Elbil
Test: Opel Ampera-e på langtur
Dette er hva vi lærte av å kjøre elbilen Opel Ampera-e fra Oslo til Bergen - og tilbake.
Vi har sagt det før, og vi sier det igjen: Opel Ampera-e har potensial til å være en av de viktigste bilene som har kommet på lang tid.
Tesla-rekkevidde til halv pris gjør at elbiler nå ikke lenger trenger å være et kompromiss.
Vi har tidligere utfyllende forklart hva vi synes om bilen på vanlig hverdagskjøring, men det store spørsmålet er hvordan den fungerer de gangene du skal kjøre litt lenger enn til jobb eller butikken.
Ifølge Opels reklame skal bilen ha over 500 kilometers rekkevidde - 520 km ifølge den totalt urealistiske NEDC-testen. Da vi så dette tallet, tenkte vi umiddelbart på Oslo til Bergen.
Kan man komme seg til Bergen uten lading?
Nei.
Når det kommer til hvor langt Ampera-e egentlig går, sier amerikanske EPA og den nye WLTP-testen 380 kilometer.
Opels PR-sjef Stein Pettersen sier ærlig at den faktiske rekkevidden du vil oppleve er 25-40 mil avhengig av årstid, kjøremønster og terreng.
Men når man skal kjøre så langt som til Bergen, er det helt naturlig å stoppe på veien. Kanskje skal man ha seg en kaffetår. Kanskje skal man på do. Og helt sikkert skal man få i seg litt mat på veien.
Så hvor stor utfordring er det egentlig å kjøre fra Oslo til Bergen - og tilbake?
Vi måtte teste.
Dette er hva vi erfarte
Vi startet turen fra Oslo med fulladet batteri på søndag formiddag. Bilen hevdet å ha 303 km rekkevidde.
Som vi skal komme mer inn på, prøver Ampera-e å være ærlig med deg.
Den gir deg et normalt rekkeviddeestimat, men også et øvre og nedre estimat som sier noe om hvor langt du vil komme om du kjører ekstra forsiktig eller er ekstra tung på gasspedalen.
Bilens infotainmentsystem har ikke integrert GPS, men bilen bruker Apple CarPlay eller Android Auto for å utnytte din mobils GPS. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å kjøre Rv 7 over Hardangervidda, og det var også veien som mobilen mente var anbefalt.
Det var 458 km - og antatt å ta nær 7 timer uten stopp. Vi bestemte oss for å ikke gjøre noe spesielt for å kjøre unormalt effektivt, men bruke bilen som enhver bil på turen. I regnet betydde det både varmeapparat og aircoindition - samt å holde fartsgrensene.
Første del: Komplett problemfritt
Da vi kjørte forbi Hønefoss var det tomt for kaffe. Vi bråstoppet på Cirkle K-stasjonen, kastet fort i ladekabelen og ruslet inn på stasjonen for å fylle opp litt. Med omtrent 90 prosent igjen på batteriet var ikke dette nødvendig, men det tar bare noen få ekstra sekunder å sette på når man uansett skal stoppe.
Noen minutter senere var det lagt på en ekstra kilowatt, men ikke noe å skryte av.
Deretter kjørte vi videre, passerte Gol - og ankom Geilo. Her var det egentlig ikke behov for å fylle på strøm, men ifølge bilen manglet vi omtrent 100 km for å komme frem til Bergen sentrum. Vi var derimot sultne, så vi stoppet på hurtigladestasjonen i sentrum og gikk for å spise en pizza.
35 minutter senere var maten fortært, noe som hadde tatt like lang tid med en vanlig bensinbil. Ladestasjonen hadde på den tiden klart å fylle på 21 kWh strøm - omtrent en tredel av bilens kapasitet.
Konsekvensen var at bilen hadde mer enn nok kapasitet til å komme seg til Bergen - og vi kunne nyte den fantastisk vakre veien over vidda og langs fjordene inn til Bergen.
Ved ankomst Bergen sentrum, hadde vi fortsatt 80 km gjenværende rekkevidde.
Garasjeoverraskelse 1: Imponerende lavt forbruk
Hotellet vi skulle bo i for natten, mente at City Park var stedet vi skulle parkere. Og her kommer første store overraskelse:
Vel framme var vi rett og slett imponert over at vi i snitt hadde brukt nøyaktig 15 kWh per 100 km på de 461 kilometrene vi hadde tilbakelagt. Da vi testet bilen på lanseringen, havnet vi på over 17.
På papiret betyr det at vi hadde kjørt bilen hele veien fra Oslo til Bergen på en måte som tilsvarte at bilen faktisk hadde 400 km rekkevidde - noe vi har sagt bør være innenfor mulighetene på sommeren. Vi gjorde det med bratte bakker, varmeapparat og aircondition.
Etter rundt sju timer bak rattet, var vi ikke spesielt slitne. Bilen stortrives i hastighetene på 70-80 km/t, og støynivået er forholdsvis lavt. Setene opplevdes også bedre å sitte i over tid enn vi hadde fryktet.
Garasjeoverraskelse 2: Ladeangst
Så kom overraskelse nummer to. Parkeingshuset hadde dessverre ikke forstått verdien av god ladeinfrastruktur, og vi måtte ta til takke med en helt vanlig stikkontakt.
Problemet med det er at selv om kontakten skulle tilby 16 ampere, vil Opel Ampera-e bare lade med 6 eller 10 Ampere. Ifølge bilen ville derfor fulladingen være fullført drøyt 24 timer senere - omtrent 10-11 timer etter at vi hadde planlagt avgang dagen etter.
Da vi kjørte dagen etter, var resultatet at batteriet var under 75 prosent ladet, og basert på vår tidligere lave forbruk skulle ha en rekkevidde på 266 km - ikke over 350 km som ville vært naturlig ved fulladet.
Andre del: Mangel på tillit
Som alltid regner det i Bergen, og vi fortsatte med både varmeapparat og aircondition, og la i vei uten helt å vite hvordan vi skulle legge opp ladingen. Det er nemlig ingen hurtigladestasjoner mellom Eidfjord og Geilo.
Ved ankomst Eidfjord, mente bilen at vi akkurat hadde tilstrekkelig med rekkevidde for å komme oss frem til Geilo. Problemet er at bilens rekkeviddesystem baserer rekkevidden på hvor du har vært, ikke som Tesla som baserer det på hvor du skal.
Bilens rekkeviddeindikator visste altså ikke at vi på disse knappe 10 milene skulle tilbakelegge en klatring på godt over 1000 høydemeter.
Vi kunne ikke risikere å bli stående tom for strøm på Hardangervidda, og måtte derfor foreta en liten påfylling i Eidfjord for å være sikre på at vi faktisk kom oss frem til neste ladestasjon.
Nå er Eidfjord et pent sted, men det var for tidlig å spise lunsj - så dermed ble det ca 20 minutter unødvendig stopp for å hurtiglade.
Det er i slike situasjoner man ser verdien av Teslas teknologifokus. Forskjellen på tillit, og mangel på tillit, utgjør ganske mye. Men det er også forskjellen på 320.000 kroner og 600.000 kroner.
At ladestoppet var nødvendig, forsto vi da vi kom til toppen av Vøringsfossen: Etter å ha kjørt 17 km, hadde bilens rekkeviddeindikator blitt redusert med nesten 60 km.
Ved ankomst Geilo var vi igjen sultne, vi stoppet på hurtigladestasjonen - og ved måltides slutt hadde bilen mer enn nok strøm til å ta oss tilbake til Oslo.
Vel hjemme hadde vi tilbakelagt 926 km, og benyttet 143,2 kWh - hvorav 9 prosent var som følge av bruk av varmeapparat og aircondition.
Og selv om vi anla det vi mente var normal kjørestil - til dels raskt på deler av strekningen - mente bilen at det nettopp var kjøreteknikken vår som hadde trukket opp rekkevidden. Terreng, utetemperatur og klimainnstillingene var bilen ikke fornøyd med.
Overraskende uproblematisk
Konklusjonen etter å ha kjørt Ampera-e på denne virkelige langturen, er med et stort forbehold at den nye generasjonen elbiler som nå er på vei, er gode nok for langkjøring.
Det er vanskelig å argumentere for at turen vår hadde vært noe bedre med en vanlig bil - eller en elbil med et større batteri.
Forbeholdet er at du faktisk har tilgang til god nok lading, og der er man bare delvis. Vår største utfordring var at vi ikke fikk fulladet i et parkeringshus over natta. Ved neste forsøk vil vi nok forsøke å finne et parkeringshus med bedre ladeinfrastruktur.
Denne saken ble første gang publisert 18/05 2017, og sist oppdatert 02/03 2020.