Hva betyr forkortelsene?

Du har sikkert vært borti dem - trebokstavsforkortelsene som nærmest dominerer bilverdenen for tiden. Skal man kjøpe ny bil, får man nærmest inntrykk av at både ESP, ABS og EDS er langt viktigere både hjul, ratt og lakk.

Hva betyr egentlig disse ordene, og hvilke funksjoner har de? Er salgsplakaten nødt til å være overfylt av slike for at bilen skal være noe tess?

Les også vår firehjulsdrift-guide

Jungel

Noe av det mest forvirrende med trebokstavs-systemene er utvilsomt forskjellene fra merke til merke. Ikke bare har alle systemene forskjellige navn, men at på til bruker de ulike bilprodusentene sine egenkomponerte navn på systemer som fungerer tilnærmet likt.

Derfor kan et og samme type system, ha både 10 og femten ulike navn - rart man blir svimmel? Her kommer en liten - riktignok et nytt trebokstavsord, men dog - ABC:

ESP

ESP - kjært barn har mange navn. Kan også gå under navnene DTC, VSA, VSC, DSC, ASTC, VDC og DSTC, og dette er bare de mest brukte. ESP er et stabilitetsprogram som ved hjelp av ulike sensorer kan detektere en skrens, og derfor kutte motoreffekten til det hjulet som mister grep - samtidig som hjulet da bremses.

Derfor forhindrer systemet at noen av hjulene spinner, og derfor avverges i mange tilfeller sladden/ skrensen. Noen ganger til og med før føreren opptager noe. På få år har ESP blitt en selvfølge i alle nye biler som selges i Norge, og det er kun et fåtall biler på markedet uten.

Undersøkelser viser at systemet redder mange liv, og er elementært dersom du skal kjøpe ny bil. Noen ESP-systemer fungerer "mykere" og mer effektivt enn andre, men selv et aldrende og "luggende" ESP er bedre enn å ikke ha noe i det hele tatt.

Sjekk ut vårt rikholdige testarkiv her

ABS

ABS - blokkeringsfrie bremser. Noen gang kjent følelsen av å skli skikkelig når du bremser på glatt føre? Guffent uten styring, ikke sant? Har du ABS på din bil har du da merket at noe "hakker" eller vibrerer i pedalen i det samme øyeblikket som du begynner å skli.

Dette er rett og slett fordi du som fører skal ha muligheten til å svinge samtidig som du bremser maksimalt. ABS-bremsene pumpebremser, som du muligens lærte manuelt på kjøreskolen, med en meget høy frekvens.

Derfor låses aldri bremsene på samme måte som på en eldre bil uten systemet. Dessuten gir bremsene best effekt rett før de låses, og langt dårligere effekt når de er blokkert. Smaken er som baken, og ikke alle liker ABS-bremser. Men det er liten tvil om at systemet har god effekt for gjennomsnittsbillisten - spesielt på glatt underlag.

LSD

LSD - Limited Slip Differential. Må ikke forveksles med et noe mer skummelt narkotisk stoff, for dette systemet er lett å sette pris på for deg som liker å kjøre bil. LSD er, som navnet avslører, en differensialbrems.

Den har som oppgave å begrense hastighetsforskjeller mellom et hjulpar, og på den måten forbedre veigrepet og retningsstabiliteten. Det har også begynt å komme elektroniske systemer som simulerer virkningen av en mekanisk differensialbrems.

En LSD kan brukes på både tohjulsdrevne biler (FWD og RWD), samt på biler med firehjulsdrift. En LSD bidrar også til å bedre fremkommeligheten betraktelig. Ikke noe must, men kjekt å ha - spesielt på biler av et sportslig kaliber.

DSG

DSG - Direct Shift Gearbox. I motsetning til de tre systemene over, er ikke DSG et sikkerhetselement, men en girkasse - en noe spesiell sådan. Ved hjelp av to kløtsjer som styrer hver sine trinn i girkassen, sjalter den lynkjapt og silkemykt, og er blant de aller beste "automatiske" girkassene på markedet i dag.

Flere bilfabrikanter har også satt denne teknologien i sving, og biler som BMWs M-modeller og Nissan GT-R er eksempler på hvor godt det kan fungere.

Om DSG ikke er livsnødvendig eller bidrar voldsomt på sikkerhetsfronten, er det en herlig girkasse du helt sikkert vil like. Dessuten skal man ikke se bort fra at biler med DSG er mer populære på bruktmarkedet. Spesielt kombinasjonen DSG og diesel er fantastisk.

Les vår test av Skoda Superb 2,0 TDI med DSG-girkasse

DPF

DPF - Diesel Partikkelfilter. Miljø er hot om dagen, og partikkelfilter har på en stor andel av nye biler blitt en del av standardutstyret. DPF renser eksos for skadelige sotpartikler, som dieselbiler spyr ut selv om CO2-utslippet er begrenset. Et must for deg som vil ha samvittigheten i orden bak rattet i en dieselbil.

Er et diesel-partikkelfilter verdt å ettermontere?

SRS

SRS - Supplementary Restraint System. Kollisjonsputer, eller airbags, er helt elementære sikkerhetselementer i nye biler. Disse putene er lokalisert enten i dashbordet, setene, rattet eller i stolpene, og fylles med luft så fort at de tar i mot fører / passasjer ved en eventuell kollisjon.

Dette skjer ved hjelp av eksplosjonsartet ladning, som utløses etter signaler fra en rekke sensorer. Kollisjonsputene ble av mange betegnet som det største innen bilsikkerhet siden setebeltene gjorde sitt inntog, selv om elektroniske systemer nok har stjålet mye oppmerksomhet de siste årene.

Denne saken ble første gang publisert 02/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.