Hold deg langt unna denne bilen

Som regel fremstår de dyreste versjonene av en bil som de beste. Det er absolutt ikke tilfellet med Nissan Juke. Den merkelige crossoveren med 190-hesters bensinmotor og firehjulsdrift fremstår rett og slett som en fryktelig dyr billigbil. Det fungerer dårlig når den har konkurrenter som Mini Countryman, Skoda Yeti og Mitsubishi ASX.

Den billigere versjonen har derimot mer for seg. Da vi testet bilen med 1,6-liter uten turbo i fjor, var gjennomgangstonen mer positiv.

Kjøreegenskaper: 4

Nissan Juke er ikke laget for å være noen sportslig bil, og det merkes. Kjøreegenskapene kan i beste fall sies å være på det jevne. Bilen gjør ikke så mye ut av seg på veien, og oppfører seg i de aller fleste tilfeller forutsigbart og trygt. Vi hadde noen erfaringer med at hekken var rask til å slippe ved brå innsving, men mesteparten av disse tendensene kan nok tilskrives vinterdekk som led av litt for høye temperaturer.

I byen, som er det stedet Nissan mener bilen skal brukes, fungerer den bra kjøremessig. Den oppfattes som forholdsvis liten og nett, og det er ikke noe problem å manøvrere den rundt.

Motor: 2

Det høres i utgangspunktet lovende ut med en 1,6-liters turbomotor på 190 hester. Det bidrar også til at skuffelsen blir desto større når bilen ikke leverer.

Det største ankepunktet er girkassen. Nissan har valgt å utstyre den firehjulsdrevne varianten med en trinnløs girkasse. Den gjør det nærmest umulig å beregne hvor mye gass du skal gi, for responsen er annerledes hver eneste gang - til tross for at forholdene kan synes å være like.

Du har muligheten til å velge "gir" selv. Hvis du gjør dette simulerer girkassen faste gir, og det gjør totalopplevelsen litt bedre. Likevel er det langt unna hva man hadde fått med en manuell eller normal automatkasse.

Kraftfølelsen som tallene tilsier at du burde fått er stort sett fraværende. Kun ved full gass er det noe som minner om 190 hester i denne bilen - og da blir du nærmest døv på grunn av lyden.

Ytelser: 4

Isolert sett er mellomakselerasjonen god. 4,6 sekunder fra 60-100 er en god del raskere enn hovedkonkurrenten Mini Countryman Cooper S. Fra 80-120 er den imidlertid et par tideler tregere.

Problemet er imidlertid at denne akselerasjonen kun er tilgjengelig med full gass. Man føler aldri at dreiemomentet skyver deg fremover ved mindre gasspådrag, og mye av dette kan nok tilskrives girkassen.

Eksteriør: 2

Man kan argumentere med at Nissan skal ha honnør for å ha laget en annerledes bil. Det ser også ut som om det har vært deres eneste misjon med denne bilen. De har glemt alt som heter estetikk, og gått "all-in" på annerledeshet. Og alle som har spilt poker, vet at når du går "all-in" kan du fort ryke ut av turneringen.

Man tiltrekker seg en del oppmerksomhet i denne bilen, men det er ikke av den positive typen. Ved flere anledninger var det folk som pekte og lo idet vi kjørte forbi. Den slags oppmerksomhet er det vel ikke så mange som ønsker seg. Da er nok oppmerksomheten man får i biler som Alfa Romeo Giulietta å foretrekke.

Interiør: 2

De to forsetene er det eneste stedet hvor det er forholdsvis komfortabelt å oppholde seg. Baksetet har nemlig liten plass både i lengden og høyden. Er du gjennomsnittlig høy, er det ikke utenkelig at du blir sittende med hodet mot taket og knærne presset mot forsetet.

Bagasjerommet på 251 liter er på samme nivå som Ford Ka sine 240 liter, og det sier egentlig sitt om plassen. Juke er med andre ord ingen bil du velger om plass er en prioritering. Det duger til noen handlerposer i det daglige, og om man pakker lett klarer man også å få med seg weekendbagasje for to.

Førermiljøet domineres av billige materialer, og sittestillingen er ikke annet enn akseptabel. Vi savner litt mer støtte i alle retninger i skinnsetene, men bortsett fra det er de helt greie å oppholde seg i.

Komfort: 3

Som nevnt tidligere er ikke Juke sportslig på noen som helst måte. Likevel skal den fortelle deg om alle ujevnhetene i veien - uansett størrelse. Man blir sittende med en følelse av at understellet absolutt ikke gjør jobben sin, og at man til tider kjører på fire stive stokker i stedet for dempere.

Når støynivået i tillegg er et godt stykke over det som kan kalles komfortabelt, blir ikke inntrykket spesielt bra. Både lydtrykket og støytypen oppleves som irriterende. Det er først og fremst motor- og dekkstøy som gjør seg gjeldende. Ved pådrag blir det til tider tilnærmet uutholdelig, da motoren går på fullt turtall helt til du slipper gassen igjen.

Sikkerhet: 5

Juke gjorde det bra i Euro NCAPs kollisjonstest. Den fikk, som forventet, fem av fem stjerner i testen.

87 % score for beskyttelse av voksne og 81 % score for beskyttelse av barn ved krasj er på nivå med andre sikre biler som Toyota Prius og Hyundai i20.

ESP og kollisjonsputer standardutstyr, og i vår bil satt det også et ryggekamera. Det kom godt med, da sikten bakover ikke er noe særlig å skryte av.

Pris/utstyr: 2

Hvis du vil ha en firehjulsdreven Juke, er dette det eneste alternativet du har. Startprisen er forholdsvis ekstreme 384.500 kroner. Det er i utgangspunktet ikke noen avskrekkende pris for en ny bil med 190 hester, automatgir og firehjulsdrift her til lands. Problemet er bare at Juke absolutt ikke er verdt så mye penger.

Takket være avgiftene, havner Juke med denne motoren i konkurranse med biler som er mange hakk bedre på alle måter. En bil som kunne vært en helt gjennomsnittlig småbil, blir plutselig en dårlig crossover.

Miljø: 2

Volkswagen-konsernet har tidligere vist oss at små turbomotorer kan være gjerrige. Deres 1,4-liter har prestert forbrukstall som nærmer seg dieselmotorer i effektivitet. Dette gjelder imidlertid ikke for Nissan Jukes 1,6-liters turbomotor. Den er oppgitt til 0,76 l/mil i EU-miksen, men i vår testrunde endte vi opp med et forbruk på 0,89 l/mil. Det er langt fra akseptabelt i dag.

Til sammenligning kjørte vi for ikke lenge siden den nye Volvo S60 med 1,6-liters turbomotor og automatgir. Den veier omtrent det samme som Juke og har 180 hester. Den klarte seg med 0,74 l/mil i testrunden, riktignok uten firehjulsdrift.