Vinner-Volvo

Volvo er blitt selve definisjonen på en sikker stasjonsvogn, se bare i amerikanske spillefilmer. Er karakteren en solid familiefar eller mor, er sjansen stor for at vedkommende kjører Volvo. Men dyrt har det vært, spesielt med firehjulstrekk og litt ekstra bakkeklaring. Over 600 000 har XC70 i praksis kostet. En 2,5-liters turbomotor på 200 hestekrefter suger avgiftskroner så det holder.

Men nå introduseres også D5-motoren i XC70, og sammen med Volvos kraftige prisreduksjon like før jul gir det utslag som monner. For en XC70 med normal utstyrspakke er den reelle reduksjonen på nesten 80 000 kroner. Nå ligger basisprisen for XC70 D5 på 489 900, mens den med automatgir koster fra 508 900. Det vil si at du kan få en velutstyrt bil på gaten for rundt 540 000.

Selvsagt er også det mye penger, men bilen forsvarer prisen. Til og med hos undertegnede, som er ganske langt unna en tilværelse som tilsier "villa, vov-vov og Volvo", siger godfølelsen på bak rattet i XC70. Fine tanker om familieidyll, ikke ubehagelige skrekkvisjoner om bilsyke skrikerunger.

Les mer

2004-modell Subaru Outback mot Volvo XC70

Test 2002-modell Volvo XC70 2,5T

Bruktbilguide: Store SUV-modeller

Volvo-velvære

Jeg synes XC70 er akkurat passelig barsk. De store, høybygde SUV'ene kan jeg nemlig styre min begeistring for. XC70 er bygd høy ene og alene for å få litt mer bakkeklaring, ikke for å ruve i bybildet.

Jeg setter meg inn til velkjent Volvo-velvære. Få kan bygge stoler som svenskene, og det skader heller ikke at førersetet er elektrisk justerbart (en del av "premiumpakken" til 6600 kroner). Legg til Volvos gode lydanlegg og fine løsning for integrert telefon (6100 kroner), og trivselen er på topp. Om treratt og treinnfellinger er tingen, er en smakssak.

Dieselmotoren drar i gang med umiskjennelig lyd, spesielt når den er kald. Men så snart du er i fart, er dieselraklingen borte. Bare rundt 2000 omdreininger hører du et litt grovere pådragssnerr enn i bensinmotoren. Personlig synes jeg ikke det gjør noe. I en bil som XC70 er diesel definitivt tingen.

Kraften er der helt fra bunnen, og trår du til, er den store bilen riktig så kvikk. Den viktige forbikjøringsakselerasjonen fra 70 til 100 km/t gjør XC70 D5 like raskt som en Focus ST170 (173 hk), BMW 520 automat (170 hk) og Audi A6 2,5 TDI quattro (180 hk).

Til årsmodell 2003 er firehjulssystemet oppjustert fra viskositetskobling til Haldex-system. Det vil i praksis si at bakhjulene reagerer raskere når det er bruk for dem. Systemet griper inn så raskt at du knapt merker at det spinner før det drar i bak. Og det drar i såpass at du rundt skarpe svinger faktisk kan gasse ut stjerten i en liten sladd før elektronikken tar kontroll (DSTC på Volvo-språk).

Fin på veien

Etter min smak er det midt i blinken, og det er også en forutsetning for at bakhjulene faktisk skal bli brukt, men for enkelte vil bilen bevege seg såpass at de kan bli skremt før den stabiliseres. Bare synd og skam at ellers sikkerhetsbevisste Volvo tar seg ekstra betalt for DSTC (3500 kroner). Elektronisk stabilitetskontroll er det viktigste sikkerhetsutstyret i bil siden ABS-bremsene, og det er standard i en Golf.

Som landeveisglider overbeviser XC70 med lavt støynivå og utsøkt fjæringskomfort. Men selv om bilen innbyr til ansvarsfull framferd, holder svingegenskapene for de aller, aller fleste. Det verken krenger eller duver for mye, og veifølelsen er så fin at du kjenner i rattet hvor glatt det er før bilen begynner å skli. Dette er en av de positive konsekvensene av automatisk innkoblbart firehjulstrekk. Et permanent system skjuler i større grad glatta.

Så lenge hovedkonkurrenten Audi Allroad 2,5 TDI koster tett på 700 000 kroner med en normal utstyrspakke, har Volvo pris som sitt trumfkort. For XC70 D5 fremstår som en tiltalende kombinasjon av klassiske Volvo-kvaliteter, med et moderne tilskudd av dynamikk, luksus og status.