Godt kamuflert sportsbil med alle familiebil-kvalitetene

Vi har kjørt et knippe varianter av Mercedes-Benz E-klasse siden den nye versjonen kom på markedet i 2016. I en bilverden på vill fart inn i framtiden, der folk kjøper konseptutgaver av en elbil som kanskje kommer på markedet om to år, er der godt å ha noen solide ankerfester.

E-klasse er et slikt. Selv om den legendariske W123-modellen aldri het E-klasse, var den rommelige familiebilen – i produksjon fra 1975 til 1986 – selve inkarnasjonen av den besteborgerlige Mercedes. Solid. Komfortabel. Usnobbete. Jeg husker godt den første 230 E jeg kjørte på test tidlig på 80-tallet. En av de få bilene man den gangen kunne kalle stillegående. Ingen dunk, ingen knirking, ingen løse deler i uryddig formasjon. Soliditet. Samtidig kunne jeg ikke la være å tenke at selv faren min var for ung til å kjøre en slik.

Middel mot kjedsomhet

Rask framoverspoling til 2019. Bak rattet på en E 220 d får jeg langt fra samme følelsen av gammelmannsluksus som for 35 år siden. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det ville være fint med noe som hever bilen et par hakk på begeistringsskalaen. Midt i blinken for en storbonde fra Toten som synes Volvo blir for kjipt, men ikke vil stikke seg ut på Rema-en på Skreia. Men for glade gutter i alle aldre som myser i retning av BMW eller Tesla? Gjesp.

Entré AMG Mercedes E 53 4Matic+. Nei, ikke AMG E 63 eller E 63 S, V8-beistene med 571 eller 612 hk. «Bare» E 53. I denne sammenhengen en absolutt lillebror, men ingen underdog hvis man skuer utover kanten av AMG-lekegrinden. E 53 er utstyrt med en treliters, sekssylindret rekkemotor. Ved hjelp av moderne turboteknikk og en mildhybrid-løsning sørger den for å pumpe ut 435 hk ved 6100 o/m og 520 Nm mellom 1800 til 5800 o/m. Hull i effektregisteret leter du med andre ord forgjeves etter.

Dessuten har E 53 et stort fortrinn i forhold til sine T-Rex-aktige storebrødre. Her starter prisen på rundt 1,1 millioner, mens du må legge ca. 1,7 millioner i potten for den «svakeste» av E 63-variantene.

Lillebror er ingen sinke

Det er vinter, det er snø og jeg skal tilbakelegge nesten 1000 km. Noen av dem på øde fjelloverganger, andre på de beste «bakveiene» i Sør-Norge. Det gjelder å slippe mest mulig E16, E39 og andre kjedeligheter. Valget av transportmiddel er ikke tilfeldig, spørsmålet er om AMG Mercedes E 53 4Matic+ innfrir de høye forventningene.

Piggfri vinterdekk og kald, våt vinterasfalt gir ikke de beste forutsetningene for å omsette 435 hk i effektiv akselerasjon. Noe familieraketten tross dårlig odds klarer med glans. Våre 4,8 sekunder i 0–100 km/t-spurten er bare 0,3 sekunder bak det fabrikken hevder E 53 er god for. At forbikjøringer blir mer et spørsmål om moderasjon enn å klinke gasspedalen hemningsløst i bånn vitner mellomakselerasjonen om. 60–100 km/t i kickdown er over på 2,5 sekunder. Halvsekundet langsommere enn Tesla Model S Long Range, men seksersnerret som kiler ned langs ryggraden kompenserer mer enn godt nok for det.

Det er en av disse usigelig vakre, tidlige vinterdagene. En slik du tror bare eksisterer på bakgrunnsbilder i TV2-værmeldingen. En lav, gul sol gir de snøtunge granene et forrædersk inntrykk av varme, mens bittet i det faste snødekket bekrefter at temperaturmåleren har rett i sine åtte minus. Det gjør den svingete, kuperte vinterveien til et festmåltid for E 53. Den blir Velociraptoren i AMGs E-familie. Elegant, med finesse der den sniker seg rundt svingene. Og lynrask når anledningen byr seg.

4Matic+ gir mer dynamikk

4WD-systemet i 4Matic+ skiller seg fra det vanlige 4Matic-systemet til Mercedes-Benz. I stedet for en låst kraftfordeling mellom for- og bakaksel, bruker 4Matic+ en elektronisk styrt clutch. Den justerer kreftene fra 100 % bakhjulsdrift til 50/50 % splitt mellom for- og bakaksel. Fordelingen skjer i hovedsak automatisk, basert på signaler fra ulike sensorer. Styringselektronikken bestemmer så den beste fordelingen av kreftene. Helt uten påvirkning er føreren ikke: Du kan velge mellom ulike kjøreprogram med alt fra stram regi på veiegenskapene, til mer dynamiske innstillinger.

Du behøver ikke skru veldig mye på knappene i bilmenyen før E 53 løsner på snippen. Stabilitetskontrollen lar driftvinkelen bli større, mer av motorkreftene får slippe løs på bakhjulene. I løpet av noen minutter på den ensomme vinterdrømmen av en vei skapes kjøreopplevelser jeg kommer til å smile godt av i flere år framover. Ikke verst når man tenker på at anegalleriet strekker seg tilbake til en bil like ordentlig som Kåre Willoch.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 09 2020