Bilen som kommer frem overalt

Det vil alltid finnes mennesker som trenger en bil utenom det vanlige. Noen trenger ordentlige terrengegenskaper, der fremkommelighet under vanskelige forhold er viktigere enn egenskaper på landeveien.

Om du - som undertegnede - er bonde, om du trenger å dra en tung tilhenger, om du skal jobbe på vanskelig tilgjengelige steder, eller om du rett og slett bare vil ha en bil det skal svært mye til før setter seg fast, kan en vanlig kompakt-SUV være for pinglete.

Den aller første Toyota Land Cruiser så dagens lys i 1951, og nå er det tid for utskiftning av den "folkelige" varianten. En bil som har solgt relativt godt her i landet, men med 95 prosents varebilandel.

Konkurrenter er det ikke så veldig mange av, og flere av dem begynner å bli aldrende konstruksjoner. Mitsubishi Pajero, Nissan Patrol, Land Rover Discovery, Mercedes-Benz GL-klasse, Ssang-Yong Rexton og Mercedes-Benz G-klasse er vel de nærmeste man kommer hva terrengegenskaper angår. Chevrolet Tahoe, Nissan Pathfinder, Jeep Commander og Hyundai IX55 er også inne på noe av det samme.

Alternativet er for mange en pickup, for eksempel Ford Ranger eller tvillingsøsteren Mazda BT-50, Toyota Hilux, Mitsubishi L200 eller Isuzu D-Max.

Flere av disse bilene er velegnet for videre bearbeiding, for enda røffere terrengegenskaper. Vi har lekt oss i gjørma, og du kan se videoen her.

Her finner du våre tester av 93 firehjulsdrevne biler.

Kjøreegenskaper: 3

Toyota Land Cruiser er stor, høy og tung. Den er bygd på ramme. Dessuten har den svært gode terrengegenskaper. Alt dette gjør det ikke akkurat enkelt for ingeniørene å få til en svingespisende gledespakke.

Kort sagt minner den i stor grad om forgjengeren, men den er bedre på veien. Toyotas ingeniører har gjort endringer på ramma og hjulopphenget, i tillegg til at bilen er bredere enn før. KDSS-systemet på bilen sørger for at stabstagene strammes og slakkes hydraulisk, automatisk når man kjører. Dette skal begrense krengning, samtidig som det skal bidra til at bilen takler ujevnheter bedre.

Land Cruiser tåler å se svinger, men den er ikke voldsomt glad i det. Der har den også tyngden mot seg, særlig på glatta. Styrefølelsen er så godt som ikke-eksisterende, og tilbakemeldingene såpass få ellers, så over- eller understyring merkes først når vinkelen begynner å bli stor - eller når piggdekkene lager skrenselyder mot isen. ESP-systemet rydder imidlertid kjapt opp.

Understellet har også problemer med å sortere vekk ujevnhetene; det blir lett til at den tramper over humpene.

Dette er en bil man tar det med ro i.

På den annen side må man jo ta bilen for det den er: En terrengbil med veiegenskaper. Og i terrenget er den konge. Firehjulstrekksystemet har en Torsen-senterdifferensial som automatisk fordeler drivkrefter dit de trengs, bilen har lavserie og låsbar senterdifferensial. Testbilen har også luftfjæring, så man kan heise bilen om man har behov for bedre bakkeklaring. Antispinnsystemet skal gi samme funksjon som en diffbrems bak; om et bakhjul spinner, bremses det og kreftene tvinges over på det andre hjulet.

I utgangspunktet er kraftfordelingen 41:59 foran-bak, men dette kan varieres mellom 30:70 og 53:47.

Alt i alt elementer som gjør bilen til en fullblods terrengbil, der det til slutt bare er dekkene og deg selv som begrenser hvor langt oppi bortevekken du setter deg fast.

Klatre-kontrollen og et firehjulstrekkstyringsprogram der man velger 4x4-oppsett etter terrenget leveres ikke på de norske bilene, siden det ikke kan kombineres med adaptiv cruisekontroll og pre crash-systemet.

Motor: 3

Den tre liter store, firesylindrete dieselmotoren er i bunn og grunn samme motor som satt i forrige generasjon Land Cruiser. Ytelsene er uendret, dessverre gjelder det gangen og støyen i motoren, også. For den høres godt, og oppleves ikke som spesielt raffinert - den gir klare signaler om at den faktisk er et arbeidsverktøy.

Femtrinnsautomaten følger samme stil; den girer verken spesielt kjapt eller spesielt mykt. Lengre utveksling enn på forgjengeren sørger imidlertid for redusert forbruk og utslipp. I tillegg gjorde bilen til tider noen litt rare girvalg.

Ytelser: 3

173 hk og 410 Nm er ikke voldsomt, i hvert fall ikke på Toyota Land Cruiser som veier 2155 kg - og som i tillegg kan trekke tre tonn. 0-100-sprinten klarte den på 13,7 sekunder, mens forbikjøringsintervallene 60-100 km/t og 80-120 km/t tok henholdsvis 8 og 11,7 sekunder ved kickdown. Automatgirkassa kan overstyres manuelt, men holder ikke girene når turtallet blir høyt.

I praksis passer kreftene godt til bilen; dette er ikke noe man vil kjøre hardt med. Og når Land Cruiser-en kjøres mykt, svarer den også med å porsjonere kreftene ut på en behagelig måte.

Eksteriør: 4

Dette er en stor bil. Og det forsøker den til en viss grad å skjule, ved å ta i bruk de samme designelementene som vi har sett på storesøster Land Cruiser V8 - som du kan lese test av her. Formene er rundere enn før, noe som visuelt lurer oss til å tro at bilen er lengre og lavere enn forgjengeren.

Om den er pen eller ei, skal vi ikke legge oss borti her. Meningene hos de vi spurte under testperioden er også delte; noen synes den er tøff, andre synes den er stygg.

Det er imidlertid ikke lett å designe en perle når man har med slike dimensjoner å gjøre, særlig ikke når de skal kombineres med heftige terrengegenskaper.

Interiør: 5

Siden Toyota Land Cruiser er en stor bil, er den også rommelig innvendig. Testbilen er en sjuseter, der de to bakerste setene ligger nede i gulvet og settes opp eller legges ned med knappetrykk i bagasjerommet. Selv med alle sju seter i bruk, er bagasjeplassen raus. Og lar du de ligge nede i gulvet, har du veldig mye plass.

Løsningen med seter nede i gulvet - oppå rammekonstruksjonen - gjør riktignok at gulvet i bagasjerommet blir høyt. Kombinert med høy bakkeklaring gir dette en drøy lasteterskel. Den sidehengslete bakdøra er stor, og om du absolutt vil kan du åpne bakvinduet separat.

Innvendig er det som nevnt godt med plass. Ergonomien er fin, og omgivelsene - selv om de fortsatt er preget av en god del hard plast - er røffe. Og hakket mer eksklusive enn i forgjengeren. De rette formene rundt midtkonsollen skal gjøre det enklere å vurdere bilens vinkel i forhold til terrenget, i tillegg til at det gir et barskt preg.

Vår GX-testbil, til nær 970 000 kr, er fullstappet av utstyr. Vi savner egentlig bare en liten detalj: De områdene av rattet som har treverk, blir kalde om vinteren. I testperioden så vi -36 på bilens utetemperaturmåler, og da hadde det vært fint med varme i rattet. Og et dieselvarmesystem hadde heller ikke vært å forakte, selv om bilen blir imponerende raskt varm når ekstravarmefunksjonen er aktivert.

Komfort: 3

Ingeniørene har hatt en vanskelig oppgave med Toyota Land Cruiser; å få en stor og tung, rammebasert bil til å være ordentlig komfortabel ville gitt utslag i ekstremt svømmende veiegenskaper. Resultatet er en bil der du kjenner ujevnhetene, og noen ganger får de bilen til å "sprette" unna. Stort sett, om man kjører i avdempet tempo, takler den veiene godt.

Motoren høres godt, noe som også forsterkes av at bilen har stort innvendig volum. Girkassa girer heller ikke så veldig mykt, noe som begrenser dagligkomforten en smule.

På den annen side er det komfortabelt å kjøre en bil som gir inntrykk av - og faktisk er i stand til - å takle ordentlig røffe forhold.

Sikkerhet: 4

Toyota Land Cruiser er foreløpig ikke kollisjonstestet av Euro NCAP. Men kombinasjonen av stor tyngde, høy sitteposisjon, rammekonstruksjon, og testbilens omfattende sikkerhetssystem med radarbasert cruisekontroll og pre crash-funksjon, stramt ESP-system, effektivt 4x4-system, et godt knippe kollisjonsputer, adaptive xenonlys, åtte parkeringssensorer og kameraer som viser det som er bak, foran og på høyre side av bilen, vil vi anta gjør dette til en av de sikrere bilene du kan sitte i. Hvor snill den er mot omgivelsene ved en eventuell kollisjon, er vi mer usikre på.

Pris/utstyr: 4

Testbilen, en sjuseters, automatgiret utgave av høyeste utstyrsversjon og med noe ekstrautstyr, koster nær 970 000 kr. Det er veldig mye penger, og penger som kunne gitt deg en veldig fin, annen bil.

Startprisen for personbil med automatgir - du kjøper ikke en slik med manuellgirkasse - er 703 000 kr, mens rimeligste sjuseter koster 847 000 kr. Da får du med skinninnredning og navigasjonssystem på kjøpet.

Prisene er omtrent som hos konkurrentene; det er ikke så veldig mange biler som gir denne kombinasjonen av plass og sitteplasser, utstyr og terrengegenskaper noe særlig billigere.

95 prosent av salget antas imidlertid å bli varebiler, og da blir prisene naturligvis helt annerledes: Den rimeligste med automatgir koster 483 500 kr, og for en velutstyrt bil med automatgir, skinninnredning og navigasjon må du ut med 576 500 kr.

Varebilløsningen er utviklet av Toyota Europa, baksetene - du kan til og med kjøpe en "sjuseter" som varebil - følger med på kjøpet, og for å få en vanlig personbil igjen trenger du bare å bytte taktrekket. Altså noe som er enkelt og rimelig å gjøre en vakker dag når avgiftene på omregistrering blir noe mindre fryktelige.

Miljø: 4

Her kan man naturligvis si ganske mye; en Toyota Land Cruiser er jo i utgangspunktet ikke akkurat en miljøvenn. På den annen side er snittforbruket oppgitt til 0,81 l/mil, og vår faste forbrukstestrunde - som preges av mer normale, norske forhold som motbakker og slikt, ga 1,11 l/mil som forbruk.

Det er ikke ille for såpass mye bil som skal flytte på seg.

Les også:

Se alle våre biltester her

Les alle våre Toyota-tester her

Denne saken ble første gang publisert 13/01 2010, og sist oppdatert 24/06 2017.