Test: Ford Kuga 2,0 TDCi, Subaru Forester 2,0D og Toyota RAV4 2,2 D-4D
Kjører bedre, har mer plass og lavere forbruk
Disse SUV-ene er blitt fullgode familiebiler. De har hver sine styrker, men en av dem er vår favoritt.
For tida er det i SUV-klassen vi ser de største forbedringene. Vi skrev det sist vi hadde tre familie-SUV-er til test. Vi gjentar det gjerne etter å ha kjørt de splitter nye utgavene av Ford Kuga, Subaru Forester og Toyota RAV4.
De har fått plass til mer. De bruker mindre drivstoff. De kjører bedre.
Likevel er det forskjeller bilene imellom. For det meste er det et gode. Det gjør det mulig for deg å finne akkurat den bilen som dekker dine behov best.
For de tre testbilene har vi valgt drivlinjer som sannsynligvis vil bli de mest populære. Diesel og firehjulsdrift er stikkord (selv om bensin kommer mer og mer også blant SUV-ene).
Subaru Forester 2,0D har 147 hk/350 Nm, og Toyota RAV4 2,2 D-4D har 150 hk/340 Nm. Begge japanerne har manuelt gir.
Kugaen skiller seg noe fra de andre ved å automatgir, som koster 20 800 kroner ekstra. Ifølge Ford i Norge velger rundt sju av ti Kuga-kunder automat. Fordens tolitersdiesel har 140 hk og 320 Nm.
Mens vi er inne på gir: Subaru Forester fås ikke med automat sammen med dieselmotor. I Toyota RAV4 koster det hele 48 000 kroner ekstra - et påslag på grensa til det ufine.
Best interiørkvalitet
Bakluke-gimmick
Motoriserte bakluker er på moten. Alle tre testbiler har det, og i løpet av det siste året har vi høstet erfaringer fra mange biler med elmotordrevet bakluke. Vårt hovedinntrykk: En ganske så unødvendig gimmick. Lukene åpner som regel irriterende tregt. Om vinteren har vi sett mange eksempler på at de blir enda tregere, eller slutter å fungere (vi understreker at vi ikke har grunnlag for å si noe om vinterfunksjonen for bilene i denne testen).
Ford Kuga har en luke som kan åpnes ved at du sparker inn under hekken på bilen. Det kan være nyttig om du har hendene fulle.
Vi kjente den forrige generasjonen av Kuga som gladbilen blant de folkelige SUV-ene. Plass, derimot, det var det ikke så mye av.
Den nye Kugaen er en såkalt verdensbil, en bil som skal selges verden over med så få lokale tilpasninger som mulig. Verden ønsker mer plass i en SUV, og Kuga følger opp. Beinplassen i baksetet har økt til det som er fullt ut tilstrekkelig for alle av noenlunde normal størrelse. Bagasjerommet har vokst til 456 liter, som ville vært et godt tall for en slik SUV for bare få år siden.
Men ikke nå lenger. Andre direkte konkurrenter har vokst enda mer innvendig. Derfor har Kuga minst plass både i kupeen og i bagasjerommet. Men den er ikke trang lenger.
Vi synes Forden stiller med den mest påkostede kvalitetsfølelsen i interiøret. Dessuten er det her alle testsjåfører finner den beste sittestillingen.
Om det er verdensbilfilosofien som er årsaken, vet vi ikke, men kjøreopplevelsen i Kuga har endret seg. Ikke styringen, for den er den samme kvikke og direkte. Men noe har skjedd med understellet. Kuga er mykest av de tre. Det, sammen med et støybilde som totalt sett er best dempet, bidrar til at den har den beste komforten ved normal kjøring.
Men har du kjørt forrige Kuga, blir du trolig overrasket når du kommer vel fort inn i en krapp sving. Her krenger Kuga klart mer enn de andre. Opplevelsen fra krappe svinger stadfestes i kjøreøvelsene våre. I elgtesten (dobbelt unnamanøver) må Kuga gi seg på den laveste hastigheten av de tre. Det hadde vi ikke trodd på forhånd, for Ford har i mange år levert noen av de mest velkjørende bilmodellene i sine prisklasser. Bilfabrikkene kan fortsatt overraske.
Mest ekstrautstyr
Muligheten for automatgir uten at prisen øker voldsomt, er definitivt fordel Ford. Dobbeltclutchkassen er imidlertid ikke den beste vi har kjørt. Som med understellet fungerer det fint så lenge belastningen er lav. Ber du om litt ekstra, girer den ned minst ett trinn mer enn vi føler er nødvendig.
Dumt, for denne dieselmotoren er ikke på sitt beste når turtallet er høyt. Automatkassens funksjonsmåte bidrar (sammen med lavere effekt/moment) til at Kuga er klart tregest i akselerasjonstestene (7,3 for 60-100 km/t, 10,0 for 80-120 km/t). Med 0,67 l/mil bruker den mest diesel i forbrukstestrunden (se tabell).
Kuga fortjener et stort pluss for tilgjengelig ekstrautstyr. Den kan fås med en sikkerhetspakke ingen av de andre er i nærheten av, med blant annet autobrems, cruisekontroll med avstandsholder, filskiftvarsling, blindsonevarsling og skiltleser for rimelige 18 100 kroner.
De gamle SUV-taktene er borte
Også Toyota overrasker. Den forrige RAV4 var noe nær utdatert da den gikk ut av produksjon. Et plassfantom var den ikke, og den var tung og dau.
Nye RAV4 tar lange steg framover. Borte er gammel-SUV-taktene over kjøreegenskapene. I stedet har den fått en passe presis styring og et meget kapabelt understell.
Fjæring og demping rydder opp i ujevnheter og sørger for at hjulene alltid har god kontakt med bakken. I kjøreøvelsene på lukket bane er RAV4 enklest å kontrollere. Et følsomt og effektivt antiskrenssystem suger bilen ned i fart, uten fakter og dramatikk.
Samtidig er det denne bilen som føles minst firehjulsdrevet av de tre. I likhet med Ford Kuga har den et system der bakhjulene får kraft når hjulspinn registreres.
RAV4 har en Sport-knapp som blant annet skal gjøre firehjulsdriften mer aktiv. Vi merker veldig liten effekt av denne knappen under normal kjøring, og knappen virker unødvendig. RAV4 er ikke en bil som kjører sportslig, men en bil som kjører ordentlig.
Blitt mye større
RAV4 har vokst betydelig. Med sine 457 cm er den over 20 cm lengre enn forgjengeren. Den er dessuten 3 cm bredere og 2,5 cm lavere. RAV4 er blitt penere av veksten. Vår blå testbil har en viss konservativ eleganse.
I rommelighet går RAV4 helt opp i teten blant de mellomstore SUV-ene. Beinplassen i baksetet er nærmest overdådig, men det er så høyt opp til vinduskarmen at små barn vil ha elendig sikt ut (det samme gjelder i Kuga). Plassfryden fortsetter bakerst: Med 547 liter pluss 30 liter under gulvet er bagasjerommet større enn i flere familiestasjonsvogner.
I førersetet ønsker de mest langbeinte testsjåførene at det hadde vært mulig å dra rattet enda litt mer ut. Dashborddesignen er særegen - flere i testteamet synes at den ikke er pen - med en langsgående kant som gjør at knapperaden foran girspaken er delvis skjult for sjåføren.
Er skinn fint, egentlig?
Skinnseter er nærmest definisjonen på å koste på seg noe ekstra i en bil, men vi lukne til skinnet i Subaru og Toyota. Det ser ikke særlig påkostet ut; skaiaktig og litt blankt. Det er kaldt når vi setter oss inn om morgenen, og småsvett etter en stund bak rattet. Mot klær med lite friksjon er det glatt. Vi liker den enklere delskinnsløsningen i Ford Kuga bedre: I våre øyne minst like fint å se på, men uten "billigskinnets" ulemper.
Når vi skifter mellom bilene, blir det med en gang klart for oss at det er mest støy i Toyotaen. Særlig handler det om rumlestøy fra hjulene, men også om grov lyd fra 2,2-literen og understellslyder der veien er ujevn. Såpass stor er forskjellen målt mot de andre bilene at det påvirker vår totaloppfatning av hvor forseggjort RAV4 er. Over krappe ujevnheter er den stivere enn de to andre.
Subjektivt har 2,2-litersdieslen dårligere respons enn Subarus ganske jevnsterke toliter under normal kjøring i høye gir. I maksytelser er imidlertid de to japanerne i praksis like raske. 5,7 sekunder for 60-100 km/t og 8,0 sekunder for 80-120 km/t vil veldig mange være godt fornøyd med. Også forbruket er omtrent som i Subaruen, med 0,59 l/mil.
Ekte vare
- Sivilisert tøffing, sier en av testsjåførene etter en strekning med telehiv og sønderslitt asfalt i Subaru Forester. Han har et poeng.
Subaru er kjent som et merke som er litt røffere. Modellene er ikke alltid like striglet og polert som andre biler, men når forholdene blir tøffere, stikker de fronten fram. Blant annet kan man takke firehjulsdriftssystemet for det.
Subarus system gir kraft til alle fire hjul hele tida, i motsetning til systemene i Kuga og RAV4. Mange mener at bare et permanent firehjulsdriftssystem er ekte vare.
Det finnes flere eksempler på at en slik påstand er vel dogmatisk i 2013, men vi er ikke i tvil om at Subaru Forester har det beste firehjulsdriftssystemet av de tre. Her kjenner du at du virkelig har drift på alle fire hjul hver eneste gang det er fint å ha det. Hekken er aktivt med, om det er på grus, i en sleip sving eller på snø.
Ryggekamera ikke bra
Alle tre testbiler har ryggekamera. Vår erfaring fra testtrioen og en rekke andre biler er at dette fungerer bra i godvær. Det har vi altfor lite av i Norge. Om vinteren er kameraet ofte dekket av snø eller saltsørpe. I vårløsninga skygger skitt for sikten. Da er det ikke mye hjelp i det. Av testbilene har Subaruen kun ryggekamera, de andre har lydbaserte parkeringssensorer i tillegg. Slike sensorer er en bedre parkeringshjelp.
Støyer minst
Understeller følger opp. Der den myke Kugaen får en ekstra opp-ned-bevegelse over telehivene, og Toyotaen kjennes litt tung, er Subaruen i sitt ess. Den registrerer ujevnhetene og forteller deg om dem, men så er den ferdig med dem - og klar for nye. Det er også her det er minst lyd fra understellet. Det er Subaru slik vi kjenner det. Forester føles ekstra robust.
Det fine er at det ikke følger negative ting ved robustheten. Forester er tett på Ford Kuga i hverdagskomfort, både når det handler om smidig fjæring og støy. Det er motoren i Forester som støyer minst av de tre.
Motoren er sterk fra lavt turtall og derfor lettbrukt, men girspaken er uvant lavt plassert. I forbruk er Forester den beste i trioen - 0,58 l/mil i forbrukstestrunden viser at en SUV med permanent firehjulsdrift ikke behøver å være tørst.
Utvendig er Forester umiskjennelig en Subaru - de fortsetter å gjøre det litt annerledes. I våre øyne er fronten verken tøff eller pen, uten at det er et tellende minus. Innvendig har den et dashbord befriende fritt for knappemani.
Det er enkelt, og med unntak for pekeskjermen funksjonelt. Forsetene har lite sidestøtte, og skinnet er glatt (se rammesaker om skjermer og skinn).
I baksetet følger Forester dagens SUV-trend: Det har fått mye mer beinplass, tett opptil RAV4s overflod. Bagasjerommet er derimot bare litt større enn i Kuga, og betydelig mindre enn i Toyotaen.
I motsetning til de to andre blir gulvet ikke flatt når bakseteryggen felles ned. Foresters mer tradisjonelle SUV-design gir større vinduer rundt hele bilen enn i de to andre. Det gir god oversikt og vil glede barn som skal sitte i baksetet.
Komfort, plass eller best drivlinje?
Pris er og blir et viktig kriterium for bilkjøpere. Prisene viser to ting: Nei, det er fortsatt ikke blant firehjulsdrevne SUV-er du får mest bil for pengene. Og nei, det er ikke noe ved prisene som gjør valget mellom disse tre særlig enklere.
Startpris med diesel og automat er for alle tre rundt 380 000 kroner (manuelt gir), og i våre topputstyrte biler er det heller ikke store summer som skiller når vi skreller bort det Forden har ekstra i forhold til de to andre (grovt sagt automatgir og mer sikkerhetsutstyr).
Derfor må du avgjøre hva du selv legger mest vekt på. Satt på spissen: Er det komfort, plass eller den beste drivlinja som er det viktigste for deg?
Vi Menn Bil Top Gear mener:
Vi har tre gode biler som har sin styrke på hvert sitt område. Ford Kuga har fin hverdagskomfort og betalbart automatgir. Toyota RAV4 har masse plass. Subaru Forester er den barskeste bilen med den beste firehjulsdriften.
Vår favoritt heter Subaru. Det er et forslitt uttrykk, men dette er fullt og helt en norgesbil. Den er ikke bilen for dem som er jålete, men for dem som vil ha de beste egenskapene totalt sett.
Slik er skjermene
Moderne biler i denne prisklassen har som regel minst én skjerm. Toyota stiller med den største skjermen, som er en del av en "Premium"-pakke. Størrelsen er et gode, med store trykkfelt og stor skrift. Det er noe gjenskinn i skjermen, uten at det blir et problem. "Dype" funksjoner krever litt tilvenning.
Subaru har en mellomstor pekeskjerm fra Harman/Kardon. Fint navn, men det er denne skjermen vi er minst fornøyd med. Det er ofte kraftig gjenskinn i den, og da er den vanskelig å lese. Navigasjonen mangler noen ganger oppføringer for steder som de to andre har. Pekefeltene er små og vanskelig å betjene under fart. Ved ett tilfelle " frøs" skjermen.
Ford Kugas skjerm er liten, men helt skjermet for gjenskinn. Dette er ikke en pekeskjerm. I stedet er det mange knapper å forholde seg til. Så fort vi får lært oss knappene, er det likevel i Kuga vi først får gjort det vi skal, enten det er å finne et reisemål eller en bensinstasjon.
Les også:
De beste og dårligste SUV-ene vi har testet
Seks brukte SUV-er med solid kvalitetsry
Derfor ville vi ikke valgt SUV-en
Når firehjulstrekk ikke er nok
