Vi fatter ikke hvorfor den er så dyr

Honda CR-V er kommet i fjerde generasjon. Vi har tidligere testet den i en tilnærmet toppmodell med manuelt gir, og den utmerket seg blant annet med lavt forbruk.

Denne gangen har vi testet CR-V 2,2 i-DTEC med automatgir. Automat blir stadig mer etterspurt for SUV-er i prisklassen fra rundt 400 000 kroner og oppover.

For konkurrenter som Mazda CX-5, Mitsubishi Outlander og VW Tiguan (samtlige med dieselmotor på 2,0 til 2,2 liter) mener vi at automatgir er verdt tillegget i pris.

Som du vil lese mer om nedover, er vi ikke like sikre på om det rådet også gjelder for Honda CR-V 2,2 i-DTEC.

Slik setter vi karakterer - gjennomsnittlige egenskaper gir karakter 3.

Kjøreegenskaper: 3

Da vi kjørte CR-V forrige gang, var det bar asfalt under hjulene. I perioden vi har testet denne bilen, var veiene dekket av snø og is.

Snødekket viser oss en svakhet ved CR-Vs kjøreegenskaper: Den har betydelig understyring i veigrepets grenseområde, og denne grensen nås tidligere enn i konkurrenter vi kjører samtidig med CR-V (Mazda CX-5 og Mitsubishi Outlander).

Vi antar at testbilens relativt høye vekt (nesten 1,8 tonn) er noe av grunnen til understyringstendensene. CR-V 2,2 i-DTEC automat er for eksempel 200 kg tyngre enn Mazda CX-5.

I tillegg opplever vi firehjulsdriften i CR-V som lite aktiv under normal kjøring. Hekken følger lydig bak - skal du få den ut, må det kraftig provokasjon til. Bilen oppfører seg trygt, men ganske dovent.

Styringen er ikke skarp, men passer sammen med resten av oppsettet. Slik sett harmonerer enkeltfaktorene som har betydning for veiegenskapene.

CR-V er ikke et førstevalg blant SUV-ene for dem som skal pløye dyp snø med bilen. Bakkeklaringen er nemlig ikke oppgitt til mer enn 16,5 cm, mens flere konkurrenter har 20 cm eller bitte litt mer.

Når det er sagt, så finner vi ikke grunn til å kritisere framkommeligheten: Når bakhjulene først er koblet inn, tar den seg like godt fram som andre SUV-er vi har kjørt i prøvelser vi finner det naturlig å utsette slike biler for.

Mer om funksjonsmåten til firehjulsdriftssystemet finner du i testen av CR-V med manuelt gir.

Motor: 2

Hondas 2,2-litersdiesel ble kåret til "Årets motor" i sin klasse i 2005. I mellomtida har Honda blant annet jobbet med å senke forbruket til motoren.

Vi syntes motoren, som har 150 hk og 350 Nm dreiemoment, passet godt til bilen da vi testet CR-V med manuelt gir. Motoren har et i dieselsammenheng relativt pent støybilde, og det er ikke motoren i seg selv som trekker karakteren ned.

Det er det automatkassen som gjør.

Automatgiret er gammelt og har kun fem trinn, i en tid da "alle" andre har seks, og noen har sju og åtte. Her er det mer sluring, og du merker mye mer til turtallsøkningen når den stadig vekk må ned i gir for å hente kraft.

Derfor føles CR-V tyngre enn flere konkurrenter når du ber om mer fart, og du får også mer motorstøy ved akselerasjon. Hvis du hopper rett fra CR-V til for eksempel en VW Tiguan med DSG-automat, ligger ordet " utdatert" nær når opplevelsen av Hondas girkasse skal beskrives.

Ikke minst er valget av automatgirkasse et stort prisspørsmål, for det koster hele 55.000 kroner ekstra i en allerede ganske så dyr SUV. Det kommer vi tilbake i kapittelet om pris/utstyr.

Om noen måneder kommer CR-V med en ny 1,6-liters diesel. Den vil koste betydelig mindre enn 2,2-literen.

Ytelser: 4

Med automatgir bruker Honda CR-V 2,2 i-DTEC med automatgir 6,5 sekunder fra 60 til 100 km/t og 8,7 sekunder fra 80 til 120 km/t.

Til sammenligning bruker en manuelt giret CR-V med samme motor hhv. 5,6 og 7,5 sekunder i de samme fartsintervallene.

Testbilen er dessuten noe tregere enn konkurrenter som Mitsubishi Outlander og Mazda CX-5 med 2,2-liters diesel og automat i maksimal ytelse.

Om den ligger litt bak Outlander og CX-5, er maksytelsene likevel gode i SUV-sammenheng. Det som gir bra fart, er motorens evne til å yte mer enn dieselmaskiner flest på høyt turtall.

Imidlertid er responsen på gasskommandoer i normale hastigheter merkbart dårligere i Hondaen i en i de nevnte konkurrentene. Du må lenger inn med gasspedalen for å få samme svar.

Eksteriør: 4

Honda CR-V har et temmelig konservativt utseende der den typiske SUV-pynten ikke er prangende.

Sammenlignet med så vel forgjengeren som flere av konkurrentene er taklinjen til CR-V noen få centimeter lavere. I våre øyne bidrar det til å gi Hondaen litt renere linjer enn enkelte av konkurrentene.

Den avbildede testbilen har tilleggsutstyr som blant annet omfatter skliplater foran og bak samt kraftige stigtrinn på hver side.

Interiør: 5

Honda har utnyttet plassen godt i CR-V. Beinplassen er fin i baksetet, og med temmelig kroppskonturfrie seterygg og sitteputer er det bedre plass til tre personer bak enn i mange andre biler.

Takket være det mer kompakte firehjulsdriftssystemet har bagasjerommet vokst sammenlignet med forgjengeren.

Med et oppgitt volum på 589 liter er det omtrent like mye plass her som i store familiestasjonsvogner som Ford Mondeo og VW Passat. Sammenlignet med stasjonsvognene har du litt mindre lengde, men desto mer høyde å boltre deg på som bagasjeromsstuer. Sideveggene er temmelig rette.

Det delte baksetet kan foldes sammen via hendler i bagasjerommet. Smart!

Vi har kjørt CR-V med både svart og lyst skinninteriør, og det gir faktisk en opplevd forskjell. Med lyst interiør har den et nesten litt jålete preg, mens den føles nøktern i svart.

CR-V har en ryddig betjening med relativt få knapper i forhold til alt utstyret som finnes på testbilen.

Med tanke på testbilens pris er det mer hard plast i interiøret enn vi synes det burde være. CR-V har heller ikke noe påkostet statusbil-klunk i dørene når du lukker dem.

Smale vinduer bakover i bilen gir dårlig sikt når du skal rygge. Testbilens ryggekamera er godt å ha, inntil høstveienes søle altfor fort dekker for linsa. (Dette gjelder for så godt som alle biler med ryggekamera.)

Komfort: 4

Vi kjørte CR-V med automat sammen med Mazda CX-5 og Mitsubishi Outlander, og av de tre har Hondaen det mest komfortorienterte understellet.

Over store ujevnheter har CR-V noe litt amerikaaktig duvende over seg. Også over krappere ujevnheter er det ro i bilen, men samtidig en del støy fra understellet.

Om det finnes flere ankepunkter ved automatgiret, er selve girskiftene myke og komfortable.

I forsetene kan du sitte relativt lavt om du vil. Sitteputa er ganske kort, uten at vi merker ulemper ved det. I baksetet, som er uvanlig fritt for sidestøtte, sitter langbeinte voksne med knærne litt i været.

Med unntak for den nevnte sikten bakover har CR-V generelt sett en fin brukskomfort. Med vinterdekk er veistøyen et jevnt sus. Støy fra bakhjulene virker litt dårligere dempet enn fra det fremre hjulparet. Om det betyr sjenerende hjulstøy med sommerdekk, vet vi per i dag ikke.

Sikkerhet: 3

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP har i skrivende stund ennå ikke kollisjonstestet den nye Honda CR-V. I slike tilfeller setter vi standardkarakteren 3 for sikkerhet.

Det er ingenting ved Honda CR-Vs oppførsel eller utrustning som gir oss grunn til å tro at CR-V er dårligere enn konkurrerende SUV-er når det gjelder sikkerhet.

CR-V har sikkerhetsutstyr av normalt omfang for prisklassen. I dyreste utstyrsversjon kan den dessuten fås med en sikkerhetspakke som omfatter automatisk nødbrems ved kollisjonsfare, adaptiv cruisekontroll og filskiftvarsling.

Pris/utstyr: 2

Testbilen er av utstyrsserie Executive Navi 4WD, som er den nest høyeste. Her er det aller meste en kan ønske seg på plass. Blant høydepunktene er navigasjon, avansert kjørecomputer, parkeringssensorer med ryggekamera, skinninteriør, elektrisk justerbart førersete med minnefunksjon, panoramaglasstak, DAB-radio og bluetoothtelefoni.

Bare toppserien med Advanced som ekstra tilnavn, har mer utstyr - nærmere bestemt sikkerhetspakken nevnt over.

Utstyr savner vi altså ikke, men prisen finner vi grunn til å se nærmere på. 529.200 kroner skal Honda ha for en bil med testbilens utstyrsgrad og 2,2-liters diesel med automatgir.

For det første betyr det at automatgir koster hele 55.000 kroner ekstra sammenlignet med en likt utstyrt CR-V med manuelt gir. Det er altfor mye. Mazda krever til sammenligning 16.900 kroner ekstra for sin langt mer moderne automatkasse i CX-5.

For det andre er prisen mye høyere enn biler vi vurderer som direkte konkurrenter. I all hovedsak likt utstyrte utgaver av Mitsubishi Outlander og Mazda CX-5 koster henholdsvis 425.700 og 444.500 kroner - en prisforskjell på fra 85.000 til over 100.000 kroner.

Vi ser ikke at Honda CR-V har egenskaper som kan forsvare det.

Forbruk: 4

Honda CR-V 2,2 i-DTEC med automatgir har et oppgitt normforbruk på 0,68 l/mil. Tilhørende CO2-utslipp er på 180 g/km.

Det er relativt høyt etter 2013-målestokk, og CO2-utslippet er noe av årsaken til at CR-V med automat blir dyr.

I vår faste testrunde på 20 mil, som vi kjører så likt som mulig med alle våre testbiler, får CR-V et bedre resultat enn det oppgitte forbruket.

Her bruker den 0,66 l/mil, som vi vurderer som et ganske godt resultat for en temmelig stor og tung SUV med firehjulsdrift og automat. Med manuelt gir brukte CR-V 0,58 l/mil i samme runde.

Lavest forbruk blant SUV-ene har for øvrig Audi Q3 og Subaru XV i vår forbrukstest (begge er mindre enn CR-V og er testet med manuelt gir).

Konklusjon: 3

Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført.

Her kan du lese om hvordan vi setter karakterer.

Honda CR-V 2,2 i-DTEC 4WD med automat er en rommelig og ganske komfortabel SUV med mange egenskaper norske bilister vil sette pris på. Dette er en bil som kan få pulsen til å synke på en rolig langtur.

På vinterføre ønsker vi oss imidlertid mindre understyring og en mer aktiv firehjulsdrift, og automatgiret holder ikke tritt med konkurrentene.

Men det største ankepunktet er prisen. Med automatgir og diesel virker Honda CR-V direkte overpriset.

Les også:

Slik var forrige generasjon Honda CR-V

Her kan du lese mer om Honda

Vi har testet over 600 biler