Hyggelig - med forbehold

For noen år siden sa Nissan at de aldri mer skulle bygge kjedelige biler. De fant fort ut at dette kanskje ikke hørtes så veldig bra ut, så de finjusterte budskapet til at de aldri mer skulle bygge konvensjonelle biler. Altså droppe modeller som Primera og Almera, og i stedet satse på nisjer.

Nissan Qashqai er en ordentlig nisjemodell; da den kom var det ikke mange andre biler på markedet som kombinerte kompaktbilens egenskaper med de en SUV byr på. Vi likte den - du kan lese mange Qashqai-tester her - og det gjorde markedet også: Qashqai har vært en stor suksess for Nissan.

Nå har Qashqai og Qashqai+2 fått en midtlivsoppdatering, som du kan lese alt om her. Kort fortalt er det ikke snakk om store endringer; litt nytt i front og hekk, og et mer bruksvennlig interiør. Litt mer miljøsnille er de også blitt.

Les også:

Her er våre kompaktklassefavoritter

Her er våre SUV-favoritter

Her er våre sjuseterfavoritter

Alle våre biltester leser du her

Bilen er en crossover, og her i betydningen at den er et sted mellom SUV og kompaktklassebil. Så kom +2-varianten; en lengre bil med høyere tak, og en tredje seterad. Altså blandet de seg inn i MPV-segmentet, også - med samme bil.

Det finnes veldig mange Qashqai-varianter; du kan få den med forhjulstrekk eller firehjulstrekk, med liten eller større bensinmotor og liten eller større dieselmotor.

Det selges absolutt flest av modellene med liten motor og forhjulstrekk, noe som for så vidt er logisk; da er den et praktisk, høyreist alternativ til de mange kompaktklassebilene som VW Golf, Ford Focus, Toyota Auris og Opel Astra, med hyggelig prislapp.

Testbilen, en Qashqai+2 med mye utstyr, tolitersdiesel, 4x4 og automatgir, er i teorien den perfekte varianten for vårt snøbefengte land. Den konkurrerer mer mot tradisjonelle SUV-er som Hyundai IX35, Toyota RAV4, VW Tiguan, Honda CR-V og Mitsubishi Outlander.

Men den kan også regnes som en konkurrent til kompakte MPV-er som Peugeot 5008, Renault Grand Scenic, Citroën C4 Grand Picasso og VW Touran.

Her finner du våre tester av de sju beste sjuseterne på markedet

De argeste - og nærmeste - konkurrentene er nok den flotte Peugeot 3008 og den kule og gode Skoda Yeti.

Spørsmålet er om crossoveren, altså blandingen av bilklassene, gjør den til det perfekte kompromiss, eller til noe som verken er fugl eller fisk.

Kjøreegenskaper: 4

Testbilen, en fullspekket Qashqai+2 med tolitersdiesel, firehjulstrekk og automatgir, er komfortabel på veien.

Men den krenger en god del, og oppleves som litt ullen i reaksjonene.

Jo da, den er både harmonisk og trygg, ryddig og enkel å ha med å gjøre. Og dette er jo absolutt ingen racerbil, men bedre styrefølelse ville gjort den til en enda tryggere og mer forutsigbar bil - spesielt merkbart på vinterføre.

Motor: 4

Den 150 hk og 320 Nm sterke tolitersdieselen oppleves som sterk, og automatgirkassa fungerer veldig fint sammen med denne maskinen.

Girkassa i Qashqai+2 girer også mykt og behagelig, men dieselmotoren høres hele tiden, både ved gasspådrag og ellers.

Firehjulstrekksystemet er av typen hjelp-opp-bakken, og fungerer mer som praktisk, behagelig og betryggende hjelp for stabiliteten og fremkommeligheten enn som et system som øker kjøregleden. Men så er jo ikke dette en biltype man vil sladde rundt omkring med, heller.

Ytelser: 4

Akselerasjonsmålingene våre ga middels resultater, men i praksis hjelper automatgirkassa til så du hele tiden har de kreftene du ønsker.

Noe råskinn er den absolutt ikke; her har du det du trenger, men ikke mer.

Med 150 hk og 320 Nm skal den i følge fabrikken klare 0-100-sprinten på 11,6 sekunder. Det hjelper kanskje ikke akkurat så veldig at bilen veier 1690 kg, heller.

Eksteriør: 5

Qashqai er en realtivt nøytral bil, og selv om +2-varianten er både lengre og høyere - nærmere bestemt 21 cm lengre, med 13,5 cm lengre akselavstand og 3,8 cm høyere tak - ser den ikke ut som en Qashqai med påheng. Proporsjonene er de samme, og den ser fortsatt nøytral ut.

Ansiktsløftningen har gitt en del endringer av snuta, og nå ser bilen et hakk mer markant ut enn tidligere.

Dette har også hjulpet til med å redusere luftmotstanden. Bak er det små endringer, men LED-lys frisker opp.

Interiør: 4

Qashqai+2 er kompakt, og bør vel egentlig anses som en krysning av kompaktbil og kompakt-SUV, som i tillegg har to nødseter der bak. Man sitter høyt på alle plassene i bilen, og glasstaket begrenser takhøyden. I stor grad. Så om du, eller folk i familien din, har lange rygger, bør du styre unna dette.

Førermiljøet er oversiktlig og veldig enkelt. Ergonomien er fin, men hardplastfølelsen er der fortsatt.

Bilen oppleves som trang, noe de store A-stolpene og den lave frontruta må få noe av skylden for.

Baksetet er noe smalt, men beinplassen er god. Seteryggene har justerbar rygg, og du kan skyve setene framover for å gi de bakerst mer beinplass - eller for å øke bagasjeplassen.

Den tredje seteraden er enkel å få opp og ned, men ubrukelig i praksis - om du ikke har veldig, veldig korte bein og veldig, veldig kort rygg. Større barneseter kan du bare glemme å få plass til der. At det er smalt bakerst, og at de to setene er plassert omtrent rett på gulvet, gjør heller ikke gode ting for trivsel og komfort.

Trenger du sju seter? Les alt om bilene som kommer i år her!

De fem beste familiebilene på markedet kan du lese tester av her.

Komfort: 4

Qashqai+2 er duvende, men den tar også unna mye av ujevnhetene på veien.

Den støyer mer enn gjennomsnittet, både ved pådrag og ved vanlig kjøring. Automatgirkassa bidrar imidlertid til å gjøre kjøreturen komfortabel.

Sikkerhet: 5

Da Qashqai ble kollisjonstestet av Euro NCAP i 2007, altså med de tidligere testreglene, gjorde den det bra.

Bilen oppnådde fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, fire av fem stjerner for beskyttelse av barn og to av fire stjerner for beskyttelse av barn. ESP-systemet sier kjapt ifra når grensene nås, og firehjulstrekksystemet bidrar til å gjøre bilen hyggelig på glatta. Særlig når bakken opp til hytta skal forseres.

Pris og utstyr: 3

Testbilen er fullspekket, med 4x4, automatgir og 150-hesters dieselmotor, og mye utstyr. Noe som gjør stygge ting for prisen - slik den står, koster den 480 500 kroner. Da er den jo "perfekt", men samtidig får den veldig mange gode konkurrenter.

Skreller vi bort automatgir og 4x4, blir saken en annen. Da starter prisen på 361 000 kroner - og det er ingen upris. Likevel ganske mye for ikke så mye bil.

Med forhjulstrekk og 1,5-litersdiesel på 103 hk begynner prisen på langt penere 283 000 kr. Og det er denne Qashqai+2-varianten som gir mest mening.

De høyere utstyrsvariantene gir for øvrig gode pakkepriser på utstyr. Ta en ekstra kikk på disse.

Her er familiebilene du kan stole på

Her ser du bilene som gir mest for pengene!

Miljø: 5

I følge fabrikken skal en Nissan Qashqai+2 med tolitersdiesel, 4x4 og automatgir drikke 0,76 liter på mila i snitt. Dette gir et CO2-utslipp på 199 gram per kilometer. Det er anstendige tall, når man ser på totalpakka.

I vår faste forbruksmålingsrunde, som stiller strengere krav til bilene enn EUs fast bestemte kjøresyklus i laboratorium, nøyde den seg med enda mindre: 0,72 liter på mila er pent.

Les alle våre biltester her

Les alle våre Nissan-tester her

Denne saken ble første gang publisert 07/06 2010, og sist oppdatert 24/06 2017.