Biltest
Test: Hyundai Ioniq Electric rekkeviddetest
De sier 280 kilometer. Vi har sjekket på to måter.
Med sin nye modell Ioniq, som du både kan få med hybrid, ladbar hybrid og eldrift, kastet Hyundai seg nærmest fra intet inn i elbilmarkedet.
Med en oppgitt rekkevidde på 280 kilometer var den plutselig bedre enn Nissan Leaf i fornyet versjon. Den var heller ikke langt bak BMWs forbedrede i3 - som BMW oppgir 300 eller 313 km rekkevidde på litt avhengig av humør.
Rekkeviddetest: BMW i3 med 94 Ah-batteri
Som Side3s sammenligning tidligere har vist, er bilen blant de billigste om man ser på pris opp mot oppgitt rekkevidde:
Pris vs. rekkevidde: Så langt går alle elbilene på markedet i Norge
Hyundai kunne selvsagt ikke slå seg helt til ro med det, og omtrent samtidig som de lanserte bilen sin i fjor, lovet de å komme med en ny utgave med omtrent dobbelt så stort batteri. Men det er først i 2018.
Et slikt løfte ble ikke møtt med stormende jubel av selgerne som skulle selge første utgaven i to år først ...
Men hva med den virkelige verden?
Som vi etter hvert har blitt ganske godt kjent med, er den oppgitte rekkevidden på elbiler ikke noe som fungerer som noe annet enn et sammenligningstall.
Så når Hyundai oppgir at sin bil går 280 kilometer på fullt batteri, hvor langt kan du faktisk forvente å kjøre?
(I instruksjonsboka skriver Hyundai at gjennomsnittlig reell rekkevidde uten A/C på 191 km).
Vi har testet rekkevidden på to vidt forskjellige måter:
- En langtur, der vi la oss godt under fartsgrensen på motorvei, uten varme eller aircondition for å sjekke optimale forhold
- En realistisk kjøretur slik du faktisk bruker bilen, med høydeforskjell, motorvei og alle komfortmidler skrudd på
Optimale forhold
Den første kjøreturen ble en kopi av vår testrute som vi tidligere har gjennomført med Leaf og i3, som går tur/retur Töcksfors på svenskegrensen på E18. Denne turen klarte vi med minimal margin med i3, og ikke med Leaf.
Vi hadde derfor minimalt med tro på at dette faktisk kom til å gå.
Ifølge Google Maps er det 111 km fra utgangspunktet vest i Oslo, mens GPS-systemet - som ikke visste om nyåpnet motorvei - hevdet 105 km.
Turen ble startet i det batteriet på bilen var fulladet, slik at det var temperatur i batteriet ved start, noe som maksimerer rekkevidden. Etter å ha skrudd av hele vifteanlegg (vifte, AC og varme), mente bilen at rekkevidden var 212 km.
Vi la an en avslappet kjørestil, som i all hovedsak gikk på å ligge i eller noe under fartsgrensen på vanlige veier - og var spesielt forsiktig i motbakker hvor vi skrudde ned farten markert. På motorvei-strekningene la vi oss på 85 km/t hele veien, noe som ifølge GPS-målinger tilsvarte faktiske 79 km/t.
Siden temperaturen var +/- null grader, og turen til dels gikk gjennom veldig tåkete være, er ikke dette noe som kan anbefales. Det er kaldt og fuktig, og vi blåste frostrøyk mesteparten av turen.
Halvveis kunne vi tilfreds se at bilen mente vi hadde igjen 112 km rekkevidde, noe som var godt innenfor avstanden hjem.
Bråstopp
Siden vi ikke gjorde noen endringer i kjørestilen på veiene hjem, kunne vi kjøre forbi målet hjemme med rundt 9 km gjenværende oppgitt rekkevidde.
Vi valgte derfor å legge opp til noen rundturer i nærområdet for å tømme batteriet helt. Men etter kort tid kjente vi en kraftig nøkk i bilen, og det lyste opp at vi måtte lade umiddelbart. Med 8 km oppgitt gjenværende rekkevidde, havnet bilen i en strømsparemodus (under fem prosent) som begrenset oss til 10-20 km/t - og knapt fremdrift i motbakke.
Direkte populært ble ikke det for dem som havnet bak oss.
Vi fant derimot vår egen parkeringsplass, og kunne konstatere at vi hadde tilbakelagt 217 km - og at vi hadde igjen 8 km rekkevidde som i praksis var uutnyttbar grunnet strømsparemodusen.
Til sammenligning kjørte vi 223 km med BMW i3 - og hadde da igjen 2 brukbare kilometer.
Normal kjøring
Kjøreturen vi nå har beskrevet, er strengt tatt meningsløs. Fire timer med frostrøyk i bil er ikke særlig gøy, og det å kjøre under fartsgrensa er heller ikke særlig gøy.
Vi la dermed opp en ny tur, i stil med det vi også gjorde på i3.
Turen er en rundtur fra Røa-området i Oslo, via Ring 3 og E6 til Vestby, før vi setter turen gjennom Oslofjord-tunnelen, Drammen og Lieråsen med 100 km/t i kraftig motbakke - før vi bruker resten av batteriet på småkjøring, blant annet med en tur opp til Holmenkollen.
Varme i sete, ratt og annen komfort som man normalt ønsker å benytte, blir benyttet i den grad vi ønsket det.
Og resultatet: Etter å ha brukt opp 91% av batteriet, hadde vi kjørt 157 km - og hadde reelt igjen fem kilometer. Det er nesten 12 mil kortere enn oppgitt rekkevidde.
Nesten helt tilfeldig
Det som er litt spesielt, er at Ioniq har en rekkevidde som på papiret er 33 km dårligere enn i3 i Europa, mens den er 17 km lengre på den langt mer realistiske amerikanske EPA-testen.
Våre tester viser at det er dødt løp mellom disse to bilene på rekkevidde. Når det kommer til plass og kjøreegenskaper, er bilene i to ganske forskjellige ligaer. Hyundai har betydelig bedre plass - men i3 er en langt mer morsom bil å kjøre.