Gøy på landet

- Jeg tror vi skal velge denne linjen. Her borte ser du at en bil har vært nedpå.

Hans Rønning retter på brillene, betrakter et stykke hvitslipt skiferstein, og lar blikket gjøre enda en imaginær kjøretur gjennom terreng mer skapt for fjellsko enn bildekk.

Skarpe steiner stikker truende opp mot blå himmel som snart skal overskygges av sårbart understell, og det er en av disse som åpenbart nylig har vært i nærkontakt med metall. Jeg rister på hodet over at vi skal kjøre her. Du ville neppe ha prøvd deg med egen dyrebare bil i slikt terreng, om den aldri så mye brisket seg med terrengegenskaper.

Men heldigvis er det ikke jeg som eier en Land Rover Discovery 4 til rundt én million kroner, parkert litt lenger nede. Og siden Rønning og selskapet han er daglig leder for sikkert ikke er mer glade i ublu verkstedregninger enn folk flest, må jeg bare anta at det faktisk lar seg gjøre. Hvis det gjøres riktig.

Vi fyrer opp. V6-turbodieselen i Discovery jobber uanstrengt sammen med den automatiske girkassen, som for anledningen er i lavgir-modus. Steg for steg tar vi oss frem med finjustert pedal, mens Rønning holder et vaktsomt øye med sporvalget.

Jeg er målløs over hva bilen klarer. Men så er den da også lastet med avansert elektronikk som til en hver tid er klar med en håndsrekning. Luftfjæring har for eksempel økt bakkeklaringen med 12,5 centimeter. Hill Start Assist sørger for at bilen står i ro når foten flyttes fra brems til gass. Den aktive differensialsperren på bakakselen bidrar til hensiktsmessig fordeling av krefter.

Sammen med flere andre elektroniske støttehjul samkjøres og styres disse tingene av et avansert program kalt " Terrain Response". Og bidrar til at vi kommer helskinnet gjennom.

Organisert offroad

Norsk terreng er som kjent ikke åpent for såkalt alminnelig ferdsel. Dermed er de fleste eiere av kapable terrengbiler henvist til asfaltert underlag, og får aldri oppleve hva bilene deres egentlig er i stand til.

Løsningen kan være å melde seg inn i en klubb som organiserer lovlige arrangementer i dertil egnede skogsløyper. Eller snike seg utpå og håpe på det beste. Eller dra til Island, eller et eksotisk land som tilbyr safari.

Men du kan også nøye deg med å dra til Skien, slik vi har gjort. Der - på eiendommen til Løvenskiold Fossum - finner du nemlig Land Rover Experience Norway. En norsk avlegger til det britiske konseptet som tilbyr godtfolk opplæring i terrengkjøring, og derigjennom mer eller mindre hårreisende hjulbårne opplevelser.

Hans Rønning møter oss. Den tidligere internasjonalt arbeidende reklamefotografen har hatt drømmejobben i noen år nå, og savner ikke lyssatte statiske opplevelser ett sekund. Utenfor venter seks biler, hvorav en bensindrevet Defender med V8-er er rigget for turer tvers gjennom hva det skulle være av ulendt geografi. De andre ser ut som om de er hentet rett fra gata. Hvilket de for så vidt også er.

Derfor velger vi oss en Discovery 4 til den tre kilometer lange løypa. For hva kan en vanlig terrengbil på vanlige gatedekk egentlig utrette når det drar seg til? Det er et spørsmål det kan være artig å få svar på.

Før vi setter i gang, stikker eieren av stedet og opplevelsessenteret, Leopold Løvenskiold, innom og spør om han aller nådigs kan få låne en av terrengbilene han selv eier. Førtiåringen er godseier-britisk dresset opp i oilskin, cordfløyel, høye støvler og sixpence, og er i følge Rønning gjerne den første som tester ut nye hindre i offroad-løypa.

Løvenskiold velger seg ut en oransje Discovery, som fortsatt har på klistremerkene som viser at den har vært brukt i Land Rover G4 Challenge - styrkeprøven som etterfulgte Camel Trophy da det legendariske mobile stevnemøtet med natur stumpet røyken. Men G4 Challenge bukket selv under for markedets mørkere pengemakter i 2008.

Stupbratt og vått

Vi er i slutten av oktober, og regnet har vannet ut terrenget i Fossum park. Gjørma gjør det ekstra utfordrende å forsere bakker, og all fremkommelighetsbasert elektronikk i Discovery-en er i hektisk fulltidsarbeid.

Rønning tegner, forklarer og demonstrerer, før vi overtar rattet. Det er blant annet viktig å vurdere terrenget før vi setter i gang, og det helst til fots. Se - planlegge - utføre!

Bakkene vi kjører er bratte. En av dem, belagt med betong, er sågar brattere enn unnarennet i Holmenkollbakken! Da snakker vi stupbratt! Du vil ikke klare å gå opp på den blankskurte betongen. Kanskje det går å krype. Og når over to tonn bil vipper over kanten på toppen av en slik bakke, kiler det i magen om du er normalt mentalt utrustet. Da gjelder det å stole på instruktøren og elektronikken i bilen. Legge inn riktig gir og aktivisere Hill Descent Control, slippe pedalene, styre og la det stå til.

Andre øvelser gir andre utfordringer. Å kjøre gjennom 70 centimeter dypt vann pleier å være et høydepunkt for mange, men vi vet at disse bilene faktisk er kapable for mer uten å ta seg vann over hodet.

Å kjøre opp på og langs en sidevegg er mer skremmende, synes vi. Ikke minst fordi Rønning opplyser at veggen er steilere enn hva instruksjonsboka anbefaler for denne bilen.

- Så vær klar med ratt og gass om du merker at den holder på å velte.

Høstløvet danderer bakken og gjør skogen vakker, der vi nærmer oss en stubb av en bro med stoppskilt. Vi kjører rolig utover mot skiltet, mens Rønning forteller om broens endelikt. Så bryter brostubben sammen, og vi styrter utfor. Det vil si - det er hva en stakkar kan tro en stakket stund. For broen er hengslet slik at den vipper rundt når terrengbilen kommer langt nok utpå, og fortsetter på en kamuflert skogsvei under.

- Jeg har hatt digre mannfolk med tatoveringer som har skreket ut her, ler Rønning.

Åpenbart er dette et underholdningsmessig høydepunkt for instruktørene. Og kanskje det samme for deltakerne.

Etterpå.

Video fra Land Rover Experience:

</p> </div>

Les også:

SUV-en alle andre må se langt etter

Nå får du bredbånd i bilen

De beste stasjonsvognene

Mye bedre enn SUV