En Mazda å leve med
Kombinasjonen av spenstig design og tekniske løsninger gjorde oss nysgjerrige allerede før vi fikk kjøre nye Mazda 6. Nå har vi kjørt den, lenger enn langt. Svarer bilen til forventningene?
Vi har tidligere skrevet om Mazdas oppvåkning, for nye 6 føles virkelig som en revitalisering av det gamle folkemerket. Endelig er det snert i linjene, og lyktedesignen alene bidrar til et betydelig løft. En helt ny teknisk basis med moderne motorer og seriøst hjuloppheng borger også for nye takter.
Så langt er alt vel og bra, men spørsmålet er selvsagt hvordan det fungerer i praksis. Derfor har vi kjørt den nye Mazda 6 på langtest, og vi har også matchet den mot mesteren i klassen - Mondeo.
I denne klassen er stasjonsvogn tingen. Forståelig nok velger stadig flere firmabil og ikke minst familiebil med den praktiske ryggsekken, for ulempene i form av mer støy eller skrantende kjøreegenskaper hører fortiden til. I tilfellet Mazda 6 synes vi også stasjonsvognen ser ålreit ut. Få på 16-tommers aluminiumsfelger, og bilen blir riktig stilig!
Selv med på papiret tre utstyrsvarianter, er valget enkelt. "Comfort" er spareversjonene, bare tilgjengelig i kombinasjon med 1,8-liters motor, og den er typisk nok presset for å få en pen skrytepris å reklamere med.
Legg gjerne på 9000 kroner ekstra til "Exclusive", for du får mye snadder for kronene:
Lakkerte speil, velursetetrekk, korsryggstøtte, midtarmlene foran og bak med to koppholdere, multifunksjonsratt, konstantfartsholder, klimaautomatikk, kjørecomputer, el-vindu bak, speilvarme og setevarme. Utstyrsversjonen "Sport" er forbeholdt den største motoren.
Godfølelsen kommer
Den umiddelbare følelsen når vi setter oss inn i Mazda 6 lover godt. Sittestillingen er perfekt, med alle justeringsmuligheter som skal til for at vi sitter behagelig. Det inntrykket står seg også etter lange dagsetapper.
De fleste synes interiøret ser moderne og greit ut. Kvalitetsfølelsen i materialene er også upåklagelig, og faktisk hakket bedre enn i Ford Mondeo.
Det grå velurtrekket i vår Exlusive-modell høster derimot høyst forskjellige kommentarer: Alt fra "a lcantara-etterlikning" til det ikke fullt så flatterende "japseplysj". Smak og behag kan som kjent ikke diskuteres.
Plassen rekker godt til en normal familie med feriebagasje. Selv voksne utstår lange etapper i baksetet, og bagasjerommet på stasjonsvognen slukte i alle fall nok til vårt behov.
Ved direkte overgang fra Mondeo kommer likevel Mazda 6 litt til kort. Bokstavelig talt, for bilen er 10 cm kortere, og den ekstra lengden får du igjen både i baksetet og bagasjerommet i Ford'en. Legg til at baksetet er hakket bedre for voksne i Mondeo, og den vinner sitte- og stabletesten klart.
Mazda kontrer med en av de beste fellemekanismene for baksetet vi har sett: Et lite vipp med hendelen enten på toppen av ryggstøtten eller bak i bagasjerommet (i seg selv en stor fordel at man kan fjernfelle ryggen), og vips så ligger ryggen flatt. Noe mer mikkmakk med å fjerne nakkestøtter eller vippe opp seteputen er ikke nødvendig.
Svingene lokker
Den umiddelbare godfølelsen sittestillingen gir, innfris på veien. Direkte styring og god følelse med underlaget appellerer til oss som liker å kjøre bil. Aldri hadde undertegnede trodd at en Ford Mondeo skulle føles litt sedat. Jeg skrev en gang noe sånt som at "en mer velkjørende familiebil trenger ingen".
Ved direkte overgang fra bil til bil føles faktisk Mazda 6 hakket kvikkere i slalåmøvelsen enn referanse-Mondeoen, en 110 hk Ambiente. Styreresponsen er kvassere, og bilen føles lettere og nettere.
Men i begrepet "velkjørende" må vi inkludere mer enn livlige svingegenskaper. Problemet er nemlig at når nok er på vei til å bli mer enn nok, for eksempel i en dobbel unnamanøver, kommer Mazda'en kraftig med hekken.
Da skal du ha litt erfaring i å styre kontra for å berge situasjonen. Det hadde vært greit i en sportsbil, men i en vanlig familiebil blir det feil. Her burde en tryggere og mer understyrt karakter vært prioritert.
Selv med avslått elektronisk stabilitetskontroll (ESP) er Mondeo mer tilgivende og letthåndterlig i kritiske situasjoner. Ikke minst er ESP standard også på Fords 110-hester. Derfor beholder Mondeo tittelen "klassens mest velkjørende". Til Mazda 6 med 1,8-liters motor kan dette elektroniske sikkerhetsnettet ikke engang leveres.
Romler på piggslitt asfalt
Selv med svært så livlige kjøreegenskaper er det lite å utsette på komforten. Fjæring og demping er relativt harmonisk og mykt satt, og spesielt de større ujevnhetene takler bilen overbevisende.
Bare over de små og kvasse merker vi at Mazda tross alt har valgt billigere bærearmer i jern i stedet for å bruke lettmetall for å redusere uavfjæret vekt. Da slamrer og slår det litt mer enn vi setter pris på.
Støynivået er stort sett behagelig, men her merker vi stor forskjell på europeisk motorveikjøring i forhold til norsk, piggslitt asfalt.
Ironisk nok er bilen behagelig stillegående i 160 km/t gjennom Tyskland, mens det rumler i meste laget fra hjulene på norske landeveier i 80.
Denne svakheten deler den riktignok med vår referanse-Mondeo (se støymåling ved 50 km/t), men her er dekkvalget avgjørende. Med andre dekk ruller Mondeo betydelig tystere.
Fin basismaskin
Vanligvis er basismotorer triste greier, men vår 1,8-liter overrasker positivt. Spesielt etter at de hadde vært på luftetur i Europa, var de 120 hestekreftene friske og fine (se akselerasjonsmålinger). Utvekslingen er godt tilpasset norske forhold, og bare du girer litt, holder ytelsene lenge.
I utgangspunktet er 1,8- og 2,0-liters motorene de samme som i Mondeo, men motorstyring og ventilstyring skiller. Mazda har prutet bort de variable ventiltidene, og dermed er ytelsene litt lavere og forbruket litt høyere enn i Mondeo-maskinene (i Mondeo yter 1,8-literen i "full trim" 125 hk, og toliteren 145 hk).
Bonusen for Mazda-kjøperen er at 6'erens 120-hester prismessig havner i konkurranse med Mondeos 110-hester, og i forhold til den er Mazda-motoren betydelig kvikkere.
Men i daglig bruk er andre ting vel så viktig som gode spurtegenskaper. Opplevd kvalitet er et stikkord, og vårt eksemplar av Mazda 6 hadde et par unoter vi gjerne skulle vært foruten.
For det første lager klimakompressoren en irriterende raklelyd når den kobler inn og ut. Det er nesten så vi kunne mistenke at det var lite væske i systemet, men siden kjøleeffekten var kurant, og alle tre eksemplarer vi har hatt nærkontakt med hadde samme unote, sender vi vårt klare ønske til Mazda om forbedring.
Dessuten var en knirkelyd bakfra til stede allerede fra vi hentet bilen. Etter mye leting fikk vi lokalisert opphavet - bagasjeromstrekket. Har du punget ut i alle fall 260 000 kroner for en splitter ny bil, blir slike småting utrolig plagsomme.
Den reelle kvaliteten har vi derimot ingen grunn til å trekke i tvil. Fortsatt virker Mazda som påliteligheten selv. Og akkurat kombinasjonen av japansk pålitelighet med spenstig utseende og egenskaper er Mazda 6s store styrke.
Les mer
Bruktbilguide: Mazda 6 2002-2007
Test: Mazda 6 1,8 sedan 2002
Test: Mazda 6 2,3 2004
Test: Mazda 6 2,0 diesel 2005
Test: Mazda 6 MPS 2006
Flere bruktbiler i samme klasse:
Bruktbilguide: Toyota Avensis 2003-2008
Bruktbilguide: VW Passat 2001-2005
Bruktbilguide: Ford Mondeo 2001-2007