Test: Nissan Navara NP300 2,3 dCi aut. Double Cab
Fast følge
Navara virker på noen måter mest moderne. Samtidig sliter den på ett felt.
Nissan vil gi oss karslige følelser fra førersetet. Her buler panseret opp på sidene, og det får den til å virke størst og mektigst for sjåføren. I realiteten er de tre bilene omtrent like store, med 5 cm forskjell i lengde mellom den korteste (Ranger) og den lengste (Hilux) som det eneste som er verdt å nevne.
Dashbordet er som i nær sagt en hvilken som helst annen Nissan. Rett nok er plasten av det hardeste slaget – slik er det også i de to andre – men alt det vi er vant til fra vanlige folkelige biler, er på plass. Til dels mer enn det, faktisk, for med utstyrsgrad Tekna følger ting som elektrisk regulerbart sete og skinntrekk på stolene.
En pekeskjerm med norsk betjeningsspråk er integrert, og her som i de andre bilene tar vi oss i å lure på hvordan den blir seende ut når den blir betjent av skitne arbeidsnever. Betjeningen er lett å lære seg, og innstillingene for to- og firehjulsdrift, inkludert lavgir og sperre, er tydelig merket. I kupeen finnes tre 12-voltuttak.
Motoren i Navara har minst sylindervolum, men med 190 hk og 450 Nm dreiemoment har Nissan hentet ut nesten like sterke krefter som Ford har gjort fra den svære 3,2-literen i Ranger (200 hk, 470 Nm).
Navara setter mykt i gang, og det er fint om man for eksempel har tung tilhenger. Når vi gir gass, framstår 2,3-literen som den mest moderne i trioen – i betydning mest lik dieselmotorer i vanlige biler. Den har en lysere og lettere gange ved pådrag, og den føles rask og sterk.
Motoren trekker fra like lavt turtall som de to andre, men er langt mer villig på høyere turtall. Derfor er Navara faktisk raskere enn Ranger i akselerasjonsmålingene våre, og den går i praksis like fort som en normalt motorisert folkebil. Forbruket er litt høyere enn for de to andre i testrunden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Overraskende fin kjørefølelse
Også for kjøreegenskapene virker det som om Nissan har lagt litt ekstra vekt på å få Navara til å nærme seg lavere, vanlige biler. Den virker ikke tung og keitete om man gir på i et par svinger, men ligger på veien med overraskende fin følelse. Kanskje er en mer avansert arkitektur ved bakhjulene, med flere støttestag og spiralfjærer i stedet for konkurrentenes bladfjærer, årsaken til det.
Der veien er humpete og bilen kjøres uten last, merkes vi at Navara har testens fasteste oppsett. Det er ikke ro i bilen i ett sekund på testløypas mest ujevne strekk. Det synes vi er for slitsomt i lengden – og vi antar at noen også vil kjøre lengre strekninger i en pickup.
På lasteplanet finnes fire solide, skyvbare festepunkter, men ingen faste punkter. For Navara, som med de andre pickupene, kan du velge flere typer utstyr som kan monteres på planet. Lastehøyden er noen små centimeter lavere enn i Hilux og Ranger. Hengerfestet står også en tanke lavere. Det kan være fint om du skal løfte på et hengerdrag, men en ulempe hvis du skal kjøre inn i en bratt bakke i terrenget. Da tar det fortere nedi.