Alt du trenger i en BMW

Forrige 5-serie var en herlig bil, men den nye er bedre i alt. Vi har allerede delt ut seksere til flere sedanmodeller, som 530dA og 535i.

Nå snakker vi derimot om stasjonsvogn og om motorversjonen som virkelig gjelder i Norge, nemlig den billigste: 520d med toliters dieselmotor og 163 hk.

I testbilens tilfelle snakker vi også om automatgir. Den norske importøren kan fortelle at så godt som alle vil ha det i sin 5-serie.

Med andre ord er testbilen selve norgesutgaven av 5-serie, både i karosseriform og drivverk.

Er en BMW 520d for dyr? Her er 17 stasjonsvogner til under 300.000 kroner.

Kjøreegenskaper: 6

BMW har en tradisjon å ta vare på når det gjelder kjøreegenskaper. Det skal være sporty, og særlig styrefølelsen og måten bilene gir tilbakemeldinger på er generelt på toppnivå i de enkelte bilklassene BMW er representert.

Det har av og til gått ut over komforten. Men slik er det ikke lenger.

Testbilen har standardunderstell, og det passer til "alt". Ikke engang 19-tommershjulene (ekstrautstyr, 17-tommer er standard) greier å ødelegge fjæringens og dempingens evne til å "file ned" alle de kvasse kantene bygater og slitte landeveier er fulle av.

På landeveien er den komfortabel og stødig, men er veien slitt, viser de store hjulene sporingstendenser.

Det er likevel når svingene kommer tett at BMW 520dAT viser fram sin aller beste side. Den veier 1,8 tonn, men føles ikke tung. Den er tett på 5 meter lang, men føles ikke stor. Den føles bare bra - styringen er knivskarp og balansen perfekt.

Kjøreopplevelsen er rett og slett best i klassen.

Sammen med sportsautomatkassen med åtte trinn følger også padleårer på rattet for manuelle girskift. De fungerer meget bra og setter en ekstra spiss på inspirert kjøring.

Også to knapper som lar deg velge mellom innstillingene normal, sport og sport pluss, bidrar til kjøregleden. I testbilen regulerer det styre-, gir- og gassrespons, og i sport pluss slippes også støttesystemene opp (fås også i versjon som regulerer demperne i tillegg).

Motor: 5

BMWs tolitersdiesel er en etter hvert aldrende motor, men det merkes bare på ett område: Den knurrer mer aggressivt enn nyutviklede motorer.

Med 163 hk og 380 Nm er den både på papiret og i virkeligheten sterk nok til å gi en grom bil det skyvet den fortjener. Særlig fin er responsen: Små bevegelser med høyrefoten er nok til alle slags normale fartsøkninger.

Inne i 520d forsvinner knurrelyden i annen kjørestøy ganske så fort, og åttetrinnsautomaten sørger ved normalt pådrag for å legge inn et høyere gir lenge før turtallet blir høyt.

Åttetrinnskassen er en av de aller beste automatkassene på markedet. Den girer mykt, nesten umerkelig, ved rolig kjøring. Er du tung på gassen, eller velger den manuelle funksjonen, er den kjapp.

Ytelser: 5

Vi har tidligere beskrevet denne motoren som en skikkelig kraftpakke i biler som 320d sedan og 320dA Coupé. I disse modellene skal du være kravstor hvis du mener at du trenger veldig mye mer motorstyrke.

I den større og tyngre 520dAT går det litt roligere for seg, men fortsatt fort nok til at den er blant de raskeste blant store stasjonsvogner med tolitersdiesel. På norsk landevei føles den aldri undermotorisert.

Like fullt går den litt langsommere enn ventet. Målt mot for eksempel Mercedes E 200 CDI T automat (fem trinn) er BMW-en "bare" 6-7 tiendedeler raskere i kickdownakselerasjon fra både 60 til 100 km/t og 80 til 120 km/t (se tidene for 520d i tabellen).

Stasjonsvogna er også en god del tregere enn en 520dA sedan vi tidligere har akselerasjonstestet. Ettersom forskjellen er større enn noen kilo ekstra for stasjonsvognhekken kan forklare, antar vi at motoren trenger flere mil på seg før den "løsner". Testbilen hadde nemlig svært få kilometer på telleren.

Eksteriør: 5

BMWs nye designspråk, som vi tidligere har sett på 7-serie, X1 og 5-serie GT, er markant. Særlig i fronten; en høy, butt snute etterfulgt av et langt panser. Som for øvrig ikke er noe nytt hos BMW.

Overhengene er korte, og taket faller fra midten og bakover. Bakruta skråner slakt mot hekken - her er sportslig design prioritert før maksimal plass. Både panser og karosserisider har profiler og hvelvinger som skal gi liv og lysspill.

Vi er sikkert farget av å bo i stasjonsvognlandet framfor noe, men vi synes 5-serie Touring ser bedre ut enn sedanen. Et like stort designsprang som forgjengeren er nyheten uansett ikke.

Interiør: 5

La oss med en gang ta et lite forbehold når det gjelder interiøret. Samtlige av importørens 5-seriemodeller som vi har testet til nå, har nemlig hatt ekstrautstyr for flere hundre tusen kroner.

Om ikke alt har gått til møbelsnekring og fancy passasjerelektronikk, gjør slike summer uansett noe med helhetsinntrykket.

Det er to grunner til at vi likevel deler ut god karakter. Den ene er at de fleste 5-serieeiere uansett spanderer skinnseter, automatgir og navianlegg på bilen sin. Nettopp disse tre kryssene på ekstrautstyrslista er de viktigste for å øke godfølelsen.

Den andre er - uansett utstyrsnivå - at finish, materialvalg og byggekvalitet definitivt er kommet opp i ypperste klasse. BMW har definitivt gått lei av å høre at Audi har bedre kvalitetsfølelse i sine biler enn BMW.

Den nye 5-serie er en stor bil og har derfor stort sett bra plass. Men på nivå med Mercedes E-klasse er den ikke. På grunn av kraftige konturer i baksetet er det best egnet for to, og bagasjerommet er både smalere og kortere enn i konkurrenten.

Komfort: 5

Vi har nevnt det allerede - det er det høye komfortnivået som virkelig overrasker i den nye 5-serien. Den er svært nær den absolutte toppen: Støynivået er lavt, girskiftene myke, det er lett å finne perfekt sittestilling.

Ikke minst er understellet følsomt, selv med 19-tommersfelger med gummi omtrent like tykk som et par runder isolasjonstape.

Dekkvalget ødelegger imidlertid litt av roen i bilen, og vi anbefaler ikke de laveste og bredeste dekkene til dem som vil ha best mulig komfort i sin 5-serie. Vi har tidligere kjørt 5-serie med 17- og 18-tommere, og mener at disse alternativene gir en bedre miks av komfort og gode kjøreegenskaper på norske veier.

De som søker både komfort og sportslighet, bør heller vurdere å bruke 14.400 kroner på Dynamic Damper Control, som lar deg stramme opp understellet med et tastetrykk.

Sikkerhet: -

I skrivende stund er ikke den nye 5-serie kollisjonstestet av Euro NCAP, og vi setter derfor ingen delkarakter.

5-serie har imidlertid svært høyt sikkerhetsnivå, med mye utstyr som skal gjøre kjøreturen tryggere, og en eventuell kollisjon litt mindre skadelig.

Det som ikke er standard, står BMW klar til å gi deg i bytte mot en bunke tusenlapper. Blindsonesjekker, filholdingsassistent som gjør at det vibrerer i rattet når du er nær stripene i veien og adaptiv cruisekontroll som fungerer helt til stillestående er bare noen eksempler.

Du kan også få blant annet ryggekamera som kan vinkles til å vise området rundt tilhengerfestet, kameraer som viser hva som er på hver side ut for fronten og en "360-modus" der du ser bilen ovenfra, så du kan få et overblikk over omgivelsene rundt hele bilen på en gang.

Antisladdsystemet fungerer svært godt, og bilens kjøreegenskaper ellers bidrar til å gjøre 5-serie til en betryggende affære.

Pris/utstyr: 4

Så er vi kommet til det som kan legge drømmen om en stor BMW i grus: Pengene.

Med en startpris på 546.200 kroner for vår 520dAT koster den 150.000 til 200.000 kroner mer enn like rommelige og tilstrekkelig motorsterke "folkestasjonsvogner" med automatgir.

Det er mye.

Legg til at selgeren vil forklare deg at en 5-serie bare må ha skinn (22.300 kroner) og navianlegg (21.500 kroner), i tillegg til automatgir, så begynner det å balle på seg. Og da har vi ennå ikke nevnt adaptive xenonlys (15.280 kroner) og parkeringssensorer (6950 kroner) og en rekke andre fine ting bilen kan utstyres med.

Like fullt: BMW 520dAT har egenskaper som gjør at den kan forsvare en høy pris, og en fornuftig utstyrt bil vil formodentlig holde seg godt i pris.

Har du enda mer penger du ønsker å bruke på en BMW? Sjekk vår test av BMW X5 3,0d.

Miljø: 5

Bilen er stor og har gode ytelser. Normalt betyr det høyt forbruk.

Men 520dAT er oppgitt til å bruke 0,53 l/mil i den pålagte EU-syklusen. Det er lite for en stor bil med automatgir.

Litt for lite, skal det vise seg, når vi utsetter den for vår faste, 20 mil lange forbrukstestrunde. Der trenger den 0,62 l/mil. Med tanke på størrelse og ytelse er det likevel et greit resultat, for familiestasjonsvogner med tolitersdiesel havner i all hovedsak mellom 0,5 og 0,6 l/mil i denne løypa. Og de har sjelden automatgir og går enda sjeldnere såpass fort.