De beste bilene

Til sammen har vi flere tiår med erfaring fra biltester. Likevel har ingen av oss problemer med å utrope den beste bilen vi har testet. Hvordan man definerer "best", har vi latt være opp til den enkelte.

Men sportsbiler, ekstravagante limousiner og überfete SUVer har vi latt ligge. Fordi 95 % av bilene vi tester, er såkalte "smør & brød-biler." Bilene folk flest kjøper.

Vi følger opp med den kanskje vel så interessante listen over "verste bil" torsdag. Men her har du listen over våre testfavoritter:

Pål André Skogen:

Mini Cooper S

Denne ble min desiderte favoritt etter at vi testet en del kruttsterke småbiler. Jeg gikk rett fra en Opel Astra OPC med 240 hk til en Mini - som jeg aldri hadde kjørt før - med 180 hk.

Trøste og bære!

Det var noe helt annet enn OPC-Astraen, som var vanskelig å kjøre fort med. Minien gikk så det grein, gjennom veier som så ut som spagetti.

Takket være veigrepet i den lille tyskengelske tralla ble den ikke tilgriset med "kjøttsaus" den kvelden. Dette må være noe av det morsomste en kan ratte på vei!

Ståle Frydenlund:

Ford Focus ST

Jeg var solgt etter å ha deltatt på lanseringen av Focus ST på Paul Ricard-banen i Frankrike senhøstes for tre år siden. Nå har jeg eid det 225 hestekrefter sterke, oransje lynet i halvannet år.

En praktfull bil, og eierskapet til den skjemmes vel egentlig ikke av noe annet enn et litt høyt forbruk, samt en kjedelig garantisak på det lokale verkstedet.

Høyest setter jeg flotte kjøreegenskaper, direkte styring, herlig drivlinje og et praktfullt lydbilde fra motor og eksos. Men jeg synes også det er galskap at bilen som ny koster nesten 500 000 kroner.

Geir Svardal:

Volvo C30

Under Rally Norway i 2007 brukte jeg en Volvo C30 med 1,6-liters dieselmotor - og ble umiddelbart forelsket! Designen var outrert og tøff, og C30en var en fryd å kjøre, selv under røffe vinterforhold.

At den fikk folk til å vri hodet rundt overalt der jeg kom, var ikke det viktigste (nye bilmodeller blir som kjent fort gamle). Hva som bergtok meg var kjøreegenskapene, den gode sittestillingen, den presise giringen - alt som har med selve kjøreopplevelsen å gjøre, inklusive en motor som passer C30 godt.

Så hvorfor eier jeg ikke en slik selv i dag? Det er en enkelt, men viktig årsak til det: Bagasjerommet er for lite for mitt behov.

Atle Gulbrandsen:

Toyota RAV4

Gjennom mine åtte år som biltester har jeg prøvd mye bra. En av de sammenlikningstestene jeg husker best, er en stor SUV-test like etter at jeg begynte her i 2000. Toyota hadde akkurat kommet med en ny RAV4, og selv om konkurransen var hard, var det ingen tvil - den tok kaka!

Kappkjører Anders Berggren var med på testen, og han sa treffende nok at å sette seg i RAV4en var "som å komme hjem".

Mye har skjedd i årene etterpå, og i dag er kanskje ikke RAV4 best lenger. Men ingen annen SUV har gitt et så umiddelbart sterkt inntrykk som versjonen jeg testet for åtte år siden.

Petter Handeland:

Citroën C5

Jeg testet Citroën C5 i sommer, og dette er kanskje den bilen som har overrasket meg mest noen gang. Den har alt som Citröen ikke har hatt tidligere.

For det første har den et sportslig og eksklusivt eksteriørdesign. Innvendig er den helt på høyde med tyskerne på utforming av dashbord og seter. Og komforten er på ekte Citroën-maner best i klassen.

Med hydraulisk fjæring har den kjøreegenskaper helt på nivå med Audi. Kun BMW er bedre i klassen. Franskmennene er også langt fremme når det gjelder dieselteknologi, både hva støy, gange, forbruk og ytelser angår.

Knut Arne Glesne:

Skoda Octavia RS stv.

GTI-biler byr på mye moro, men er i overkant upraktiske. Skoda har derimot valgt en annen løsning: de har gitt GTI-bilen et større skall.

Octavia RS er rommelig nok til å fungere som familiebil, mens kjøreegenskapene er "ekte GTI". Så er det da også Golf GTI som er donor for teknikken, noe som borger for gode kjøreegenskaper, i tillegg til at Octavia RS er lettkjørt og ganske så komfortabel.

Med full bil bidrar nemlig den sterke motoren til å høyne komforten, og med tom bil er det bare å glede seg over hver sving.

Andreas Handeland:

Skoda Octavia RS

Det er kanskje ingen bombe at min favorittbil er en jeg ganske nylig valgte å kjøpe privat - nemlig en Skoda Octavia RS. For rundt 400 000 kroner er denne kanskje den bilen som gir mest sportslighet, utstyr og plass.

Riktignok skal det nevnes at jeg ikke har hatt et problemfritt bilhold med Octaviaen, men når jeg tenker på det fleksible og herlige draget i TFSI-motoren, og all den innvendige plassen, er jeg tilbøyelig til å tilgi. Dessuten er denne sportslige familiebilen faktisk ikke dårlig på komfort, heller.

Haakon Førde:

Skoda Roomster 1,9 TDI

Valget gjenspeiler nok at undertegnede er en atypisk mann i Klikk Bils testpanel. I mine MC-infiserte øyne går biler per definisjon uansett tregt, så det mest nyttige er å vurdere pris og bruksegenskaper. Og det var her Roomster i Scout-utgave nesten holdt på å danke ut familiens lille Mercedes A150.

Roomsteren er nesten like kort, usedvanlig praktisk innredet og kjører bra. Dessuten hadde denne lille og billige bilen utstyr som alle burde ha i disse dager; for eksempel sideassistanselys som tenner ved hardt rattutslag og hindrer deg i å kjøre på gjerdestolper etc. i mørket, samt svingbare hovedlys.

Men vi kjøpte den ikke likevel. Selv takler jeg ikke den raklete dieselmotoren, og kona vil ikke bli sett i en Skoda!

Kjell Magne Aalbergsjø:

Porsche Boxster

Vinden biter i kinna og jeg drar kraven enda et hakk høyere. Jeg fryser ikke, det blåser bare litt friskt. Ringebufjellets snøhvite vidder fyker forbi på begge sider, og jeg jukser med litt varmluft fra defrosterne til hendene.

Turen går ned til Koppang, videre østover og etter hvert nordover langs Femunden.

Boxeren jobber lett, tiptronic-girkassen sjaltes fra rattet - og det så silkemykt at jeg kan skifte gir i sladd uten å forstyrre balansen i bilen. Jeg har aldri kjørt maken.

Porsche Boxster har nydelige kjøreegenskaper på sommerføre, men det er på vinterføre den virkelig viser hva den kan. Et fantastisk redskap uansett når på året du skal rette svinger.

Ved Narbuvollen snør det kraftig. Snøflakene feier over hodet mitt, og det oppleves som å kjøre gjennom en stjernetett galakse.

Da jeg stopper er det fortsatt ikke snø i bilen, men jeg får på taket i en fei for å hindre at bilen snør igjen.

Det finnes bare en bil som matcher Boxster som helårs sportsbil - Cayman.