Biltest
Test: Er en harrytur med Leaf mulig uten å stoppe for å lade?
På papiret er 250 km rekkevidde nok for å kjøre 224 km. Men i praksis?
Nissan Leaf har kommet i en oppgradert versjon fra nyttår.
Forskjellen er denne gangen gjemt dypt under alt av kosmetikk: Leaf kan nå fås med et 30 kWh batteri - 6 kWh mer enn den gamle modellen.
Les også: Flere elbiler får nå mye lenger rekkevidde
På papiret utvides rekkevidden fra 199 til 250 km på et fulladet batteri. Plutselig er mange flere destinasjoner innenfor rekkevidde - selv uten ladestopp.
Men hvor langt kommer du egentlig?
Lar harryturen seg gjennomføre?
Vi hadde egentlig planlagt å sjekke om det lot seg å komme seg de 194 km fra undertegnede og opp til hytteomårdene på Hafjell på vinterestid. Dette er en tur som har vært forbeholdt Tesla-eiere om du skal kjøre non-stop. Da vi presenterte eksperimentet for importøren før jul, var de ikke avvisende til at dette kunne fungere med den nye Leafen om vi var snille på gasspedalen.
Men da vi endelig fikk tak i et testeksemplar, var det mangel på vintertemperaturer som gjorde testen relevant. I stedet stilte vi oss spørsmålet: Er det nå mulig å gjennomføre harrytur uten å lade på veien?
Ja, vi vet det finnes noen ladestasjoner på handlesentrene på andre siden av grensen som gjør at denne turen lar seg gjøre med "gammel" Leaf. Men dessverre vet vi at det også tidvis er kø av elbiler som venter på ledig plass. Dermed kan en tur uten lading være veldig viktig.
Oslo - Töckfors - Oslo
Fra Oslo er det primært to valg om en vil harryhandle: E6 til Svinesund/Nordby, eller E18 til Töckfors. Vårt valg falt ned på sistnevnte av to enkle årsaker:
- Det er to mil kortere (112 vs 131 km hver vei)
- Lavere hastigheter på grunn av mindre motorvei
Vi visste det kom til å bli hårfine marginer. På papiret er 224 kilometer langt innenfor bilens 250 km rekkevidden, men da vi plukket opp bilen fulladet hos importøren, mente bilens systemer at det var tilstrekkelig til 210 km om vi ikke benyttet aircondition.
Men da vi startet bilen testdagen, mente bilen plutselig at fullt batteri holdt til 185 km. Fallet i rekkevidde er primært fordi elbiler legger mye vekt på bakkene opp til parkeringshuset der bilen sto parkert.
Av med varmen
Siden bilen mente rekkevidden var 185/210 km basert på tidligere historikk, var det klart at aircondition og varmeapparat var uaktuelt om vi skulle komme oss frem og tilbake. Her måtte vi lide for kilometrene.
Etter å ha ignorert GPS-ens anbefalinger om å kjøre Ring 3 fra Smestad, og heller satse på en tur rett ned på E18 - noe som sparte oss 4-5 kilometer, var oddsen betydelig bedre enn da vi startet.
Ved passering av Malmøya var dette status:
- 93 km igjen til Töckfors
- Oppgitt gjenværende rekkevidde: 202 km
- Anslag til retur: 109 km - 2 km margin med snarvei
Teoretisk skulle det gi oss omtrent akkurat nok rekkevidde til å komme begge veier, om vi tok snarveien tilbake også.
Det er ingen ideell verden
Jeg fortsatte turen østover, og angret ganske mye på at jeg hadde vært dum nok til å bytte til sommesko. Temperaturen inni bilen var ikke noe særlig høyere enn utenfor, men jeg gjorde mitt beste for å kjøre økonomisk, uten å være en sinke i trafikken.
Temperaturen ga meg derimot en glimrende unnskyldning for å stoppe for å kjøpe en varm kaffe. På Shell-stasjonen på Elvestad var dette status:
- 58 km igjen
- Oppgitt gjenværende rekkevidde: 163 km
- Til retur: 105 km - 2 km for lite med snarvei
Men det er her problemene begynner, for ikke lenge etter Elvestad er det slutt på 2-felts vei med 70-grense, og den nye firefelts motorveien begynner.
Hvorfor er det et problem? Da er det slutt på å kjøre bilen i optimal hastighet for rekkevidde; i stedet ofres rekkevidde for hastighet.
I løpet av kort tid var det klart at jeg plutselig hadde seriøs manko på rekkevidde, selv om jeg hadde lagt meg godt under fartsgrensen.
Ved avkjøringen til Askim var dette status:
- 42 km igjen
- Oppgitt gjenværende rekkevidde: 119 km
- Til retur: 77 km - 30 km for lite med snarvei
Etter at motorveien var over, forsøkte jeg å kompensere suget ved å legge meg i optimal hastighet for rekkevidde. Det viste seg raskt at skapte enkelte farlige situasjoner med folk som ikke synes noe særlig om å ligge bak sinker.
Det er vanskelig å ikke være enig i at jeg var en tulling, og jeg måtte øke farten til fartsgrensen.
Biter i det sure eplet - men det var ikke over
Da jeg til slutt kunne kjøre inn på parkeringsplassen på Töckfors, ble det klart at dette ikke kom til å gå:
Etter å ha kommet halvveis, var det 41 prosent igjen av batteriet. Og bilen mente at det var godt nok til 91 km - noe som er 16 km mindre enn det absolutte minimum som var nødvendig for å komme hjem.
Jeg bestemte meg derfor å bite i det sure eplet, og parkerte på gladestasjonen for elbiler (som hadde én ledig plass) - for jeg innså at dette var en umulig oppgave.
Halvannen time senere var bilens rekkevidde oppgitt til 160 km - men GPS-en mente likevel at de 112 km tilbake til utgangspunktet muligens var for langt for bilens rekkevidde.
Dette blåste jeg en lang marsj i, kjørte avgårde - og var lei av å fryse: Varmeapparatet ble satt til akseptable 18 grader, samtidig som jeg la om kjørestilen til å holde trafikken - med unntak av på motorveien.
Det hele så ut til å bli en ganske udramatisk tur hjem, hvor bilen hele veien mente at det var rundt 15 kilometer lenger rekkevidde enn jeg trengte.
Ved Tusenfryd bestemte jeg meg derfor for å følge GPS-en, fremfor å ta den kortere og litt tregere E18.
Det var ingen god idé. For om du ikke har for vane å kjøre med rekkeviddeangst, har du trolig aldri tenkt over hvor lang og bratt Nøstvedttunnelen på E6 er. Ved å holde trafikkflyten opp bakken, forsvant over en mil av oppgitt buffer.
Og ved passering Storo hadde bilen fått nok: Den ville ikke lenger oppgi noen rekkevidde. Det var én mil hjem og GPS-en ville helst at jeg skulle endre destinasjon til en ladestasjon.
På dette tidspunktet er varmen i bilen for lengst skrudd av, men trassen slår inn: Ikke pokker om jeg skal avbryte! Bilen mente jo det var 160 km rekkevidde da jeg startet, og jeg har bare kjørt drøyt 100.
Så jeg fortsatte, med en effen tanke i hodet om at det vel strengt tatt ikke er lov å kjøre på motorvei hvis du ikke tror du har nok drivstoff.
Med hjertet i halsen kunne jeg til slutt rulle inn på parkeringsplassen hjemme.
Det gikk, med et nødskrik.
Men vi kan vel slå fast at 250 km rekkevidde er optimistisk. Selv uten varme i bilen.
Les også: Nå blir parkeringsbøtene både mye høyere og lavere
Denne saken ble første gang publisert 30/03 2016, og sist oppdatert 02/03 2020.