er BMW 320i med sine 170 bensin-hk. Takket være et lavt forbruk/CO2-utslipp, starter prisen på 366 000 kroner. Mercedes C-klasse er også med, og har sin 180K-versjon med 156 hk som starter på 379 000 kroner.

Forbrukserfaringer

VW er et av de europeiske bilkonsernene som har gjort spennende ting med bensinmotoren de siste årene. Aller mest med 1,4-liter'n som både har kompressor og turbomating, der 140 og 170 hk-versjonene i VW Golf har vakt mest oppmerksomhet.

Men valget falt på Audi A4 med TFSI-motoren på 1,8 liter og turbomating. Grunnen er at Golf V er en utgående modell, og at vi i A4 også kunne bruke konsernets mest moderne common rail-diesel som en målestokk.

Vi skal ikke holde leseren i åndeløs spenning lenger enn nødvendig: Nei - en moderne bensinmotor er ikke like drivstoffeffektiv som en moderne dieselmotor. Vi holdt nemlig et revisoraktig regnskap over både fyllinger, sjåfører og kjøremønstre.

Tester av utvalgte konkurrenter i mellomklassen:

• BMW 318D
• Citroën C5
• Ford Mondeo
• Mazda 6
• Mercedes C-klasse
• Subaru Legacu 2,0 diesel
• Toyota Aavensis
• VW Passat

Etter drøyt 11 000 km tilbakelagt på omtrent to måneder, viste snittforbruket 0,78 l/mil. Ser man på detaljene - altså 21 fyllinger med gjennomsnittlig 553 km mellom tankstoppene - blir bildet mer nyansert. På det meste bikket vi så vidt liter'n på mila. Typisk blandet kjøring, med en del by- og nærkjøring i Oslo-området, ga 1,01 l/mil.

Men det blir ikke mye bykjøring for en langtestbil. Det er frakt av journalister på oppdrag som er hovedaktiviteten. Dermed er det blitt mye langkjøring på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Samt to Sverige-turer, henholdsvis til Orust og langt syd til Halland.

Den gunstigste forbruksmålingen kom på en E18-tur Oslo-Arendal-Oslo, med 0,67 l/mil. For øvrig varierer normal norsk langkjøring lite, med stabile målinger i regionen 0,7-0,75 l/mil.

Delte meninger

Kanskje er vi ørlite grann skuffet over at minimums- og snittforbruket ikke var litt lavere. Håpet var å se en måling under 0,6 og et snitt litt nærmere 0,7 l/mil. Muligens var det urealistisk, men i så fall skaper også normtallene forventninger som ikke lar seg oppfylle i praksis: 0,55 l/mil ved landeveiskjøring og 0,71 l/mil ved kombinert kjøring.

Vi skal ikke stikke under en stol at de mange A4-sjåførene er delt i sitt syn på bensinmotorens fortreffelighet. Ja-siden setter stor pris på det man opplever som et mer harmonisk lydbilde, og ikke minst gleden ved å kunne strekke en motor og få respons i et dobbelt så langt turtallsområde som en typisk dieselmotor.

Frister SUV mer? Her er våre favoritter!

Maksimalt dreiemoment på 250 Nm er tilgjengelig mellom 1500-4500 o/m - i praksis hele dieselmotorens ytelsesspenn - og den oppleves dermed som usedvanlig smidig og lite "av-og-på" i karakteristikken. Dessuten blir girskiftene færre, i alle fall ved by- og nærkjøring. På landevei må en ofte ned et hakk eller to med bensinturbo i forhold til en turbodiesel.

Nei-siden peker på fakta og fornuft: Dieselen er kjappere og mer nøysom i daglig bruk, og slik verden ser ut i dag, har den sannsynligvis et lavere verditap. Og de vil ikke høre noe om at lydbildet er noe mer plagsomt i diesel.

Noen bensinoholikere gir seg likevel ikke:

- Jeg hadde nok valgt en 1,8 TFSI hvis jeg skulle hatt en A4, sier Andreas Handeland. - Motoren er kjempebehagelig, og ganske sprek de gangene du ber den om å være det. Den ikke byr på voldsom underholdning, den jevne kraftkurven er mer effektiv enn morsom.

S-line katastrofe

Om juryen er ute til lunsj når det gjelder motorvalget, er den enstemmig i sin dom over understellsoppsettet i "v år" A4 med S-line sportspakke. En nådeløs tilstramming av hardhetsskruen på fjærer og dempere, kombinert med dekk i dimensjon 245/40-18, ødelegger enhver form for fjæringskomfort.

Selv en standard A4 er ikke spesielt dyktig til å "asfaltere" ruglete overflater, og med S-line-understell forplanter selv mikroskopiske skjøter og hull seg til fører og passasjerer med svært merkbare smell. I tillegg høres det som om bankeånder har tatt bolig i hjulbrønnene, og til sammen må denne A4-versjonen være en av bilene i klassen med den svakeste fjæringskomforten.

- Jeg kunne ikke levd med akkurat denne bilen, sier Knut Arne Glesne. - Det knallharde understellsoppsett godtar ikke noe som helst av ujevn vei - det banker og slår, selv på motorveien.

Det er alle verst ved kjøring i by og tettbygd strøk, men bedrer seg noe når du kommer ut på landeveien. Der blir du imidlertid møtt med en sporfølsomhet som får fronten til å jage fra side til side som en ivrig fuglehund med los.

Den slitsomme sportsligheten resulterer selvfølgelig i et imponerende veigrep - så lenge veien har overflate som et biljardbord og er tørr som Sahara. Hvilket er relativt sjelden her i furet værbitt.

Rendyrket sportsbil fra Audi: TT RS

Ingen familiebil

De innvendige elementene i S-line-pakken er vi mer begeistret for. Selv om en del av sjåførene ikke synes det er nødvendig med store og polstrede sportsstoler, er det ingen tvil om at sittekomfort, kjørestilling og førermiljø er et av langtestbilens trumfkort.

Noen mener at setene stjeler noe av en allerede begrenset plass i baksetet. Verken takhøyde eller beinplass er mer enn akkurat så vidt tilmålt med gjennomsnittsvoksne foran og bak. Dessuten er det plagsomt å sitte lenge i midtsetet. Vi hadde en tur med fem personer, og det endte med at vi stoppet for å rotere på baksetepassasjerene nesten hver time.

Sedanversjonen av Audi A4 har ikke familiebilkvaliteter i lasteavdelingen, og tidligere tester av Avant-versjonen viser at A4 ikke er tiltenkt barnefamiliene med det største plassbehovet:

- Før vi har lagt av gårde på våre reiser, i Sverige og Midt-Norge, har vi stuvet diverse kofferter i et bagasjerom som begrenses av en temmelig trang innlasting og snau plass for større gjenstander, sier Geir Svardal.

Det sier sitt om den strukturelle styrken og solide byggekvaliteten i A4 at det tross understellets tortur av alle deler som kan løsne, er like lite ulyder i bilen etter våre 11 000 harde kilometer som da vi startet.

Derimot har giroverføringen hatt en mer urovekkende utvikling. Den var ikke av de smidigste eller kvikkeste da vi overtok bilen, men nå merkes motstand og vibrasjoner, spesielt ved nedgiringer til 2. gir. Audi har hatt noen anmerkninger på drivverket i utenlandske bilundersøkelser ved tidligere anledninger, og vi håper ikke dette er en typefeil på den nye A4-modellen.

Denne saken ble første gang publisert 22/03 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.