Knallgod miljøraring

Verdens mest kjente miljøbil kom i helt ny utgave i fjor. Da handlet det om den vanlige hybriden. Nå er den kommet som ladehybrid også. Hvis du fortsatt har trøbbel med begrepene, så er det grovt forklart slik: Den vanlige hybriden kan ikke lades med ledning til strømnettet. Den har et ganske lite batteri som bilen lader selv under kjøring. Denne strømmen brukes når systemet finner det best med tanke på forbruk og effekt.

Den ladbare hybriden – plug-in hybrid vehicle på engelsk, forkortet til PHV av Toyota – har større batteri og kan lades med ledning. Det betyr at den går betydelig lengre på strøm, forutsatt at den faktisk blir ladet. Lader du den ikke, eller du har kjørt tomt batteriet, virker den på samme måte som en vanlig Prius. Da er den viktigste tekniske forskjellen at ladehybriden har drøyt 150 kg ekstra å dra på. Den testede versjonen, med tilnavnet Solar, har dessuten solceller i hele takets areal.

Særdeles særegen

Det er flere ting som skiller hybriden og ladehybriden i front og hekk, men selve karosseriet er det samme. Vi tenker på den som en kompaktbil, men til det å være, er den lang. Med 465 cm er den omtrent like lang som en Mercedes C-klasse. Vi har fått lengden forklart med at da det er enklere å skape best mulig aerodynamikk, og her har Toyota gått helhjertet inn for å få ned luftmotstanden. Fronten er lav og smal, og «kroppen» en langtrukket, nokså høy bue. Hekken er høy og har brå avslutning, også på sidene, for slik slipper lufta best.

For våre øyne er den ganske krevende å se på. Fronten ser så liten ut, og kupeen så stor. Under det hele står hjul som virker veldig små, selv om de egentlig ikke er det. Så er det heller ikke Prius PHVs fremste oppgave å ta seg ut. Den skal innfri et miljøry som i verdenssammenheng er uten sidestykke (elbil er jo ennå ikke viktig i særlig mange andre land enn Norge).

Effektiv

Og innfri forbruksmessig, det gjør den. Uansett hvor og hvordan vi kjører, og om vi lader ofte eller sjelden. Fulladet holder batteriet i 53 kilometer i elbiltestrunden vår, en 84 km lang sløyfe som etterligner typisk til-og-fra-jobben-kjøring for folk som bor litt utenfor en større by. Runden ble kjørt i pent vær med 2 til 8 grader (som for elbiler har særlig kulde innvirkning på rekkevidde). Det er det lengste vi har kommet på strøm i noen ladehybrid. Kia Optima Plug-in Hybrid gikk rett nok 63 km før batteriet var tomt, men den startet bensinmotoren innimellom for å holde riktig driftstemperatur.

Til sammenligning har vi kun kommet 30-35 km på strøm med kompakte ladehybrider som Audi A3 e-tron (VW Golf GTE er teknisk lik) og BMW 225xe Active Tourer. Med salgsfavoritten Mitsubishi Outlander PHEV kom vi 34 km. Audi iQ7 e-tron nådde solide 52 km på strøm, og årsaken er bilens kjempebatteri på 17,3 kWt.

I vår lange testrunde på 20 mil, som vi også starter med fullt batteri, kommer vi i mål med 0,34 l/mil som resultat. Også her er Prius PHV bedre enn andre kompakte ladehybrider, der 0,45 l/mil med Golf GTE er nest best. Sammenligner vi med den vanlige Priusen, så brukte den også 0,45 l/mil i samme runde. I praksis fortsetter Prius PHV å gå omtrent like rimelig som «normal-Priusen» også etter at batteriet er tomt. Selv ikke kombinasjonen av tomt batteri og småkjøring med kaldstart ga forbruk nevneverdig over halvliteren på mila. Vi merker oss dessuten at kjørecomputeren er presis, noe som ikke kan sies om alle av dette slaget.

Solcellene på taket sender sikkert riktige miljøsignaler, men effekten får vi ikke helt bakoversveis av. En hel dag i knallsol (i slutten av mars) ga litt under fire km rekkevidde.

Overraskelser

I dag finnes flere ladehybrider der batteriet ikke stjeler altfor mye plass. Prius PHV har imidlertid langt mindre høyde i bagasjerommet enn en vanlig Prius. Under bagasjegardinen er det kun 25 cm høyde – her gjelder flatpakking. I tillegg er den kun en fireseter, for åpenbart trenger PHV-systemet litt av plassen i baksetet også. Begge deler er litt rart for en splitter ny ladehybrid som burde vært konstruert for at slike ulemper skulle unngås.

Kvalitetsopplevelsen i interiøret er på typisk Toyota-nivå. Løftet Toyota har varslet i mange år, lar fortsatt vente på seg. I lav fart er den stillegående med sine ganske smale piggfridekk, men i motorveifart blir den nokså støyende (over 70 desibel). Om hjulene treffer på strøsand, pepres bart metall høylytt.

Til gjengjeld bekrefter bilen et inntrykk vi har fått av den vanlige Priusen og av crossoveren C-HR: Toyotas nye byggearkitektur, som skal brukes i en rekke nye biler, gir svært gode kjøreegenskaper. Bilene er presise og hendige, og har svært forutsigbar oppførsel. Vi kjenner at ladehybriden har litt ekstra vekt bak i bilen gjennom en hekk som kan bli litt ivrig i svinger på snø, men det ordner kjøreassistentene raskt opp i. Hybridsystemet gir dessuten en fenomenal lettkjørthet.

Ved vanlig kjøring ruller Prius PHV lett i vei – det oppleves som om det er lite motstand i bilen. 122 hk i en bil på 1,6 tonn er imidlertid ikke all verden. Mange andre ladehybrider gir kraftig elboost ved akselerasjon, men Prius er tilbakeholden. 6,7 sekunder for forbikjøringsakselerasjonen 60-100 km/t er på den trege siden i dag.

Men det spiller egentlig ingen rolle. Prius PHV virker å være bygd for å gjøre deg til en rolig og avbalansert sjåfør. Det gjør den på en behagelig og gjennomført gjerrig måte, helt riktig for en slik bil.