Mektig V8-er mot to elmotorer. Tysk ingeniørtradisjon mot amerikansk oppkomling

Porsche Panamera Turbo brøler, ubeskjedent som en ekte muskelbil. Den er state of the art blant store firedørscoupeer, og mer enn det. Den er noe av det mest avanserte du kan få med «vanlig» motor.

Motoren pumper ut uendelig med kraft ved hjelp av en twin scroll-turbo, som har til hensikt å tette alt av gammeldagse turbohull. Automatkassen dunker inn det neste giret med et samspill i tannhjulsmylderet det er umulig å fatte for vanlig dødelige. Firehjulsdriftssystemet er av legning bakhjulsorientert for å gi den rette sportsfølelsen, men flytter kraften akkurat dit det trengs på brøkdeler av et sekund.

Dette er en tysk teknologiorgie av det aller ypperste slaget. Visst er den stor (505 cm lang) og tung (over to tonn) sammenlignet med ikonet 911. Men det samme DNA-et er der. Det er fantastisk å kjøre den i langsvinger, høre på eksossymfonien og kjenne på overfloden.

Og likevel oppdager vi at det er lettere å kjøre godt med en firehjulsdrevet Tesla Model S i svingene som er dekket av den siste vårsnøen. En bil uten historie og tradisjon, skapt i California av ideene til en mann som før var mest kjent for et betalingssystem på Internett, og ikke for å bygge biler. Hvordan har Elon Musk og hans folk fått til det, da? Kjenner vi på enda en bit i puslespillet som skal bli til selve teknologiskiftet for biler?

Likhetene…

La oss få et par forutsetninger på plass. Dette er ikke ment som en klassisk «vi finner den beste bilen innenfor samme biltype»-sammenligning. Til det snakker vi om altfor store forskjeller i pris, blant annet, der en Tesla Model S 90D med 422 hk/660 Nm starter på 780 000 kroner før ekstrautstyr (topputgaven P100D var ikke tilgjengelig). Panamera Turbo er i en annen liga på både pris og ytelser. Den koster fra 2 053 000 kroner og har 550 hk og 770 Nm. Så har vi selvsagt det enda mer åpenbare, med at den ene har elmotorer og den andre et V8-beist. I stedet har vi kjent på forskjeller og likheter, og forsøkt å finne svar på hvorfor det er sånn.

Selve biltypen, det ytre skallet, har likhetstrekk. Begge er digre, sportslige, har firehjulsdrift, fire dører og stor bakluke. I land uten vårt avgiftssystem er de delvis i samme prisklasse (P100D koster det samme som Panamera Turbo i Tyskland).

Panamera viser at alt som hører med til tysk grundighet er på plass, med en formidabel kvalitetsfølelse som ett av flere eksempler. Nå er Panamera blitt enkel å betjene også, for en stor og fancy skjerm har erstattet forgjengerens knappejungel. Det ser langt mer sobert ut enn Teslas svære nettbrett. Uventet mye hjulstøy er i grunnen eneste minuspunkt. I utstyr er de jevnbyrdige, for begge kan fås med omtrent alt som kan leveres til en bil. De Teslaene vi har testet før, har etter vår mening hatt for enkel kvalitetsfølelse for sitt segment. Dette er imidlertid faceliftutgaven, og nå står opplevelsen bedre til prisen – til den norske avgiftsfrie prisen, vel å merke. Ikke til den prisen bilen ville hatt om den var blitt avgiftsbelagt. Porsche er minst ett trinn opp.

… og det som skiller kraftig

Når vi kommer til arkitekturen, er det straks klart at elmotorer gir andre muligheter enn V8 og konvensjonell mekanikk. Sistnevnte tar mye mer plass. Ikke minst merkes det i bagasjerommet, som er langt større i Tesla (den har et lite rom under panseret også, perfekt til ulike ladekabler). Det kjennes i kupeen også, for å sitte i en Panamera er som å være pakket inn i en kokong. Bak har Porschen to sitteplasser, skavet ut etter målsøm for en mann litt over gjennomsnittshøyde.

I tillegg merkes det på plasseringen av sjåføren. I Model S sitter du litt høyere og lenger fram i bilen. I stedet for Panameras store og svulstige panser, har du en kort, fallende front. Vinduene er ikke store i Model S heller, men det kjennes sånn, fordi gluggene i Panamera er så smale.

Alt dette gir dem hver sin stil. En mørk Panamera Turbo ser ikke så rent lite gangster ut. Med den nye harepusfronten virker Model S mye snillere. Og det er bare starten. Resten kommer når du gir gass. Da er det raseri mot symaskin, en høylytt bølle mot lavt hvinende effektivitet.

Den store forskjellen ligger egentlig ikke i ytelsene. Vi kan ganske enkelt slå fast at begge er vanvittig raske. Aller raskest er Porschen. Den trenger bare 3,9 sekunder fra 0-100 km/t, og det arter seg i slik: Gi gass, bli sjokkert av kreftene, brems. Det skjer nærmest umulig kvikt. Tesla trenger 4,9 sekunder. Vi kan kjenne hvor litt av det går tapt, nemlig i de veldig myke piggfridekkene (Porsche har kontinentale vinterdekk). Husk dessuten: Dette er altså «bare» en 90D, uten galskapsmodusen og alle de ekstra kreftene som storebror P100D har (611 hk/967 Nm).

Og så kommer vi til svingene.

Overraskelsen

Svinger er Porsches domene. Slik har det alltid vært. Tyskerne bygger inn en egen styrefølelse og gir hekken magiske evner i kurver. Men her kommer Tesla og endrer på verdensordenen. I hvert fall for dette bilparet, og aller mest tydelig der det fortsatt er snø.

Det handler om Teslaens oppbygning, om ferdigheten til uten nøling å omsette sjåførens ønsker og input fra kjøreassistentene til presis framferd. Prinsippet med den store batteripakken innenfor hjulrektangelet gjør at Model S kjennes mindre og lettere, selv om den er drøyt 150 kg tyngre enn Porschen. Eksemplarisk forteller den deg hvordan fysiske lover virker på bilen, i det øyeblikket noe skjer. De to elmotorene styres med hundredelspresisjon. Du får ikke til rare sladden med en Model S, men effektiviteten kan du aldri klage på.

I Panamera er det noe vi aldri hadde tenkt vi skulle skrive om en Porsche, nemlig forsinkelse. Til tross for at motor, gir og 4x4-system er noe av det beste som finnes, merker vi at det tar små øyeblikk fra handling til resultat. Summen av alle ledd fra gasspedal til hjul, det er den vi kjenner. Ikke minst føles Panamera alltid større, med det bulende panseret og den uoversiktlige bakparten. Den er mindre håndterbar.

Derfor tenker vi at Tesla kan ta innersvingen på Porsche. Helt til vi finner bar asfalt igjen, slår på sportseksosen i Panamera, tar lyden inn over oss og kjenner på hvordan motormonsteret virker. Da er det trist at V8 er en utdøende rase.