Lada Niva
En kultbil fra øst
Lada Niva var sovjetrussisk, stumpete og ukomfortabel. Likevel ble den en kultbil i Vesten.
Blant dagens sveisne SUV-er er Lada Niva som en giktbrudden gammel fjordhest på Øvrevoll. I likhet med fjordingen er den også liten og nøysom, og faktisk godt egnet til både skyss og hardt arbeid.
Skjønt akkurat dette med skyss protesterer fotograf Nordlien på. Han fraktet for mange år siden en Lada Niva fra Norge til St. Gilgen i Østerrike, og fryktet etter eget utsagn både benamputasjoner og serieprolapser før han hadde passert grensa til Tyskland.
Dette kan muligens skyldes at herr Nordlien rent korporlig nok er bedre tilpasset mer voluminøse kjøretøy enn det Sovjetunionen ga en kopende verden det herrens år 1978. Kopte gjorde verden fordi sovjetrusserne med Niva faktisk hadde begått en bilmodell som fortjente oppmerksomhet fra andre enn velsituerte partimedlemmer og en liten bedrestilt sovjetrussisk middelklasse.
Niva (visstnok russisk for åker) var rett og slett en østeuropeisk firehjulstrekker som både fikk en viss salgssuksess i Vesten, og dertil kultstatus hos mange med interesse for offroad-kjøring.
Hvorfor det? Selvsagt kan en del av suksessen forklares med lav pris. Og enkelte menneskers hang til nøkternhet. Men antageligvis hadde det også litt med fremtoningen å gjøre - kompakt og firkantet, men med en porsjon ujålete Disney-sjarm.
Og så scoret Niva definitivt også høyt hva fremkommelighet angår. Med ett hjul i hvert hjørne, uavhengig hjuloppheng, høy bakkeklaring, lavgir og differensialsperre kravlet en Niva seg frem gjennom terreng selv hardbarka homo sapiens a la Lars Monsen ville ha forlangt lystgass og smusstillegg for å bevege seg i.
Noe fra Fiat
Men det lå også biltekniske innovasjoner bak suksessen. Niva hadde selvbærende karosseri, spiralfjærer og det nevnte uavhengige hjulopphenget foran.
Designerne bak Niva kalte den for "en Renault 5 på et Land Rover-chassis", og Niva var faktisk Ladas/VAZ' første modell som ikke baserte seg på en Fiat, selv om det visselig også fantes en del Fiat-komponenter i den.
Men karosseriet, forhjulsopphenget og 4WD-systemet var Ladas eget.
For øvrig kan det jo i samme åndedrag nevnes at akkurat Renault, sammen med Nissan, vil overta aksjemajoriteten i Lada fra og med 2014.
Ikke kommunist, men..
Vi reiser fra Oslo, mot og forbi Drammen, til Krokstadelva og enda litt videre. Der står en Niva langs etter veien, som et solbleket gult signal for hvor vi skal svinge av veien.
Youngtimer
Et begrep som brukes om gamle bilmodeller som likevel er for nye til å være klassiske biler, eller "oldtimers". Gjerne biler fra 70-, 80- og 90-årene. I en serie i Vi Menn Bil Top Gear setter vi fokus på et utvalg "youngtimers" som av ulike årsaker er blitt ikoner i bilverdenen. Hittil har vi presentert modellene Audi Quattro, Toyota Celica GT-Four, Peugeot 205 GTI, Porsche 928, Citroën CX og Lancia Delta Integrale.
Et plogskjær er montert frempå bilen, som rent utseendemessig må ha sett svært mye bedre dager. Den er småherjet og rustflekket, som ei gammel skute klar for opphugning og det evige opplag- noe som skal vise seg ikke være så langt i fra sannheten.
Eieren, 42 år gamle Ronny Wamstad fra Hokksund, er størrelsesmessig godt tilpasset Nivas beskjedne proporsjoner, og har åpenbart gjort egen snømåking til en fartsfest.
Han har vært Niva-entusiast siden 1992, og har også fungert som en slags formann i en lokalt forankret Lada Niva-klubb.
I dag eier han to eksemplarer, og eierskapet demonstrerer godt at en Niva på sett og vis eksisterer utenfor tiden. Han møter oss nemlig i en herjet 1987-modell, mens en 1979-modell pusses opp i leid garasje på en bondegård mellom Hokksund og Krokstadelva. Og når 1979-modellen står klar i sommer, vil 1987-modellen skrotes.
Nå har Lada Niva i så måte den fordelen at karosseriet knapt har vært endret på gjennom 35 år og tre generasjoner. Så for uinnvidde er det "same shit, same wrapping". De færreste vil vite om de ser på en Niva fra 1978 eller 2008, om de ellers ser like fjærpussa og vedlikeholdte ut.
- Men hvorfor Lada, Wamstad? Brukte du den til hemmelige AKP (m-l)-møter i avsides skogsområder?
- Nei, at man er kommunist er nok sjelden grunnen til at folk driver med Lada. For min del handlet det i ungdomstiden om at jeg ville ha noe annet enn de gamle Volvo-ene kompisene hadde.
Veldig enkel å reparere
Dessuten, kan Wamstad berette, er Lada en utrolig enkel bil å reparere. Blir en stående langs etter veien med et mekanisk problem i fanget, lar det seg som regel løse med skiftenøkkel, neglefil og en dose godt humør.
Økonomisk var og er det også gunstig. En helt grei velbrukt Lada kunne kjøpes for bare noen få tusenlapper, og når myndighetene eventuelt forhøyet vrakpanten kunne man skrote den, og for pengene kjøpe en ny brukt Lada.
Og så starter de visstnok alltid, uansett hvor kaldt det er. Og i den hutrende årstiden er det også greit med et varmeapparat som har to innstillinger - "varmt" og "kjempevarmt".
Men for Wamstad stikker det åpenbart også noe dypere enn hva som finnes på propagandalisten over.
- Jeg er fascinert over det karrige livet på den russiske landsbygda, og hvordan folk der klarer seg med lite. Og jeg har en drøm om å kjøre gjennom Russland i en Niva, selge den i Vladivostok og fly hjem.
Ronny Wamstad kan bekrefte at en Niva har en unik fremkommelighet.
- Men husker du den gangen du satte deg fast, og mamma måtte komme og trekke deg løs?
Wamstads 11 år gamle datter Trine Marie er ærligheten selv, og serverer et utsagn som truer med å slå sprekker i panegyrikken. Heldigvis for far kan han parere med det faktum at også den reddende engelen kjørte en Niva.
Frem med vinsjen!
Likevel får vi demonstrert at intet firehjulstrekk står seg i mot noen titalls centimeter halvråtten snø. For jammen setter ikke Wamstad seg dønn fast under en oppvisning til ære for fotografen. En vinsj og en solid tømmerhaug blir redningen.
Niva har ingen beskyttelsesplater under, noe det er greit å ha i bakhodet utenfor allfarvei.
- Og jekkfestene er som regel de første som ryker, smiler Wamstad - åpenbart klokere av skade.
Enkelte Niva-versjoner, som Hunter og Track, kom på 80-tallet med servo. Men mange ettermonterer uansett styreservo på sine biler, slik vår mann har gjort i Niva-en han møter oss med. Og slik den han restaurerer skal ha.
- I den skal jeg dessuten ha dieselmotor. De færreste Niva-er har det, men jeg synes diesel passer bilen, forklarer Wamstad.
Som også, en gang, eide en av de to tyskbygde Lada Niva Cabriolet-ene som fantes i Norge.
- Jeg husker vi satt i campingstoler baki den, begynner Trine Marie - før en stadig mer nervøs pappa skyfler henne inn til skolesekken i Niva-en, med beskjed om å sette i gang med dagens lekser.
Uansett er saken "forildet", for å si det slik. Bilen brant opp. Noe du kanskje ikke vil være voldsomt forundret over, når du snart leser hva Wamstad sier om en Nivas elektriske anlegg.
Fortsatt reservedeler
De første Lada-ene i Norge fant sine eiere på begynnelsen av 70-tallet; de siste tretti år senere. Konela Bil håndterte importen, og salgssuksessen var oppsiktsvekkende.
Ikke minst takket være Niva toppet det seg i 1981, med 3,5 % av totalsalget av personbiler i Norge. Lada som sådan nådde tall-toppen i Norge i 1987, da rundt 30 000 biler gikk på våre veier og krøtterstier.
Men motgangen kom, primært på grunn av at verdikomponenten ble fjernet fra engangsavgiften i 1997. Da kunne ikke Lada lenger konkurrere like bra på pris.
Og 18. august 2000 ble den siste nye Lada Niva-en registrert i Norge, i følge Opplysningsrådet for Veitrafikken.
Mot slutten av 90-tallet og i begynnelsen av det nye millenniet fungerte Konela Bil (som etter hvert het Lada Norge) derfor mer og mer som en servicebedrift for ettermarkedet og reservedelslager for Lada, enn som en salgskanal for nye biler.
I det nye årtusenet ble også Lada Norge lagt ned. Opp av asken steg mopedbil-importør Ambra Norge, fortsatt beliggende på Brakerøya utenfor Drammen.
- Vi har ennå et betydelig delelager for Lada, selv om vi ikke lenger er forpliktet til det, forteller Knut Nysether hos Ambra.
Norske Lada-eiere kan altså fortsatt være trygge på at deler finnes, og mange ordner dessuten biffen selv gjennom privatimport av nødvendige deler.
Farlig rust
Anslagsvis 260 Lada Niva-er ruller fortsatt rundt i furet værbitt, og etterspørselen etter dem er såpass at du kan se på et kjøp av en Niva i bra stand som en liten investering.
Dessverre er det ikke så ofte noen er til salgs. Men selvsagt går det an å finne biler nedover i Europa.
I Tyskland, for eksempel. Der eksisterer det også et stort Lada Niva-miljø, og hvert år valfarter norske Niva-eiere til utvalgte mål i landet, for å treffe likesinnede og prøve seg i ulendt terreng.
- Hva bør en passe spesielt på når en kjøper brukt Niva?
- Sjekk den særlig for rust i kanalene, og rust i gulvregionen generelt. Femtrinnsgirkassen er generelt dårlig, og har lett for å hoppe ut av gir. Firetrinnskassen er mye bedre. Det elektriske er også så som så, men nitti prosent av gangene løser det seg hvis du leer på sikringene, forteller Ronny Wamstad.
Men hvilken bil kjører så Niva-entusiasten til daglig? Det må da være noe som ikke er for kontrastfylt til gamle rullende russerbrakker?
- Mercedes-Benz E-klasse, 2012-modell.
Du verden! Men tysk premiumbil til tross - Wamstad kommer fortsatt til å være en aktiv Niva-bruker i fremtiden. Det handler om entusiasme!
Og skal man på drømmetur tvers gjennom Russland til Vladivostok, er nok sjansen for å nå målet med liv og bil i behold mye større i en avdanket russisk terrengtraver enn i asfalthungrig tysk luksus med stjerne i grillen.
Les også:
Bruktbil med gigantplass til under 100 000
Tør du velge annerledes kan du gjøre knallkjøp