Statusbilen du kanskje har råd til

Dagens Mercedes C-klasse er blitt fire år gammel, og da er tiden inne for en midtlivsoppgradering som skal gjøre den i stand til å slåss med hovedkonkurrentene Audi A4 og BMW 3-serie i noen år til.

Dessuten har den fått en ny, direkte konkurrent i Volvo V60 og S60.

Vi likte C-klasse også før denne oppgraderingen - særlig godt inntrykk gjorde den råsterke og firehjulsdrevne Mercedes C 250 CDI da vi testet den i vinter.

Med faceliften fortsetter teknikk fra større og dyrere Mercedes-modeller å dryppe ned til billige utgaver av C-klasse, for eksempel automatgirkassen med sju trinn. Det bidrar til at C 180 CDI føles svært gjennomarbeidet.

Kjøreegenskaper: 6

Testbilen har en AMG-sportspakke som blant annet inkluderer sportsunderstell, sportsseter og padleårer for manuelle girskift på rattet. Den gir bilen en pent tilpasset sportslighet:

Den er ikke overdrevent fast, slik at det blir risting og harde bevegelser i bilen. I stedet er understellet smidig over de små ujevnhetene og passe fast over de større. Styringen er skarpere enn en forbinder med Mercedes - den kan gjerne kalles sportslig direkte.

Resultatet er en C-klasse som i kjøreegenskaper gir assosiasjoner til BMW 3-serie, som fortsatt er den beste mellomklassebilen når det handler om kjørefølelse.

I våre kjøretester på lukket bane (dobbelt unnamanøver og slalåm) overbeviser bilen med kultivert oppførsel og godt veigrep. De elektroniske hjelpesystemene griper følsomt inn når det trengs.

Også bremsetestene består C-klasse med glans: Kort bremsestrekning fra 100 km/t (38 meter), og ingen tegn til svekket bremsekraft ved gjentatte nedbremsinger.

Motor: 5

Dieselmotoren i C 180 CDI er den svakeste utgaven av Mercedes mye brukte 2,14-liter. Her snakker vi om 120 hk og 300 Nm.

I kupeen hører du lite til motoren når turtallet er jevnt lavt. Bare ved pådrag er en typisk Mercedes-dieselknakking å høre.

I testbilen er motoren koblet til en sjutrinnsautomat. Denne girkassa fantes tidligere bare i større og dyrere Mercedes-modeller. Fordelen med flere trinn er at motoren lettere finner et riktig og effektivt turtallsleie, noe som også gir lavere forbruk.

Automatkassen har svært komfortable girskift. Her trekkes du i gang i en jevn, rykkfri akselerasjon.

Ytelser: 3

Tidligere har C 200 CDI (med manuelt gir koster den 9000 kroner mindre enn C 180 CDI med automat) gledet oss med sterke ytelser. C 180 CDI skuffer imidlertid litt når maksytelsene skal lokkes fram på lukket testbane.

Det skal med en gang legges til at testbilen er splitter ny og på ingen måte innkjørt. Fra tidligere vet vi at det kan ha en del å si for maksytelsene. Dessuten er Mercedesen relativt tung (1645 kg).

De beste resultatene for C 180 CDI er 7,3 sekunder for 60-100 km/t, 9,9 sekunder for 80-100 km/t og 12,4 sekunder for 0-100 km/t. Det er omtrent på linje med den nye Peugeot 508 1,6 HDi, som altså har en betydelig mindre motor.

Under normal kjøring vil trolig bare de som er vant til klart sterkere motor, føle en akutt kraftmangel. En må imidlertid finne seg i at motoren trenger litt ekstra turtall når belastningen er stor.

Eksteriør: 5

Mercedes C-klassedesignen har tålt de første fire årene godt. I våre øyne har bilen fortsatt en frisk eleganse, og faceliften har gjort den enda litt penere.

Lyktene er det som skiller mest. Frontlysene er trukket lenger bakover, og også luftinntakene er forsiktig endret.

C-klasse har litt skarpere linjer enn mange konkurrenter. Blant annet er kantene på hekken mindre avrundet, uten at formene gir kasse-følelser.

Interiør: 5

Faceliftendringene innvendig er tydeligere enn de utvendige. C-klasse har nå et dashbord som minner mer om det storebror E-klasse har.

Med navianlegg har den nå en stor, fast skjerm i dashbordet i stedet for en skjerm som vipper opp. Pyntelister letter på det gråsvarte preget som var litt vel dystert før ansiktsløftningen.

Kvalitetsfølelsen er tung, i ordets beste forstand. Interiøret ser ut til å kunne tåle mange års bruk uten å henfalle til knirk og slark. C-klasse har på noen områder litt bedre plass enn Audi A4 og særlig BMW 3-serie.

Komfort: 5

Testbilens AMG-pakke strammer opp bilen, men ødelegger aldri fjæringskomforten. Det er ofte på slike områder statusbiler skiller seg mest fra billigere merker - de har ressursene som skal til for å kunne pare motpoler som sportslighet og komfort på best mulig vis.

Et åpent spørsmål er det likevel om sportsunderstell er en nødvendighet i en modell som kun har middels ytelser. Understellet føles enda riktigere i en sterk C-klasseversjon.

Automatgiret bidrar til svært avslappet kjøring: C 180 CDI er en bil vi gjerne hadde dratt på en skikkelig lang ferietur med. Alle støykilder er generelt behagelig dempet.

På statusbilers vis har C-klasse et lass med ekstrautstyr som kan høyne komforten, enten det dreier seg om stereolyd, cruisekontroll med avstandsholder, stort glasstak eller endre ting. Omtrent alt tenkelig finnes.

Sikkerhet: 5

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP har kollisjonstestet Mercedes C-klasse, og resultatet var godt. 2009-modellen fikk totalt fem stjerner, og 82 % score for beskyttelse av voksne, 70 % for barn og 30 % for fotgjengere.

Til plusspunktene hører en stabil og solid passasjercelle som gir bra beskyttelse i front- og sidekollisjon. Bilen fikk noe kritikk for svak beskyttelse av brystområdet i sidekollisjon med stolpe, samt marginal whiplashbeskyttelse ved påkjørsel bakfra.

På veien gir C 180 CDI, i likhet med andre C-klasseversjoner vi har testet, en overbevisende trygghetsfølelse, med forutsigbare kjøreegenskaper og effektiv overstyringselektronikk hvis du blir overrasket av glatt underlag.

Miljø: 4

Lavere forbruk og ytelser har stått i fokus når Mercedes har finpusset C-klasse ved denne faceliften. Oppgitt forbruk for C 180 CDI med sjutrinnsautomat er 0,53 l/mil. CO2-utslippet er 140 g/km.

Begge deler er gode tall for en bil i denne klassen.

I forbrukstestløypa vår, som er 20 mil lange og har relativt stor høydeforskjell, ser vi at motoren drikker forholdsvis mye når belastningen er stor, men at den er gjerrig med dråpene på flate partier. Det er typisk for en motor som ikke er større enn at den må jobbe litt.

Totalt for runden blir snittforbruket 0,60 l/mil, som er et godkjent resultat for en bil av denne størrelsen og med denne motoriseringen.

Samtidig er det betydelig mer enn "sportsgjerrigknarken" BMW 320d trengte på samme runde.

Pris/utstyr: 3

Kapittelet pris/utstyr er og blir vanskelig for de typiske statusbilmerkene.

Det er ikke fra-prisen for en Mercedes C 180 CDI stv. vi reagerer sterkt på, selv om 374.000 kroner før leveringsomkostninger (manuelt gir) for så vidt er nok for en relativt liten familiestasjonsvogn med kun middels sterk motor.

Vi synes at den tunge kvalitetsfølelsen og de svært gode kjøreegenskapene dekker opp for påslaget i grunnpris målt mot en typisk folkebil, for eksempel en Toyota Avensis.

Men det baller alvorlig fort på seg, noe testbilen i seg selv viser. Den har nemlig ekstrautstyr for nesten 300.000 kroner. De færreste vil synes at alt dette er nødvendig, men tusenlappene vil uansett blafre om C-klassen din skal ha litt ekstra.

Mest betydning for ekstra godfølelse i testbilen har automatgiret, skinninteriøret og det doble soltaket, mens en rekke systemer som overvåker trafikken rundt deg er godt for sikkerheten.

Konklusjon: Terningkast 5

Totalkarakteren i våre biltester er et uttrykk for hvordan testbilen står seg ut fra dagens konkurransesituasjon, og ikke et matematisk gjennomsnitt for delkarakterene.

Den midtlivsoppgraderte Mercedes C-klasse har alle egenskaper som skal til for å forsvare posisjonen som en statusbil.

Kvalitetsfølelse, kjøreegenskaper og komfort er i toppklassen, også målt mot de nærmeste konkurrentene. Det lille ekstra en slik bil skal ha, er på plass.

Ytelsene til C 180 CDI-motoren overbeviser imidlertid ikke, særlig sett i forhold til en pris som fort kan bli høy. Derfor er femmeren på terningen ikke av de sterkeste.

Les også:

• Alle våre Mercedes-tester
• Vi har testet over 550 biler
• Så mye kan det koste deg å smugle
• Se The Stig teste Koenigsegg Agera R

Denne saken ble første gang publisert 16/06 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.