Derfor ville vi ikke valgt billigste BMW 5-serie

Da vi på tampen av 2010 oppsummerte våre erfaringer med ulike versjoner av den da splitter nye BMW 5-serie, følte vi at teksten trengte en advarsel i innledningen: Her ble det mye skryt.

BMW hadde nemlig hevet lista i storbilklassen. Vi lot oss særlig imponere av kombinasjonen av komfort og kvass kjøredynamikk BMW hadde greid å bygge inn i bilen. Å forene disse motpolene regnes som svært vanskelig.

Siden 2010 har Audi kommet med en ny generasjon A6, og i år har Mercedes pusset E-klasse grundig opp. I sine beste versjoner er begge konkurrentene på nivå med 5-serie totalt sett, men på litt ulikt vis.

I sommer har BMW latt 5-serie gjennomgå en liten facelift samt teknisk oppdatering. Samtidig er den kommet i en versjon som på papiret burde tiltale nordmenn: 518d sparer avgiftskroner ved å ha en strupt utgave (til 136 hk) av merkets mye brukte tolitersdiesel.

Kjøreegenskaper: 6

Fortsatt oppfatter vi BMW 5-serie som målestokken i kjøreegenskaper i storbilklassen. Det den greier, også i utgaver uten aktivt understell du kan kjøpe til, er rett og slett meget bra:

Bilen som cruiser fram på motorveien med utpreget storbilkomfort, kryper sammen og ter seg som en svingglad kompaktbil når kurvene kommer.

Det er som om den kaster av seg noen hundre kilo av sine 1,8 tonn. Den stikker inn i svingene, og grepsreservene med brede sommerhjul er mye større enn det du bør prøve ut i Norge.

Også når vi simulerer kritiske situasjoner på lukket bane er BMW 518d eksemplarisk. Den greier prøvene (elgtest og slalåm) i for biltypen høy fart. Oppførselen er forutsigbar og de elektroniske hjelperne effektive.

Motor: 5

Basisen for den nye utgaven av tolitersdieselen er velkjent. BMW har brukt den i mange år. De har stadig pusset på den. De har fått den til å bruke mindre drivstoff og ha jevnere kraftutvikling.

Ikke minst har de pumpet masse kraft ut av de sterkeste versjonene. I 525d-utgave har den 218 hk.

Et kjennetegn ved motoren, uansett trimmingsgrad, er ganske grov gange. Det hører du imidlertid først og fremst på utsiden, for kupeen er godt isolert mot motorstøy.

"Alle" kjøper 5-serie med automatgir. Åttetrinnskassen er verdt prispåslaget, også i 518d. Eller riktigere: Ikke minst i 518d.

For som vi straks skal komme tilbake til, er ikke denne motoren et kraftmonster. Men under vanlig kjøring kamuflerer åttetrinnskassen godt at motoren er nedtrimmet. Den tikker nesten umerkelig opp og ned i gir slik at du er der motoren yter sitt beste hele tida.

En teknisk oppgradering som kom ved faceliften, er at drivverket kobles ut når bilen triller. Hensikten er å spare drivstoff.

En ting vi liker ved girkassen, er at du kan styre den mer aktivt med gass- og bremsepedalen enn de aller fleste andre automatkasser. Skal du kjøre forbi, men venter på klar bane, så kan du gi gasspedalen et kort støt. Da girer den ned (og holder seg på lavt gir en stund), og dermed er motoren klar til umiddelbar innsats.

I nedoverbakker kan du gire ned for å holde farta nede ved å gi bremsepedalen en kjapp berøring. Også ved aktiv svingkjøring er dette en fin funksjon.

Ytelser: 3

Når bil med utstyr fort koster over 600.000 kroner (det er vanlig å bruke mye penger på utstyr på biler i storbilklassen), er det lov til å være storforlangende, også når det gjelder ytelser.

Som vi har vært inne på: Åttetrinnskassen er dyktig til å kamuflere at en nedtrimmet motor på 136 hk og 360 Nm skal flytte på 1,8 tonn bil.

Men maksytelsene er relativt moderate. Med klampen i bånn kjennes motoren ut som nettopp det den er: strupt.

6,6 sekunder for 60-100 km/t er omtrent det samme som en Hyundai i40 1,7 CRDi automat med 136 hk og 325 Nm. I 80-120 km/t drar Hyundaien ifra BMW-en, med hhv. 8,5 og 9,1 sekunder (alle målinger ved kickdown).

Nei, det er ikke verdens undergang å bli slått av en Hyundai med 1,7-litersmotor. Men 518d mangler tydelig det overskuddet 520d med 163 hk har. Dermed er vi kommet til et prisspørsmål, og det skal vi drøfte seinere i kapittelet for pris/utstyr.

Eksteriør: 5

Ansiktsløftningen på 5-serie er av den typen du kanskje må se to ganger for å oppdage. Den er diskré, slik normalen har vært for midtlivsoppdateringer på store biler fra Sør-Tyskland (helt til Mercedes nylig brøt tradisjonen med E-klasse).

Det handler kjapt oppsummert om endringer på luftinntakene nederst i fronten og ved tåkelysene.

Designspråket gir et markert utseende, særlig i fronten; en høy, butt snute etterfulgt av et langt panser.

Overhengene er korte, og taket faller fra midten og bakover. Bakruten skråner slakt mot hekken.

Både panser og karosserisider har profiler og hvelvinger som skal gi liv og lysspill. I forhold til Audi A6 vekker BMW 5-serie kanskje ikke like mye oppsikt, men i denne prisklassen kan et diskré ytre også ha sine fordeler.

Interiør: 5

Det er solide plassforhold i BMW 5-serie Touring. Her har du innvendig plass som i en rommelig familiebil. Hvis vi sammenligner med for eksempel Volvo V70, kroneksempelet på en stor stasjonsvogn i Norge, er det neglisjerbare forskjeller i bredde, høyde og lengde i selve kupeen.

I bagasjerommet stjeler de elegante utvendige linjene noen centimeter plass i bredde og høyde, men 560 liter bagasjevolum vil trolig holde for de fleste. Hvis det ikke holder, er det naturlig å se på Mercedes E-klasse stv. i stedet.

Førermiljøet er elegant, funksjonelt og på BMW-vis mer nøkternt enn i Audi A6. Du sitter ganske dypt og omsluttet av interiøret, med en markert midtkonsoll som gir en cockpitaktig følelse.

Den dype sittestillingen og de høye sideveggene reduserer sikten bakover og til sidene.

Komfort: 4

Som vi har vært inne på, var komforten det som overrasket oss mest da 5-serie ble lansert i 2010.

Det står ved lag ennå. 5-serie gir nemlig ekte storbilro når du er på langtur. Det gjelder også om du dropper muligheten til å kjøpe dynamisk demperkontroll - vi synes BMW har truffet blink med standardoppsettet.

Det eneste som utfordrer komfortnivået i testbilen, er 19-tommerne importøren har satt på (ekstrautstyr). 19-tommere med run flat-dekk er etter vår oppfatning i grenseland på norske veier av ujevn kvalitet. Med dem merker du flere kanter i asfalten, og de har lette sporingstendenser på slitt vei.

Vi har tidligere kjørt 5-serie med 17- og 18-tommere, og vi synes 18-tommere er det beste kompromisset mellom sportslig kontanthet og komfort for denne bilen.

Sikkerhet: 5

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP testet BMW 5-serie i 2010. Bilen viste seg som svært trygg, med fem av fem stjerner som hovedkarakter (95 prosent). Også resultatene for barns sikkerhet og fotgjengersikkerhet er på godt nivå, og 5-serie får full pott for standard sikkerhetselektronikk.

I tillegg kan bilen fås med masse ekstrautstyr som gjør ferden både tryggere og mer komfortabel. Blindsonesjekker, filholdingsassistent som gjør at det vibrerer i rattet når du er nær stripene i veien og adaptiv cruisekontroll som fungerer helt til stillestående, er bare noen eksempler.

Du kan også få blant annet ryggekamera som kan vinkles til å vise området rundt tilhengerfestet, kameraer som viser hva som er på hver side ut for fronten og en "360-modus" der du virtuelt ser bilen ovenfra, slik at du kan få et overblikk over omgivelsene rundt hele bilen på en gang.

Pris/utstyr: 3

I de tusen 60-soners hjemland er som regel en mindre motor et bedre kjøp.

Denne gangen synes vi imidlertid det er grunn til å gjøre et unntak fra den regelen.

Årsaken er at 520d, som gir den følelsen av kraftoverskudd 518d mangler, "bare" koster 25.400 kroner ekstra.

25 tusenlapper er definitivt penger, men under 5 prosent av fraprisen for en bil med automatgir (509.700 kroner). Enda mindre blir andelen når vi vet at 5-seriekunder ofte legger på i området 100.000 kroner i utstyr. Vi ville valgt bort noe utstyr og heller gått for en 520d.

BMW 5-serie har dyrt ekstrautstyr, og selgeren vil garantert gjøre mye for å overbevise deg om at en slik storbil "trenger" både det ene og andre for et den skal være attraktiv som brukt (i dette tilfellet vil selgeren ha delvis rett, for mye utstyr er blitt normalen for store premiumstasjonsvogner).

Når det er sagt, så har også en 518d egenskaper som kan forsvare høy pris. Den er definitivt noe mer enn like rommelige og tilstrekkelig motoriserte "folkestasjonsvogner" til 150.000 til 200.000 kroner lavere totalpris.

Forbruk: 4

BMW har gjennom flere år jobbet mye med å redusere forbruket. 518d Touring med automat er oppgitt til å bruke 0,49 liter i gjennomsnitt. Det er et godt tall for en så stor bil.

I praksis, i vår faste testløype på 20 mil, kommer vi ikke ned i så lavt forbruk. Runden ender med et snitt på 0,57 l/mil.

Det er pent, men ikke strålende i 2013 - et gjennomsnittlig tall for en stor familiestasjonsvogn med ytelser som 518d.

Konklusjon: 5

Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført.

BMW 5-serie har fått tøff konkurranse fra Audi A6 og den kraftig oppussede Mercedes E-klasse, men er fortsatt en favoritt i storbilklassen.

Som før er det kombinasjonen av flotte kjøreegenskaper og god komfort som imponerer. Den moderate faceliften har heldigvis ikke endret på det.

518d-motoren duger til all lovlydig kjøring nordmenn vil drive med, og selvfølgelig en hel del mer enn det. Men den virker noe strupt når vi ber om litt ekstra. "Noe ekstra" er nettopp det det handler om i klassen for store premiumbiler.

Med 518d på programmet pris- og ytelsesmessig under 520d kan BMW la kundene velge: 25.000 kroner ekstra til utstyr med 518d, eller mer kraft og litt mindre utstyr til samme totalsum med 520d.

Vi ville valgt det siste - men vi vet at nordmenn er glade i luksusutstyr.

Les også:

Våre tester av BMW 5-serie

Alle våre BMW-tester

Alle våre biltester