MiTo er verdens vakreste småbil

Alfa Romeo MiTo er en stor småbil, og den konkurrerer med biler som Volkswagen Polo, Ford Fiesta og Mini. Alfa Romeo henvender seg, som vanlig, til de som er litt mer interessert enn den gjennomsnittelige bilkjøperen.

Vi Menn BIl har kjørt verstingversjonen av MiTo. Den har fått det fengende navnet MiTo 1,4 Turbo Benzina Quadrifoglio. Det siste navnet betyr firkløver, og er beviset på at dette er toppmodellen. Dette stammer fra Alfas racinghistorie i mellomkrigstiden. For å vise verden at du har brent noen ekstra kroner på toppmodellen, er bilen utsmykket med Quadrifoglio-emblemet på forskjermene.

Kjøreegenskaper: 5

Lille og lette MiTo er trivelig å kjøre på svingete vei - så lenge det ikke er for mye ujevnheter, vel å merke.

Styringen svarer raskt på kommandoer, og bilen gyver løs på svingene raskere enn de fleste andre bilene i klassen. Hvis man velger dynamic-innstillingen på DNA-systemet (Dynamic, normal og All weather), strammes styringen opp et par hakk. Da har den en flott vekting, men vi savner likevel litt mer tilbakemeldinger fra forhjulene.

På veldig ujevne veier blir man sprettende en smule bortover. Understellet er forholdsvis stivt satt opp, men mesteparten av denne effekten må nok tilskrives de enorme felgene med dertil lite gummi.

Motor: 6

Vi har tidligere kjørt den lille, turboladede 1,4-literen. Den gang hadde den 135 hester, og vi mente den var både kvikk og sterk.

Det samme gjelder for varianten med 170 hester. Den er bare enda sterkere. Fra 4000 o/min og oppover er både draget og lyden herlig. Det betyr likevel ikke at dette er en motor som må jages for å ha nok fres. Turboen sørger for at det er nok krefter tilgjengelig, nærmest uansett turtall.

Vi må også skryte av DNA-systemet Alfa Romeo har utviklet. Mange biler har såkalte sportsfunksjoner eller andre systemer som skal endre motorkarakteren. I de aller fleste tilfeller merker man forholdsvis lite til dette. Det er definitivt ikke tilfelle i MiTo. Hvis du holder jevnt pådrag, og vipper bryteren over i Dynamic, skyter bilen fart som om du hadde giret ned et hakk eller to.

Sekstrinnskassa motoren er koblet til er både presis og lettsjaltet. Utvekslingene passer bilen godt, og sjettegiret er passe langt til norsk motorveikjøring.

Ytelser: 5

170 hester fordelt på 1145 kilo gir naturlig nok en sprek bil. Sprinten til hundre er oppgitt til 7,5 sekunder, og nåla stopper ikke før du når 219 km/t.

Også i mellomakselerasjonen er bilen sterk. 60-100 km/t går unna på 4,2 sekunder, og 80-120 klarer den på imponerende 5,3 sekunder. Den er en god del kjappere enn samme bil med 135 hester - både på papiret og følelsesmessig.

For de tørre tallene er én historie, men hvordan det oppleves er en annen. Og MiTo kjennes sprek. Uansett hvilket gir du har inne, er det bare å tråkke pedalen i gulvet, og bilen skyter fart. Man ender rett og slett opp med å glede seg til forbikjøringer og andre situasjoner som krever gasspådrag.

Eksteriør: 6

Er det noe italienerne kan, så er det å lage vakre biler. I dette segmentet er det ingen biler som er mer linjelekre enn MiTo.

Uansett hvilken vinkel du ser bilen fra, så stemmer alle linjene perfekt. Det er tydelig at designerne har hentet inspirasjon fra supersportsbilen 8C, men det er likevel ikke spesielt ekstremt eller outrert.

Alle som stiftet bekjentskap med bilen har kommentert det spreke utseendet, og det var ikke få ganger under testperioden at folk faktisk snudde seg etter bilen. Det skjer ikke i en Volkswagen Polo eller en Ford Fiesta.

Interiør: 4

Interiøret følger dessverre ikke opp det vakre eksteriøret. En del billige detaljer ødelegger helhetsinntrykket. Blant annet er stereoen innrammet med sølvfarget plast - som ser fryktelig billig ut.

Dashbordet er kledd i et slags vevet materiale som minne om karbonfiber. Det er spesielt og gir bilen særpreg, men vi er usikre på om vi ville valgt den lilla varianten som var i vår testbil.

Plassmessig er ikke MiTo noen vinner. Baksetene er greie, men det er relativt kronglete å komme seg inn og ut. I praksis er dermed denne bilen en toseter, men med mulighet for å ta med baksetepassasjerer hvis det ikke finnes andre muligheter.

Bagsjerommet på 270 liter er en smule mindre enn i eksempelvis Volkswagen Polo, men klart større enn Minis 160 liter.

Komfort: 3

Med dekk i dimensjonen 215/40 R18, kombinert med et forholdsvis stramt understellsoppsett, så er ikke MiTo noen utpreget komfortbil. Spesielt de små og skarpe ujevnhetene slipper lett gjennom, og de har vi som kjent en god del av her til lands. Det samme gjelder for trikkeskinner og brostein. En annen ulempe med såpass store felger er at det er fryktelig lett å ødelegge de. Med mindre man er påpasselig og styrer unna hull og andre uhumsketer, ender man fort opp med noen stygge skraper i felgen.

Støynivået er levelig, men det er en god del dekkstøy og motorlyd. Vi vil ikke karakterisere motorlyden som støy, da de som velger denne bilen er entusiaster. Og vi liker jo litt lyd.

Sikkerhet: 5

De fleste nordmenn forbinder vel neppe små italienske biler med sikkerhet, men i følge EuroNCAP-testen av MiTo fra 2008, holder bilen en god standard for klassen.

Den får fem av fem stjerner for beskyttelse av voksne, der en stiv karosseristruktur og god beskyttelse for bena grunnet knekollisjonspute blir fremhevet. Den får 3 av 5 stjerner for beskyttelse av barn og to av fire stjerner for beskyttelse av fotgjengere.

ESP-systemet opplevde vi som sikkert, med et pluss for at det fungerer som forventet i alle de tre innstillingene i DNA-systemet.

Pris/utstyr: 5

Med denne motoriseringen koster MiTo fra 329.900 kroner. Da er det meste av utstyr inkludert i prisen, men vi vil anbefale å krysse av for xenonlykter (9000 kroner) i ekstrautstyrslisten. Andre tilvalg som finnes er ting som navigasjon (6000 kroner) og skinnseter (12.000 kroner). Ikke nødvendig, men likevel ganske deilig.

De to åpenbare konkurrentene til denne bilen er Volkswagen Polo GTI og Mini Cooper S. Disse koster henholdsvis 22.200 og 7600 kroner mer enn MiTo. Erfaringsmessig vet vi også at utstyrsnivået på Mini er forholdsvis lavt i standardutførelse.

Miljø: 4

Et oppgitt forbruk på 0,6 l/mil er ikke så ille i en bil med 170-hesters bensinmotor. Det er omtrent det samme som konkurrentene Polo GTI og Mini Cooper S (hhv. 0,58 og 0,59 l/mil).

I vår testrunde brukte bilen riktignok en god del mer suppe. 0,77 l/mil, for å være nøyaktig. Kjører man miljøvennlig, så er det mulig å komme ned mot det oppgitte forbruket. Likevel er det vanskelig, da det er fryktelig morsomt å gi gass med denne bilen.