Porsche Panamera Turbo
Akselerasjonen er som om Guds egen golfkølle treffer hekken med full kraft
Porsche Panamera Turbo er i sin helt egen divisjon!
Kanskje kjenner du deg igjen i dette: Noe kommer til å treffe deg. Du har hatt tid til å forberede deg, og du vet at det kommer til å bli voldsomt. Men når det skjer, er det likevel mye kraftigere enn du hadde forestilt deg. Det er i en annen liga.
Slik er det å gi gass med Porsche Panamera Turbo. Jeg har trykket på tasten som skal utløse all villskap fra V8-motoren med 550 hk og 770 Nm, og som samtidig har endret tomgangslyden fra lav kose-bobling til noe som minner om en Leopard-tanks klar til angrep. Jeg vet at firehjulsdriftssystemet sannsynligvis er det beste i sitt slag, tunet for maksimalt grep ved fullt pådrag. Jeg er fullstendig klar over at dette er en bil helt utenom det vanlige, men jeg har kjørt et par über-biler før. Jeg tror at jeg vet hva som venter meg.
Pluss og minus
Pluss
Ekstreme ytelser, kjørefølelse og luksus.
Minus
Hjullstøy, pris og store utvendige mål
Terningkast: 5
Likevel tar jeg feil. Motoren spretter opp i turtall med et brøl. Bilen ruller ikke i gang, den skytes ut, uten et tidels nøling. Helt automatisk strammer jeg nevene om rattet så knokene blir hvite. Hjernen har gått i faremodus. «Hold deg fast», sier den, «dette er ikke normalt».
Sekunder etter går jeg av gassen og trykker på bremsen. Bilen har bare rullet noen få meter, og det er i seg selv fascinerende. Det skal ikke våre mulig å få så høy fart på så kort strekning. 0-100 har tatt 3,8 sekunder. Med vinterdekk, som i alle andre sterke biler alltid har betydd tregere start.
Alt i ett
Panamera hører til i en bilklasse som naturlig nok ikke er stor i Norge. Den er luksusbil, sportsbil og en slags familiebil i ett. Den er garantert noe av det beste som finnes på autobahn fra Kiel til Salzburg en kveld med lite trafikk. Du vil feie uanstrengt gjennom de 103 milene. Underveis kan du selvsagt tilpasse kjøremodus etter humør, lytte til et fantastisk stereoanlegg eller et minst like fantastisk eksosanlegg. De tre passasjerene – dette er en fireseter – sitter alle i like gode seter som du gjør. Kupeen er en kokong du sitter dypt nedi.
Norske veier er imidlertid ikke som en autobahn. Punkt nummer én er at vi har fartsgrenser. Det er ikke vanskelig å kjøre sakte med Panamera, men det er som om bilen mener at det er unaturlig. På vår grove asfalt er det for mye hjulstøy – vi vil nesten si altfor mye, med tanke på prisen. Vi har massevis av svinger, og i de krappeste føles Panamera stor og litt uoversiktlig. Tung er den også. Der snøen fortsatt ligger, merkes over to tonn i kurvene. Men kjør svingene riktig, og hekken kommer som bestilt. Bakhjulsvektingen i 4x4-systemet er perfekt.
Endringer
Dommen
En bil som nærmest stiller i egen klasse i Norge. Panamera Turbo forener kraftmessig råskap og luksus på en unik måte, i en innpakning vi liker langt bedre enn forgjengeren. Hjulstøy er et uventet stort minuspunkt.
Sammenlignet med forgjengeren er betjeningen en revolusjon. Den forrige Panamera led av tastevanvidd. Jeg telte over 70 taster og brytere i en Turbo S for noen år siden. I den nye er det som i andre biler anno 2017: En skjerm – ekstra stor og fin, selvsagt – der det meste er samlet. Hovedinstrumentet ved rattet er imidlertid fortsatt en stor turtallsklokke. Dette er jo en Porsche. Grunnformen i karosseriet er beholdt, men likevel ser den nye langt bedre ut enn forgjengeren i våre øyne. Porsche-stilen er mye bedre gjennomført, fronten er skarpere og hekken frekkere. En svart Turbo ser ut som en blanding av riking, posør og gangster, om du skjønner hva vi mener. Og nå får rikingen bilen på «salg». En Panamera av forrige generasjon med like sterk motor hadde i 2011 en frapris på 2,7 millioner kroner. Denne får du fra 2 052 000 kroner.