Lamborghini Countach
70-tallets drømmebil er tilbake
Lamborghini Countach er 50 år og kommer i den anledning i en jubileumsmodell som vi har tatt en nærmere titt på .
Før vi setter oss inn, må vi snakke litt om uttale av italienske ord. De skal ikke uttales som om du var amerikaner. Vi har hørt såkalte bileksperter omtale denne bilen som «Lambor-dsjini Kaun-tatsj”. Vær så snill, ikke si det! Si i stedet: «Lambor-gini Kon-tasj». Vanlig G-lyd i merkenavnet, O som i «ost» i modellnavnet.
For å forklare navnet, må vi flytte oss mer enn 50 år tilbake i tid. I 1970 ble den første modellen av sportsbilen skåret ut i tre. Utkastet var lagd av Marcello Gandini, som den gang var sjefdesigner hos Bertone i Torino. Da Lamborghinis tekniske sjef Paolo Stanzani avduket modellen, kom det et forbløffet utrop fra en resepsjonist hos Bertone: «Countach!» Det kan oversettes med «oi!» eller «wow!». Kon-tasj! I Piemonte er ordet ellers forbeholdt omtale av en vakker kvinne.
Litt hybrid
Tilbake i nåtiden: Sjefdesigner Mitja Bockert avduker den nye bilen inne i et klimatisert showroom. Likevel begynner vi å svette, og sier stille for oss selv: «Dæven!» Heldigvis er navnet allerede bestemt. Lamborghini Dæven hadde hatt en merkelig klang.
En ny Countach, 50 år etter at den ble skapt. Den kileformede bilen er 487 centimeter lang og 114 centimeter lav. Bak sjåføren og passasjeren arbeider en 6,5-liters V12 sugemotor med 780 hestekrefter. I tillegg er en 48 volts elektromotor med 34 hestekrefter bygd sammen med automatkassen med syv trinn, så totalt kan formidable 814 hestekrefter gå til de fire hjulene. Egentlig kan ikke bilen hete LPI 800-4, for det er 14 for lite. Lamborghini har rundet av – men la oss nå ikke bli mer katolsk enn paven.
– Bilen er en game changer for oss, sier Lamborghini-sjef Stephan Winkelmann (56).
– Dette er den første hybrid-supersportsbilen, en visjonær bil av vår tid. Akkurat som forgjengeren, sier Winkelmann.
Nyheten skal bringe ikonstatusen til forgjengeren inn i fremtiden. Med sin puristiske linjeføring skal den være både revolusjonær rebell og material for gutteromsplakater.
Ville ikke bygge en kopi
Mannen bak super-Lamboen er en 47-åring fra Herzberg i den tyske delstaten Brandenburg. Allerede i 1993, mens han fortsatt var skoleelev, fikk han en skisse på trykk i et av de største bilmagasinene i Tyskland. I fem år har Mitja Borkert hatt ansvaret for design av de italienske sportsbilene i VW-konsernet. På CV-en har han Porsche Macan, 718 Boxster og Taycan-studien kalt Mission E.
– Da Walter de Silva tilbød meg jobben, var det julaften, påske og bursdag på samme dag. Jeg nyter hver eneste dag hos Lamborghini. Dette er episenteret for bildesign, sier han.
Da han startet i 2016, var det første han gjorde å få plassert en Countach i designstudioet. Slik skulle formgiverne være i fysisk nærhet til bilmerkets hjerte.
Jeg lærte meg italiensk så fort som mulig, det hører med, sier Borkert.
En av grunnen til å lære språket, var å kunne snakke med Gandini, den geniale Countach-skaperen som ble 83 år 26. august. Borkert har fått den gamle mester til å signere en gul modell i 1:3.
Så forklarer han bilen for oss.
– Vi ønsket ikke å bygge en kopi av den gamle Countach. Vi ville ikke lage noe som var retro, forteller Borkert.
Legenden fra 1971
Vi hadde den jo hjemme, de aller fleste av oss. En Lamborghini Countach, rett nok i Matchbox-utgave eller som en poster på veggen. Prototypen ble første gang vist på bilutstillingen i Genève i 1971: kileform, flat som Nederland, V12 midtmotor. Dette var begynnelsen for en billegende som riktignok trengte et par år til før den var klar for produksjon. Den første kunden fikk bilen sin i april 1974. Stikkord er langsstilt 3,9-liters V12 med 375 hestekrefter, bakhjulsdrift og toppfart på 309 km/t. Fra 1974 til produksjonsstans i 1990 bygde Lamborghini rundt 2000 eksemplarer fordelt på fem ulike serier. Både karosseriformene, som opprinnelig kom fra Bertone-designeren Marcello Gandinis hånd, og motoreffekten utviklet seg med årene. Modellen «25 Anniversary» hadde for eksempel en 5,2-liter med 455 hestekrefter, toppfart på 295 km/t og akselererte fra null til hundre på 4,9 sekunder.
Aktelse for originalen
Og likevel er den nye alt hva den gamle var – som en aktelse for originalen. Ta de sekskantede hjulbuene. Eller den lange, lave grillen med rette vinkler. Luftinntakene er integrert i de brede skuldrene, og «lamell-gjellene» tjener som blikkfang. De små, sekskantede vinduene på ryggen slipper lys og blikk inn til monster-V12-en. Kon-tasj!
Vi må presisere en ting med en gang: Vi har ikke trykket på startknappen, hørt motoren brøle eller kjørt en eneste meter ennå. Men bare ved å se på de fire store, midtplasserte eksosrørene, eller ved å stryke på de brede dekkene (255/30 ZR 20 foran, 355/25 ZR 21 bak) kan vi forestille oss hvordan samtlige hår på kroppen ville ha reist seg.
Pilotfølelsen
Da Countach-studien ble vist på Genève-utstillingen i mars i 1971, forelsket verden seg i en 414 centimeter kort og 107 centimeter lav bil. Med sine 487 centimeter er den nye Countach nesten på lengde med en VW-buss, men fortsatt når den ikke høyere enn til hoftene med sine 114 centimeter.
Som originalen har den flust av show off-effekter, men nå er de elektriske. Dørene er hengslet i A-stolpen og åpner seg skrått oppover. Nydelig! Kaster du et blikk inn i den, åpenbares et digitalt cockpit-landskap à la Playstation.
Borkert forklarer: – Vi bruker det beste av multimediesystemer som konsernet har å by på. Stemmestyringen kommer for eksempel fra Audi. Men vi programmerer brukergrensesnittet slik at sjåføren vil oppleve det som om han er pilot.
Om det blir for varmt for piloten, kan han gjøre det transparente taket lystett med et tastetrykk. Trenger han frisk luft, dreier han på ventildysene – de består av to komponenter inni hverandre som har gått fra 3D-skriver til serieproduksjon. Også her finner vi igjen sekskantformene, for Lamborghini har gjort seg flid med detaljene. Det samme gjelder felgene, som har dreieskivestil som en 80-tallstelefon.
Fra 375 til 814 hk
Countach er blitt større, og naturligvis har vekten økt. På originalen skulle 375 hestekrefter flytte på 1065 kg. I dag kaster 814 hestekrefter 1595 kg fremover. Spurten til hundre kilometer i timen skal gå unna på 2,8 sekunder. Etter 8,6 sekunder er 200 km/t nådd, og det er ikke slutt før ved 355 km/t. Da har den elektriske vingen for lengst reist seg for å presse bilen ned mot asfalten.
Monocoque-chassis og karosserideler av karbonfiber sørger ikke bare for at vekten er lavest mulig, men også for nødvendig stivhet. Karbonfiberen kan ses med det blotte øye blant annet på speilene, luftinntakene og sideskjørtet. Alt dette bidrar til at Countach fremstår som skapt av ett stykke, som et helstøpt kunstverk.
Borkert sammenligner Lambo-design med en pastaoppskrift:
– Det holder med tre ingredienser, mer trenger man ikke.
Utsolgt
For tiden jobber han for øvrig med en elbil, en 2+2-seter, som skal komme når batteriteknologien er blitt videreutviklet og rekkevidden holder til lengre distanser enn hva tilfellet er i dag.
– Det blir litt av en bil. Noe det ikke finnes maken til i dag. Noe uventet.
Men nå skriver vi 2021, og nå skal det bygges 112 eksemplarer av Countach. Opplaget er begrenset, og verdistigning er ventet. De 112 bilene er for lengst solgt.
Lamborghini-sjefen har personlig gitt råd til de beste stamkundene, og presentert fargeprøver og skinn fra en enorm koffert. Prisen er 2 010 000 euro – multipliser med ti for en pris i kroner uten norske avgifter. Kon-tasj!
Lamborghini Countach LPI 800–4
Motor: Tolv sylindre, langsstilt bak
Sylindervolum: 6498 cm³
Effekt: 780 hestekrefter ved 8500 o/min.,
34 hestekrefter fra elmotor,
totalt 814 hestekrefter
Dreiemoment: 720 Nm ved 6750 o/min.
Drivlinje: Firehjulsdrift, sjutrinns
automatkasse
L/B/H: 4870/2099-2265*/1139 millimeter
Egenvekt: 1595 kg
Bagasjeromsvolum: 63 liter
0–100 km/t: 2,8 sekunder
0–200 km/t: 8,6 km/t
Toppfart: 355 km/t
Forbruk: Ennå ikke homologert
Pris: 2 010 000 euro (i EU)
*Bredde med speil
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 44 2021