Nei, det er ikke en elbil

For å ta et vanlig spørsmål først: Nei, dette er ikke en elbil (selv om den finnes som det i testversjon). Basert på vår siste test av en moderne elbil, sier vi foreløpig heldigvis for det.

For Mitsubishi i-MiEV stoppet helt opp etter sju mil da vi testet den. Da var batteriet tomt, og bilen måtte taues.

Vår testbil fra Smart har derimot en bitteliten og gjerrig bensinmotor, og så lenge du har en bensinstasjon innen rekkevidde, er det bare å kjøre. Slik sett er den en konkurrent til toseteren Toyota iQ.

Smart Fortwo beskrives av produsenten som ny, men i praksis handler det om en oppgradering av versjonen som kom i 2007. Den viktigste endringen er et stopp-start-system som stanser motoren når du stopper i for eksempel et lyskryss, og starter den automatisk når du slipper opp bremsepedalen.

Vurderer du å kjøpe en minibil som Smart, er det definitivt en fordel å vite hva du går til. For det er mye som skiller den vesle tassen fra en vanlig småbil, som for eksempel VW Polo, Ford Fiesta eller Audi A1. Mye mer enn at den bare har to seter.

Fortsatt interessert? Vår test gir deg et innblikk i hvordan en av Norges billigste bil er.

Del Tweet

Kjøreegenskaper: 4

Kanskje er det nettopp selve måten bilen kjører på som overrasker oss mest.

I utgangspunktet trodde vi at Smart Fortwo skulle samle plusspoeng i byen, ved å være kjapp, liten og håndterbar. Og vi innrømmer at vi ikke så fram til vår obligatoriske langtur på landevei med Smart. Smal sporvidde, kort akselavstand - den var nødt til å være en vimsekopp.

For å ta det siste først: Smart peker nese til mange av våre landeveisfordommer. Nei, den er ikke komfortabel på ujevnt underlag, men selv på glatt føre er den aldri vanskelig.

Tvert imot, den er lett å finne ut av. Du sitter midt i bilen mellom aksler som bare ligger 187 cm fra hverandre. Derfor kjenner du alt som skjer akkurat når det skjer, og derfor er det lett å avpasse farta.

Styringen er passe direkte, den understyrer lite, og bakhjulsdriften gjør at hekken er med bitte litt ut om du vil. Antiskrenssystemet, som viselig ikke kan slås av, stopper effektivt tilløp til tullball.

Vi kjører raskere enn vi på forhånd trodde med Smart på snø- og isdekte veier, uten å gå på akkord med sikkerheten. Og vi har det av og til morsomt.

Men bare så det er helt klart hvilke hastigheter vi snakker om: Fartsgrensene setter svært naturlige grenser for bilen. 80 km/t på landevei føles fort nok. Er ikke det fint, egentlig?

Så skjer det pussige når vi kommer til byen, der vi trodde den skulle være en vinner: Den servofrie styringen er på grensa til direkte tung. Bremsepedalen, som føles som å tråkke på en gummiball, er vanskelig å dosere.

Det blir rykk og napp, mye lenger enn det som er normal tilvenningsperiode.

Motor: 3

Vi har kjørt Smart med den minste motoren, en 1,0-liter med 61 hk. Med sine tre sylindre har den en karakteristisk lyd. Den høres, men sjenerer oss ikke. Tvert imot er den røff.

Ergo er det ikke motoren, men giret vi trekker mest for her.

For å utnytte motoren best mulig, må du må finne ut av hvordan den automatiserte girkassa virker. Dette er ikke en konvensjonell automat, men en manuell kasse med automatisk clutch. Clutchpedal har bilen ikke.

Du kan velge å kjøre den helautomatisk (tilleggsfunksjon som koster 3100 kroner). Da girer den med girskift som er så trege at det føles som om bilen bremser opp, og de kommer ikke nødvendigvis når du ønsker. Her finnes ingen turteller som kan gi deg hint om når den kommer til å gire.

Vi trives best med å bruke girkassen manuelt. Girspaken er en elektronisk hendel, eller joystick, om du vil. Dytt fram, og den girer opp, vipp tilbake, og den girer ned.

Hvis du i tillegg slipper opp gassen litt, skifter kassen gir mye smidigere enn kjørt som helautomat.

Ytelser: 3

Smart Fortwo har en egenvekt med fører på 825 kg. Det er lite nok til at 61 hk holder til det aller meste du vil finne på å bruke en Smart til.

På sitt beste, med litt ekstra turtall i tredjegir, føles den vesle rakkeren faktisk uventet sprek. Vi skriver " føles" og ikke "er" med vilje, for fartsfølelsen er mye større i en Smart enn i større biler.

Du har ikke problemer med å følge trafikken selv med den minste motoren, men du må regne med å gire litt.

Akselerasjonsmålingene avslører at det er riktig å skrive "føles", for i realiteten er maksytelsene ikke mye å skryte av. 10,0 sekunder som beste resultat for 60-100 km/t gjør at du i praksis har funnet din plass i køen.

De ti tregeste bilene vi har testet, finner du her.

Eksteriør: 5

Du er sikret rikelig med oppmerksomhet med en Smart. Både størrelsen og formene bidrar til det, i tillegg til lakkeringen i to farger.

Hjulene står helt ute i hvert sitt hjørne. Til å være så kort og smal (270x156 cm) er Smart høy (157 cm). Dørene er store, og det er enkelt å sette seg inn.

Åpningen bak er delt, og handleposer kan lastes inn gjennom vindusluka. Trengs full åpning, kan nedre del av bakluka vippes ned.

Lengden gjør at noen Smart-eiere parkerer den på tvers ved gateparkering, noe som øker tallet på tilgjengelige parkeringsplasser kraftig. Før du parkerer din Smart slik, bør du sjekke hva parkeringsmyndighetene der du parkerer, synes om dette. Vi kjenner til at denne problemstillingen har vært diskutert i flere byer, og at praksis ikke alltid er lik.

Interiør: 3

Billigbilpreget er sterkt innvendig. Det handler om alt fra klangen i dørene - de må lukkes bestemt for å gå helt igjen - til materialet og utrustningen.

Hard plast dominerer i dashbord og dører, men utformingen i seg selv er grei. Det er også plassforholdene for de to Smart Fortwo har seter til. Sittestillingen er relativt høy.

Virkelig store personer må kjøre med ganske strake armer, for her mangler teleskopratt.

Helt bakerst finnes et bagasjerom som Smart oppgir til å romme 220 liter. Rommet er kort, men du får plass til mange handleposer. Seteryggen i på passasjersetet kan legges temmelig flatt framover hvis du skal ha med større ting.

Komfort: 3

Komforten er Smarts svakeste side. Særlig gjelder det over skarpe kanter, og passering av trikkeskinner er en rystende opplevelse. Det samme gjelder kjøring på vei med de ruglete ispartiene som danner seg noen dager etter et snøfall.

Den smale sporvidden gjør at Smart havner midt imellom både på sporete asfalt og oppkjørte vinterveier. Det merkes på retningsstabiliteten, som likevel ikke er kritisk dårlig.

Støy fra motor, vei og vind oppleves som mer ufiltrert i Smart enn i enkelte andre billigbiler. I fartsområdene Smart hovedsakelig er bygd for, er støy likevel ikke noe vesentlig problem.

Den helautomatiske funksjonen i girkassa er i vår bok ikke noe komfortpluss (se avsnittet for kjøreegenskaper). I ordentlig kaldt vær (ned mot minus 20 grader) sliter varmeapparatet kraftig med å holde kupeen varm, men den billige bilen skal ha skryt for at manuelt klimaanlegg er standard.

Det mangler for eksempel Audi A1.

Bilene med best komfort finner du her.

Sikkerhet: 3

Smart Fortwo fikk fire av fem stjerner som hovedkarakter da EuroNCAP kollisjonstestet bilen i 2007.

I dag er det snarere regelen enn unntaket at en ny modell får fem stjerner, og slik sett er resultatet svakt. Til sammenligning har Toyota iQ fått fem stjerner.

Ved frontkollisjon er det særlig fare for skader på knær, lår og hofter. Smart Fortwo har frontkollisjonsputer som standard, mens sideputer er ekstrautstyr.

Antiskrenssystem er standard og lar seg ikke slå av. Det er smart i en kort, høy og bakhjulsdrevet bil.

Pris/utstyr: 4

Smart Fortwo koster fra 115.000 kroner og er med det en av Norges billigste biler. Prismessig konkurrerer den med modeller som Nissan Pixo og Kia Picanto, som også har baksete.

Slik sett er det vanskelig å si at Smart Fortwo gir mye bil for pengene.

Men veldig ofte er det bare én eller to personer om bord i en bil, og slik sett er og blir Swart Fortwo en svært rimelig mulighet til å kjøpe seg ny bil.

Smart har i tre års garanti, mens tendensen er at stadig flere går opp til fem år.

Her er fem billige nybiler.

Miljø: 5

Smart Fortwo med 61 hk bensinmotor har et oppgitt forbruk på 0,42 liter og et CO2-utslipp på 97 g/km. For en bensinbil er dette svært lave tall. Blant bensindrevne biler vi har testet, kan bare hybridene Toyota Prius Plug-In (prototyp) og Auris HSD måle seg i oppgitte tall.

I det virkelige liv, i vår 20 mil lange testløype, er derimot Smart Fortwo best blant bensinbilene, med 0,47 l/mil. Her finner du bilene som har brukt minst og mest i vår forbrukstest.

Denne saken ble første gang publisert 07/02 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.