Test: Ford Ranger 3,2 TDCi aut. Double Cab
Brumlebassen
Ford Ranger har hår både på brøstet og ryggen, er høyrøstet og krever sin plass. Det er faktisk sjarmerende.
Den lyden, altså. Den som blir lagd av svære kolber som jager opp og ned i fire digre sylindere, og med en turbohvesing du alltid hører når du gir gass. Den er lyden vi alltid tenker på først når det blir snakk om Ranger 3,2 TDCi.
Du kan se på den på to helt ulike måter – noe også vi i testteamet gjør. Den ene av oss kaller den det verste han har hørt. Han drar paralleller til steinknuseren som står midt på grustaket vi er på, rå, rystende og brutal. De andre synes den er macho de luxe, og digger brølet den gir fra seg bare en tenker på å gi gass. For dem er det nettopp motoren som gjør bilen.
Uansett hva man måtte mene: Selv om Ranger ikke er raskere enn Navara – noe den burde ha vært med 200 hk og 470 Nm – så er det som å kjøre et kraftverk.
Om bilen står i tohjulsdrift, spinner bakhjulene ved igangkjøring så fort asfalten blir litt fuktig. Det betyr at gassfoten må være varsom om du kjører med henger. Dette er Rangers karakter. Den er rå på den gode måten, og mest rustikk på den ikke fullt så gode.
Det siste kjenner du for eksempel du kobler inn 4x4. Ranger blir stiv som en giktbrudden olding, og svinger mest motvillig av trioen ved større rattutslag. Du ser det på interiøret. Også her er det tilsynelatende støpt i de samme formene som for andre Forder, men her kjennes plasten ekstra billig. På ujevn vei er det mest riste- og vibrasjonslyd i Ranger.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Full sikkerhetspakke
Samtidig er det mest ro i Ranger når vi kjører på veier av ymse slag. Kanskje er det fordi den har kneppet større ballongdekk enn de to andre. Bamsekreftene viser seg ved at den ruller rundt testrunden – litt overdrevet – i sjettegiret. Det er grunnen til at den greier seg med minst drivstoff akkurat her, men obs; det gjelder bare om du kjører jevnt og økonomisk. Om du virkelig bruker brumlebassen under panseret, er Ranger tørstest.
Et brudd med det rå og brutale er muligheten til å få tilnærmet full sikkerhetspakke i Ranger, med stort sett akkurat de samme tingene du får i en påkostet Mondeo. Bilens adaptive cruisekontroll fungerer godt, og vil være fin å bruke når pendleren skal reise hjemover fredag kveld.
Det er to 12-voltuttak og ett strømuttak med amerikansk kontakt i kupeen (du trenger altså adapter), og ett 12-voltsuttak på planet. Her er det også massevis av festpunkter, både faste og skyvbare. Planet er kortest; det handler om 4 cm målt mot Navara, 10 cm mot Hilux. Til gjengjeld er det tomme rommet bak setene en tanke større enn i de to andre.
Denne saken ble første gang publisert 09/04 2017, og sist oppdatert 25/06 2017.