Er skiboksen i boks til vinterferien?

Sjekk dette før du velger skiboks.

Martin Jansen

Publisert 15.02.2012 - 15:17 Sist oppdatert 06.05.2017 - 14:41

Skibokser kommer i mange varianter. Alt fra sammenleggbare bokser i tøy og små og billige plastbokser, til glassfiberbokser som koster over 20 000 kroner. Det er mange hensyn å ta når du skal velge skiboks, men det aller første du bør tenke gjennom er hva du skal bruke den til - og ikke minst hvordan du skal bruke den.

Mange lar skiboksen være montert hele året, mens andre bruker den mer selektivt. For sistnevnte vil boksens vekt og festeanordning være et viktig poeng. Noen vil ha en boks som ser bra ut, mens andre igjen kun velger det mest praktiske. Også her finnes det store forskjeller.

Volumet på innsiden er et viktig aspekt når du skal vurdere hvilken boks du trenger. Den boksen naboen har for å frakte langrennsski passer ikke nødvendigvis for deg som trenger å frakte barnevognen på taket.

Hvis du skal ha noe annet enn helt normale ski i boksen, er det veldig viktig at du faktisk tar med deg barnevognen, seilutstyret - eller hva nå enn du trenger å frakte - for å prøve boksen.

Plast eller glassfiber?

Er du av typen som kun bruker boksen når den faktisk trengs, er det greit å vurdere plastboksene. Disse er ofte lettere enn glassfiberboksene i tilsvarende størrelse.

For eksempel veier Skiguards 750 ABS med et volum på 400 liter 20 kilo, mens den litt større glassfibervarianten, 950 (435 l.), veier 30 kilo.

For de tyngre boksene er det verdt å merke seg at man som regel må være to personer for å klare monteringen.

De lettere boksene er det mulig å plassere på taket alene. Det finnes også løsninger som lar deg henge boksen i garasjetaket for så å senke den ned på bilen. Praktisk for de som har problemer med å løfte tungt. Det krever imidlertid at du har garasje og mulighet til å henge opp en slik anordning.

Les også: Slik pakker du skiboksen

Forskellige festeordninger

Skibokser kan sprekke

Et viktig aspekt ved skiboksene, som i stor grad har blitt ignorert i mange år, er sikkerheten. De siste årene har flere instanser testet kollisjonssikkerheten til skibokser.

Blant disse er NAFs tyske søsterorganisasjon ADAC. De har funnet ut at enkelte skibokser faktisk kan sprekke - og at to par ski dermed vil fly framover - til stor fare for andre. Noen av boksene hadde tendenser til å løsne fra taket i kritiske situasjoner. I deres siste test var det kun én av åtte bokser som fikk nest beste karakter (god) for krasjsikkerheten. Fem andre bokser fikk godkjent resultat i denne disiplinen.

Her til lands er det de tre produsentene Thule, Skiguard og Packline som dominerer. Den eneste boksen fra disse tre produsentene som var med, var Thule Dynamic 800. Den ble rangert som best på brukervennlighet og fikk toppresultat i kjøreprøvene.

Dermed ble den også rangert som best totalt sett, selv om den kun fikk godkjent-karakter i krasjtesten. Boksen har imidlertid langt mindre volum enn det produsenten har oppgitt, ifølge ADAC-testen. I praksis har du rundt 30 prosent mindre plass til rådighet enn det Thule har oppgitt.

Når du vurderer hva du skal bruke boksen til, er det også viktig å sjekke bilens tillate taklast. Laster du for mye på taket av bilen, kan det gå ut over kjøreegenskapene - og dermed også sikkerheten i kritiske situasjoner.

Husk på at takboksens egenvekt også må regnes inn i den tillatte taklasten. Hvor mye bilen din kan ta av taklast finner du i vognkortet. Som regel er dette et sted mellom 70 og 100 kilo for vanlige familiebiler.

Mange forbinder kanskje skibokser med plundrete montering med skruer og muttere, men det finnes alternativer. Blant det beste på markedet, er Thules PowerGrip-system. Her er det bare å vri på fire hjul for å feste boksen til takstativet. Også Paclines iZi2Connect-system fungerer på en lignende måte.

En del glassfiberbokser har tunneler for lastestativbjelkene. De gjør monteringen plundrete første gangen, men til gjengjeld ligger boksene lavere mot taket. Hvis du skal ha en slik boks av og på ofte, kan det være smart å kjøpe et ekstra sett med lastebjelker. Hvis du lar disse stå montert i boksen hele tiden tar monteringen mye kortere tid.

Fordeler og ulemper

Skibokser finnes i hovedsak i to materialer: Plast og glassfiber (eller glassfiberarmert polyester om man skal være pinlig nøyaktig). Begge materialene har sine fordeler og ulemper. Plastboksene er som nevnt lettere enn modellene i glassfiber, men også på prissiden skiller det en del. Dette kommer i hovedsak av produksjonsmetodene. For mens glassfiberboksene i stor grad lages manuelt, kan plastboksene formstøpes i hopetall.

Det er imidlertid ikke bare velstand med plastboksene. De er ofte mer fleksible, og det gjør at de kan virke mindre solide. Dette gjelder spesielt i forbindelse med åpning og lukking, hvor plastboksene ikke er like presise som glassfiberboksene. De bygges som regel også høyere, og er dermed i manges øyne ikke like pene.

I det siste har det også kommet noen sammenleggbare takbokser i stoff på markedet. Blant annet har Thule to bokser (eventuelt poser) ved navn Ranger i sitt sortiment.

Disse er laget i vanntett stoff med tapede sømmer og har fester for ski på innsiden.

Øker forbruket i høy fart

Mange hevder at takbokser øker forbruket drastisk, og det er ikke til å stikke under stol at det å montere en mer eller mindre aerodynamisk kasse på taket ikke er forbrukssenkende.

Likevel viser både våre erfaringer og utenlandske tester at økningen er langt fra dramatisk i normale hastigheter. I hastigheter opp til 100 km/t er økningen på mellom fem og ti prosent. For en moderne familiebil vil det si rundt en halv desiliter ekstra på mila ved langkjøring.

Beveger du deg imidlertid nedover i Europa, til steder med høyere (eller ingen) fartsgrenser, blir forskjellen imidlertid vesentlig større. ADACs tall viser at forskjellen i 130 km/t er rundt 50 prosent. Det lønner seg altså å holde relativt moderate hastigheter hvis du kjører med ski boks.

Les også:

10 biler som får deg frem på vinterføre

Her er Audis Hemsedal-ekspress

Her er Norges beste bruktbiler