Tilbakekallinger
Er moderne biler fulle av feil?
Hver eneste uke kaller bilfabrikkene tilbake bilmodeller. Og flere vil komme.
Den som leser aviser på nett, kan ikke ha unngått å ha fått med seg at bilfabrikkene stadig oftere må kalle tilbake biler for utbedring.
Det er grunn til å tro at tallet på slike aksjoner bare vil øke framover.
Oktober-flom
Om vi ser på oktober måned alene, har meldingene om tilbakekallinger kommet like tett som regnskurene.
Nylig kalte Audi tilbake 850.000 eksemplarer av A4 bygd etter 2012 i en verdensomspennende aksjon (kollisjonsputer). Toyota og Lexus har nettopp utvidet en tilbakekalling av biler som holder til i spesielt fuktige områder (kollisjonsputer). Ford kalte tilbake noen 2015-modeller av Mustang omtrent før bilen hadde forlatt fabrikken (sikkerhetsbelter). VW har kalt tilbake 1,1 millioner Jetta og Beetle i Amerika og Kina (understell). Toyota har iverksatt en aksjon som omfatter 1,67 millioner biler verden over (drivstofftilførsel).
Da har vi ikke gått mer enn to uker tilbake i tid fra skrivende stund (slutten av oktober). Og vi har slett ikke tatt med alle tilbakekallingene som har kommet i denne perioden.
Går vi ytterligere noen måneder tilbake i tid, finner vi tilbakekallinger med dimensjoner det er vanskelig å skjønne sett fra Norge. For eksempel en fra General Motors, som alene har sendt ut flere titalls varsler om oppgraderings- og innkallingsaksjoner i år. 30. juni varslet giganten at 7.610.862 biler måtte på verksted. Problemet var at tenningen kunne slå seg av under fart.
Det ser ut som man har grunn til å spørre: Er moderne biler blitt så dårlige?
Et viktig skille
Media generelt og nyhetshungrige nettaviser spesielt kan i seg selv ha bidratt til at varslene om tilbakekallinger hagler over oss. Rett og slett fordi presisjonsnivået er for lavt.
Dette skjer ved tilbakekalling
Norske biljournalister har opplevd at et østasiatisk bilmerke har sendt et ekspertteam halve kloden rundt for å sjekke en mulig farlig feil ved en bil som hadde fått problemer i Norge. Alle seriøse fabrikker tar slikt på alvor. Etter det vi kjenner til, følger alle fabrikker som selger biler i Norge, et handlingsmønster som er temmelig likt når det blir oppdaget en potensielt alvorlig feil.
- Det må skilles mellom oppgraderingsaksjoner og innkallingsaksjoner. Media har en tendens til å kalle alt for tilbakekallinger, sier Marius Tegneby, Audis informasjonssjef i Norge. (Red. anm.: Innkallingsaksjon er er ordet flere bilfabrikker/importører bruker om det som i pressen oftest kalles tilbakekalling.)
Oppgraderingsaksjoner er noe som normalt utføres ved bilens neste besøk på verksted, uten at kunden blir kalt inn. Dette er altså ingen kritisk feil som det haster med å rette. Ved tilbakekallinger, derimot, ønsker bilfabrikken å rette feilen så fort som mulig. Her er det snakk om feil som potensielt kan påvirke sikkerheten til bilen og de om bord.
Grovt skissert følger Audi dette handlingsmønsteret på veien mot en tilbakekalling:
- Feil avdekkes ved egne undersøkelser/simuleringer (hos Audi er det ifølge Tegneby slik de fleste alvorlige feil oppdages), eller de oppdages gjennom rapporter av feil som kan settes i sammenheng. Ved sikkerhetsfare har produsenten egeninteresse i å reagere raskt. Treg reaksjon fører, slik Toyota opplevde i 2010, til veldig mange store oppslag i media. I USA kan i tillegg myndighetene pålegge et bilmerke å tilbakekalle potensielt utrygge biler. Det er avgjørende å ha en reparasjonsløsning klar idet tilbakekallingen varsles.
- Ved en tilbakekalling har fabrikken ansvar for en feil som var der da bilen ble solgt, og derfor skal fabrikken si ifra til kundene, opplyser Forbrukerrådet.
Audi varsler alle potensielt berørte eiere per brev, hvis nødvendig også med rekommandert brev. Det er vanlig praksis å be eieren varsle fra om bilen er solgt eller ikke i bruk. Hos Audi legges det til et varsel i importørens datasystemer, slik at bilen kan fanges opp ved service/verkstedbesøk.
- Bilfabrikken eller -importøren kan imidlertid ikke pålegge en bileier å levere bilen på verksted.
Det er på alle måter en lite klok beslutning å gi blaffen i en slik innkalling. For det første er det en potensiell sikkerhetsrisiko ved bilen.
For det andre opplyser Forbrukerrådet at en garanti kan gå tapt om man ikke får bilen reparert, og det samme gjelder eventuelle følgeskader som skyldes at bilen ikke er reparert.
For det tredje kan det få følger for videresalg: En våken bruktbilkunde vil sky en bil som ikke er reparert slik fabrikken har beordret. Om feilen oppdages seinere, kan kjøper ifølge Forbrukerrådet kreve reparasjon og erstatning for ekstra kostnader.
De vanligste feilene
I USA holder National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA) et skarpt øye med bilmodellers tilstand. NHTSA liste over typiske feil ved tilbakekallinger er slik:
- Feil ved kabler eller lekkasjer som kan føre til brann
- Problemer med gasspedal: de går i stykker eller «fryser» uten forvarsel (gummimattenes utforming har i noen tilfeller vist seg å være årsaken til det siste)
- Problemer med styring: deler som går i stykker og som fører til at sjåføren kan miste kontrollen over bilen
- Kollisjonsputer som utløses for seint eller uten grunn
Svært mange av de ferskeste tilbakekallingene, i første rekke i USA, men også i andre bilmarkeder, handler om kollisjonsputer. Mange av varslene er knyttet til kollisjonsputer levert av én produsent som leverer puter til en rekke merker.
Når kollisjonsputa utløses, kan harde deler følge med. Disse delene kan skade et menneske. NHTSA ser så alvorlig på dette at de oppfordrer dem som har fått sine biler tilbakekalt til å få utbedret feilen umiddelbart.
Underleverandøren leverer til mange
Bilindustrien bruker i dag i stor grad deler fra underleverandører. Stadig oftere kan samme del komme fra samme underleverandør. Slik kan kostnadene senkes.
Her er vi ved noe av årsaken til at antallet tilbakekallinger vokser. Ulempen ved dette ser man om denne delen seinere skulle vise seg å ha mangler. Da kan tilbakekallingene bli store, ifølge senioranalytiker Ian Fletcher hos IHS Automotive (et analyseselskap som tilbyr en rekke tjenester til bilindustrien).
- Vi kan komme til å få flere tilbakekallinger med millioner av biler i stedet for tusener av biler, sa Fletcher i sommer til The Telegraph.
I USA, der tilbakekallinger er mer vanlig enn i Europa, beskrives 2014 som «tilbakekallingens år». Ifølge CNN Money er hver femte bil blitt tilbakekalt så langt i 2014. I tillegg til NHTSAs aktive rolle ligger etter alt å dømme den amerikanske tradisjonen med enorme søksmål til grunn for at tilbakekallinger skjer hyppigere i USA: En tilbakekalling er bedre enn dyre runder i retten med en skyhøy utbetaling som mulig utfall.
I Norge er regelverket for tilbakekallinger uendret siden begynnelsen av 2000-tallet, opplyser Forbrukerrådet.
- Høyere kvalitetsnivå
Terje Bjørnsen er fagredaktør i Vi Menn Bil Top Gear og har testet biler siden starten av 1980-tallet. Tross flommen av tilbakekallinger mener han at bilister ikke skal føle seg mer utrygge i dag enn før - snarere tvert imot.
- Det generelle sikkerhetsnivået er høyere i en ny bil i dag enn for eksempelvis 30 år siden. Det kan vi takke omfattende kollisjonstester, moderne sikkerhetselektronikk og bedre konstruksjons- og produksjonsmetoder for. Samtidig er moderne biler mer komplekse - det er langt flere ting som kan gå i stykker. Det er et paradoks når kollisjonsputer, som beviselig har reddet mange, kan vise seg å være farlige. Slike ting må virke etter hensikten. I det perspektivet er tilbakekallinger faktisk et gode for alle parter, sier Bjørnsen.
Les også:
Så enkelt får du DAB-radio i den gamle bilen