Elbiler i billøp
Kappløp for klima
En ny løpsserie med ekstreme og elektriske SUV-er skal starte opp med billøp på Grønland i 2021 og skal ha fokus på klimaendringene. Ikke alle er like begeistret.
Løpene i den nye serien Extreme E skal fokusere på fem tema: Nordområdene, isbre, regnskog, ørken og hav. Første løp er planlagt i 2021, og skal arrangeres ved kanten av Russel-breen på Sørøst-Grønland.
Løpet «Extreme Arctic» skal rette oppmerksomheten mot betydningen av Arktis. Løpet på Grønland skal etter planen etterfølges av «Extreme Glacier» i Himalaya, som skal fokusere isbreene i fjellområdet og breenes betydning for vannforsyningen.
Tungt ansvar på arrangøren
– Det er positivt at også motorsporten ønsker å rette fokuset på de klimautfordringene som verden står overfor, sier Christine Holtan Bøgh, fagansvarlig for transport i miljøstiftelsen ZERO. Samtidig påpeker Bøgh at hun legger til grunn at Extreme-E er bevisste på sitt eget klimaavtrykk ved hele gjennomføringen av arrangementet.
– Klimaavtrykket ved et arrangement omfatter langt mer enn selve gjennomføringen. Det hviler et tungt ansvar på arrangøren i å sikre at hele verdikjeden ikke bidrar til negative virkninger for miljø og klima, uttaler representanten for miljøstiftelsen Zero.
«Extreme Desert» skal arrangeres i Saudi-Arabia og rette oppmerksomheten mot verdens ørkenområder som er i kraftig vekst. I Amazonas skal det kjøres «Extreme Rainforest» for å skape oppmerksomhet rundt regnskogenes betydning. «Extreme Ocean» skal kjøres på en øy i Det indiske hav. Med det ønsker man å sette søkelyset på trusselen mot de marine økosystemene og alle som er avhengige av dem.
Underholdning og informasjon
Bak den nye løpsserien står grunnleggerne av Formel-E, Alejandro Agag og sportsdirektør i McLaren, Gil de Feran. Nylig kunne de presentere løpsbilen som skal benyttes i den nye serien: Den elektriske SUV-en Oddysey 21. Alle de tolv deltagerteamene i løpsserien skal kjøre denne bilen som bygges av Spark Racing Technology. Bilen har 54 kWt batteripakker fra Williams Advanced Engineering, og spesifikasjonene er relativt heftige. Elmotorene skal produsere rundt 630 hk, og Odyssey 21 skal greie 0-100 km/t på 4,5 sekunder, selv i bratte hellinger. Dreiemomentet er på hele 920 Nm, og bilen har en topphastighet på
200 km/t.
De grove knastedekkene måler 940 mm i diameter. Den 4,4 meter lange og 1,9 meter høye bilen veier ikke med enn 1650 kilo.
Norsk deltager
Kun tolv deltagere skal være med på løpene og en av dem som allerede er klar, er den norske rallycross-stjernen Andreas Bakkerud. Han var en av de første som takket ja til å stille opp i løpene.
– Jeg har vokst opp i Norge med vakker natur, grønt og frodig. Det ønsker jeg at også de neste generasjonene skal få oppleve. Dersom Extreme E kan skape oppmerksomhet rundt klimaendringene på en positiv måte, så er det motivasjon nok for meg til å takke ja, sier Bakkerud .
Skjer mye spennende
Extreme E følger deler av oppskriften til Formel E - Formel 1 med elektriske biler. Første verdensmesterskap i Formel E ble holdt september 2014. Bakkerud mener at motorindustrien er i stor endring.
– Det skjer mye spennende innenfor elektrisk motorsport om dagen, og når man ser den suksessen som Formel E er blitt, er jeg overbevist om at Extreme E også kommer til å bli en suksess. Som motorsportutøver må jeg tilpasse meg de nye veiene industrien tar, sier han.
Bakkerud har kjørt elektriske løpsbiler før i det franske vintermesterskapet Trophée Andros. Å kjøre en elektrisk løpsbil er ifølge Bakkerud en ganske annen opplevelse enn det han er vant til i motorsport.
– Den største forskjellen er at det er mye mindre travelt inni bilen. Det er ingen girspak og heller ikke noe håndbrekk. Det bråker fortsatt innvendig, men utenfor mangler jo lyden, sier rallycross-stjernen fra Bergen.
Forstår skepsisen
Reaksjonene mot det nye elbilmesterskapet lot ikke vente på seg da dekkprodusenten Continental publiserte et innlegg om Extreme E-arrangementet på sosiale medier. Av kommentarene går det frem at motorsport med elektriske biler er kontroversielt.
– Jeg kan forstå mye av kritikken. Å se på elektrisk bilsport blir litt som å gå på konsert uten instrumenter. Publikum hører bare en vokalist, og kanskje en gitar i bakgrunnen, sier Tommy Rustad, bilsportlegende og Continental-ambassadør.
Samtidig forstår han hvorfor fabrikkene satser på elektrisk motorsport.
– Det er i denne retningen det går, og når det kommer flere og flere elbiler på veien, så er det helt naturlig at det blir elbiler i motorsport også.
Rustad mener det er en vesensforskjell på Extreme E og mer tradisjonell motorsport.
– Extreme E vil ikke først og fremst være en publikumssport siden løpene skal gå på ekstreme steder. Og det er vel ingen som ser på Dakar Rally på grunn av motorlyden. Det er verre på typiske stadionsporter som rallycross, hvor lyden er en stor del av opplevelsen. Men jeg tror ikke elbilene kommer til å ta over all motorsport med det første, sier Rustad.
En annen lyd
Å se på elektrisk bilsport blir litt som å gå på konsert uten instrumenter.
Svenske Mikaela Åhlin-Kottulinsky er i likhet med Andreas Bakkerud også aktuell som sjåfør i Extreme E.
– Mange snakker om at lyden forsvinner med elektrisk motorsport, men det gjør den ikke. Det blir bare en annen lyd. Det blir som «hvining» og høres nesten ut som et jetfly. Med 20 slike biler til start blir det superheftig, sier Åhlin-Kottulinsky.
Racerfører og motorsportkommentator Atle Gulbrandsen mener motorsport er en fantastisk arena for å markedsføre miljøvennlig teknologi,
– Motorsport har tradisjon for å utvikle teknologi som havner på vanlige biler senere. Det vi nå ser med elektrisk motorsport kommer til å akselerere utviklingen av elektriske biler, sier Gulbrandsen.
Han tror også all motstanden mot elbiler i motorsport vil bli mindre på sikt.
– Jeg kan forstå skepsisen, for all del, når man er vant til racerbiler som bråker mye. Men jeg tror dette er en vanesak. Det er jo ingen som savner lyden av en motor når Kjetil Jansrud dundrer ned Kitzbühel, for eksempel. Det er jo superheftig, selv om det ikke er noen motorlyd der, sier Gulbrandsen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2020
Denne saken ble første gang publisert 05/02 2020, og sist oppdatert 02/03 2020.
