En Volvo helt utenom det vanlige

Volvo lanserte nettopp den nye EX30-modellen, en kompakt crossover-modell i grenselandet mellom kompaktbil og liten SUV. Batteriet i elbiler gjør at mange biler i denne klassen havner nettopp her, siden bilene blir litt høyere med batteriet i bunn under bilen.

Lengde og bredde på 4,23 og 1,84 meter gjør Volvo EX30 til en liten bil i dagens verden, mens høyden på 1,56 m er 7–10 cm mer enn det vi forbinder med gode, gamle fossilbiler i kompaktklassen.

Det er i utgangspunktet ingen ulempe, for mange bilførere liker følelsen av å sette seg inn i bilen i stedet for ned, og med sine korte overheng foran og rette hekk, har du utmerket oversikt fra førerplassen. På mange måter definerer EX30 begrepet «lettkjørt».

Les også: Her finner du vår første prøvekjøring av Volvo EX30: Med en startpris på 322 000 kroner er Volvo EX30 svært forlokkende, men den er ikke helt uten ulemper.

Ikke noe for familien

De kompakte målene får du i retur straks du åpner bakdørene og bagasjerommet. EX30 er definitivt ikke «midt i livet»-bilen med plass til barn, feriebagasje og en hund på toppen. Det trenger heller ikke Volvo i et modellutvalg preget av nettopp slike biler, i stedet er det nok viktigere å få en posisjon der unge bilkjøpere, enten de er single eller i parforhold, finner veien til en Volvo.

Vi tipper det tradisjonsrike merket likevel står enda sterkere oss de voksne som har sendt barna ut av redet og ikke trenger den store familiebilen lenger. Dermed har EX30 en meget viktig funksjon å fylle i Volvos modellhierarki.

Volvo EX30 kommer i tre hovedversjoner, der batteristørrelse, utstyr og drivlinje er hovedskillelinjer. Den rimeligste versjonen starter rundt 320 000 kroner med 49 kWh batteri og bakhjulsdrift. Dernest kommer «Extended Range» utgaven med bakhjulsdrift og 64 kWh på tanken, der prisen starter på ca. 360 000 kroner.

Det samme batteriet sitter i toppmodellen med 4WD. Den har hele 315 kW/428 hk, mot mer fornuftige 200 kW/272 hk i de bakhjulsdrevne utgavene og starter på cirka 420 000 kroner.

Ingen typisk Volvo

I denne testen har vi kjørt utgavene med bakhjulsdrift og firehjulsdrift, begge med batteriet på 64 kWh. I tillegg har vi også kjørt storebror XC40 (nå EX40) for å få en følelse med hvordan nykommeren EX30 står seg mot en mer klassisk Volvo. For på flere områder virker EX30 mer som en «kinesisk» Volvo enn tidligere modeller.

Volvo-eier Geely produserer EX30 i Kina side om side med tvillingmodellene Smart #1 og #3, samt Zeekr X. I 2025 skal etter planen EX30 også produseres i Belgia.

Les også: Prøvekjørt: Zeekr X: Volvo har fått en svært ung slektning som ypper til kamp

Nå er ikke samproduksjon og samme teknikk for ulike modeller noe nytt, og blir tilsynelatende enda mer utbredt i elbilsammenheng. Samtidig er det ikke til å unngå at det er en fare for utvanning av merketypiske egenskaper når teknikken blir lik og kosmetikken skal utgjøre forskjellen.

Uansett hva man måtte mene om den saken – Volvo EX30 er i alle fall den minst Volvo-aktige bilen jeg har kjørt. Så kan man si at vi som vokste opp på 70-tallet er miljøskadet i sakens anledning, først som baksetepassasjerer, og senere med sine første svinger bak rattet på Volvo 240. Folkebil nummer én på den tiden.

Samtidig har det vært en god følelse at de aller fleste Volvo-modeller siden den gang har tatt med seg noe av DNA-et fra 240; både på det praktiske, sikkerhetsmessig og i ren og skjær snusfornuft. Dessuten klarte Volvo reisen fra trygg folkebil, til et premiummerke uten Audi- og BMW-stigma med 2000-tallets suksesser som XC70, XC90 og XC60.

Les også: Test: Volvo XC90 T8 vs Ford Explorer PHEV: Nordisk eleganse eller amerikansk "bad boy"-sjarm?

Les også: Test: Volvo Xc60 T6 vs Mercedes-Benz GLC 300 de: To attraktive ladehybrider i kompakt SUV-innpakning, men hvilken er best?

Farvel til instrumentene

Sannsynligvis har det ingen betydning for de aller fleste av verdens bilkjøpere at EX30 er den første Volvo der jeg ikke lenger finner forbindelsen til det svenske grunnfjellet.

I stedet er det blitt en høyst moderne, litt pregløs crossover-modell som sannsynligvis vil gjøre bilkjøperne i Shanghai, Duisburg og i Moss like fornøyde over egenskapene den kan tilby.

Nå tror jeg nok gamle Volvo-ingeniører roterer rundt sin egen akse når EX30 forlater et sentralt plassert instrumentbord til fordel for en midtplassert skjerm i Tesla-stil, der alt du skal se på og gjøre trekker oppmerksomheten bort fra veien. De nye Volvo-ingeniørene sier visstnok at det ikke spiller noen rolle. Dem om det. En formildende omstendighet er knapper og hendler for de viktigste primærfunksjonene.

Volvo har fått til noen fine basisegenskaper som taler for EX30. Da tenker jeg i første rekke på en bra kombinasjon av fjæringskomfort og forutsigbare veiegenskaper. Bilen er kjapp på avtrekkeren og rapp i bevegelsene, men samtidig tilstrekkelig smidig over små og store ujevnheter. Den gjør seg med andre ord ikke bort på norske veier i full våroppløsning.

Mye krefter i liten bil

Jeg blir sendt ut på veien med beskjed om at ikke alt er helt som det skal være når det kommer til programvare og funksjoner.

Det har blitt en lei vane hos mange elbilprodusenter, og selv om det her dreier seg om bagateller, sniker det seg inn en usikkerhet på om alt fungerer 100 prosent etter intensjonen på de to testbilene.

Den råsterke AWD-versjonen er første modell ut, og jeg kan raskt fastslå at den overhodet ikke trenger alle kreftene for å gjøre sin tiltenkte jobb.

Som nevnt er fjæringsoppsettet relativt mykt, og det blir tegnefilm-følelse der bilen drar i vei på gummistrikk-maner når du gir full gass. Her blir det mer snakk om å dosere kreftene riktig for ikke å havne på minussiden når det gjelder feste – i alle fall med myke vinterdekk.

I normalinnstilling driver EX30 AWD i første rekke på bakhjulene, og kobler inn motoren på forhjulene når elektronikken registrerer at det trengs drift på alle fire. Det for å minske energiforbruket. Jeg får teste på både vårsnø og mykt isdekke, og merker en viss forsinkelse fra bakhjulene slipper til at forhjulene blir med på moroa.

Det gjelder mest ved aktiv kjøring, og da er det en fordel å trykke seg inn i skjermmenyen og velge funksjonen som gjør at bilen har permanent firehjulsdrift.

Ifølge spesifikasjonene skal Volvo EX30 AWD gjøre unna 0–100 km/t på rakettaktige 3,6 sekunder. De fleste elbiler kommer forbløffende nær oppgitte tall, selv med vinterdekk og kjølig asfalt.

Volvo EX30 «nøyer» seg med 4,6 sekunder, men som nevnt – det er mer enn fort nok. For øvrig opplevde vi det samme med tvillingmodellen Smart Brabus #1 tidligere på vinteren, så dette er muligens en plattformsak.

Les også: Klokkebilen er tilbake i tett samarbeid med verdens råeste Mercedes-spesialist

Lading: Går ikke helt som det skal

Når vi skal teste hurtiglading er det viktig at batteriet er forvarmet og at vi lader fra rundt 10 prosent batterikapasitet. Som med mange andre sider av elbilegenskapene spiller temperatur en viktig rolle, og selv om det er vanskelig å få alt likt, må man gjøre et forsøk.

Noen elbiler mister gradvis muligheten til å ta ut maksimal effekt med kaldt batteri og synkende batterikapasitet, noe Volvo også sier er tilfellet med EX30. Men vårt testeksemplar akselererer så sakte ved to grader og 20 prosent batterikapasitet, at jeg tar en kontrollmåling av akselerasjonen. Den viser 0–100 km/t på 17 sekunder.

Tross forvarming og åtte prosent batterikapasitet da jeg starter hurtiglading, lader bilen relativt tregt i starten, før den etter hvert plukker opp ladefart. Den når 120 kW og ligger over 100 kW mellom 33-53 prosent. Derfra synker hastigheten gradvis, før det ved 80 prosent ikke er vits å hurtiglade mer.

Fra 10-80 prosent tar det i dette tilfellet 37 minutter med en snitthastighet på 76 kW. Midt på treet for en bil med 150 kW i oppgitt maksimal hurtigladehastighet.

I løpet av de drøyt 1000 kilometerne jeg kjører de to utgavene, hurtiglader jeg fire ganger. Ved to anledninger blir det uten forvarming. Den ene grunnet dårlig planlegging, den andre at navigasjonen tar kvelden og dermed ikke tillater å sette en ladestasjon som mål.

Uten mulighet til å forvarme manuelt, blir det altså å lade med «kaldt» batteri. Tross det er ladekurvene nesten identisk som med forvarming, og etterlater en viss usikkerhet om forvarmingen virker som forutsatt.

Bra med bakhjulsdrift

Om du ikke er avhengig av firehjulsdrift, etterlater den bakhjulsdrevne utgaven et mer harmonisk totalinntrykk og er rundt 55 000 kroner rimeligere. Det er våt vei når vi tester akselerasjon, og avviket fra de oppgitte 5,3 til 5,8 sekunder skyldes i hovedsak forholdene.

Understellet kjennes bedre rustet for 272 enn 422 hk og EX30 RWD flyr uansett som en vind når du trykker på gassen. Du skal i prinsippet ikke merke at den er 110 kg lettere enn AWD-versjonen, men det kjennes uansett slik ut når du ratter rundt i alt fra rundkjøringer til svingete landevei.

Rekkevidde: I overkant store avvik

Forholdene er relativt like når vi kjører de to variantene, med tidlig vår og temperaturer mellom 0 og 8°. De ulike rekkevidde- og forbruksmålingene viser et ganske stort sprik, og begge bilene har en tendens til å spise opp mer rekkevidde enn de indikerer.

Det er i motsetning til «veteranen» XC40 jeg kjører like etter, og det henger igjen en eim av uferdig programvare.

Uansett er det noe man venner seg til, litt verre er det at bilen tross relativt enkle, vårlige kjøreforhold er et godt stykke unna sine offisielle rekkeviddetall på 460 km for AWD og 480 km for RWD.

Vi oppnår 335 og 340 km i snitt for AWD og RWD, et i overkant stort avvik, og mer i tråd med mange blå på gradestokken.

Det virker rett og slett som om Volvo EX30 på noen områder mangler den siste finpussen.

Vi Menn Bil mener:

Det er mye godt å si om den nye Volvo EX30 og viktigst av alt er at den havner i en prisklasse og tiltaler et publikum der Volvo ikke har hatt noe å by på tidligere. Da teller det mye at den både er snerten å se på og å kjøre. I tillegg kjennes den behagelig og er svært lettmanøvrert på korte og mellomlange turer.

Formatet tilsier at EX30 ikke er noe naturlig valg for den som skal stable barneseter eller grandtanter i baksetet, men som en parbil har den nok bagasjeplass. Det blir litt for mye støy til at den er behagelig på lange motorveietapper, et område som også plager de aller fleste konkurrentene.

Vi er mest fornøyde med den bakhjulsdrevne versjonen der balansen mellom ytelser og kapasitet på veiegenskaper er i best harmoni. AWD-utgaven kjennes en smule overmotorisert ut i forhold til bilens kapasitet, selv uten å levere det Volvo hevder den skal. Kan du styre gassfoten er det ikke noe problem, men vi føler at dette er modell med et forbedringspotensial.

PLUSS: Lettmanøvrert, oversiktlig, utvendig design, kvikk i avtrekket

MINUS: Bakseteplass, førermiljø, tidvis enkel kvalitetsfølelse, føles uferdig på noen områder