Test: Opel Zafira bensin mot diesel
Diesel eller bensin - hva er best?
Hvilken motor passer best i en topp moderne familiebil – en liten, men ivrig bensinturbo eller en mer klassisk dieselmaskin?
Opel Zafira er her i splitter ny utgave. Zafira var bilen som på mange måter startet opp en helt ny bilklasse da den kom i 1999. Med et kompakt ytre som utgangspunkt brukte Opel takhøyde og kløkt til å skape plass til sju. Suksessen var sikret. Over 2,2 millioner Zafira er solgt hittil.
Tredje generasjon stiller til start med motorer som følger trenden. Selvsagt har du flere dieselmuligheter (110, 130 og 165 hk, alle 2,0 liter).
Men like viktig: Du har et moderne bensinalternativ, en liten 1,4-liter som med turbo og avansert innsprøytning får 140 hk. Her skal du få krefter og bensinkomfort, uten at forbruket løper løpsk.
Det er slike motorer som skal få kunder til å vurdere bensinmotor igjen, og politikere til å bli mindre bistre når det er snakk om lokal forurensning.
Men først til resten av Zafira. Opel prøver seg på en klassisk spagat. Ikke bare skal løsningene være enda mer praktiske, bilen skal samtidig ha mer stil og mer kjøreglede. Alle skal få sitt, uansett om de sitter i første eller tredje seterad. Selv far, som ofte er den som står for selve bilkjøpet, skal være fornøyd. Det er viktig, sier Trond Blindheim, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen.
- Det er ikke kvinner som kjøper bilen i husholdningen. Det er menn, og for menn er bilen statussymbol. Kombibilen sender antakelig ikke de rette signalene.
Kanskje er det en av grunnene til at Opel konsekvent kaller bilen Zafira Tourer, for Tourer er navnet på Opels stasjonsvogner.
Et baksete for Michael Jordan
Målene er store, men nødvendige, for mye har skjedd siden starten for 13 år siden. "Alle" merker har sin Zafira-konkurrent. Alle har jobbet med nye seteløsninger. Alle har prøvd å få flerbruksbilen til så te seg som en vanlig stasjonsvogn på veien.
Opel har lyktes godt. Med en viss rett kan man si at Zafira fyller ei ledig hylle. Den er en tanke større enn biler som VW Touran, Renault Grand Scénic, Peugeot 5008, Mazda 5 og Ford Grand C-Max, mens det fortsatt er et stykke opp til Ford S-Max, som er neste alternativ i størrelse (og pris).
Innvendig synes vi at Zafira fortsetter å lede an, med en lettbrukthet for seteløsningene som får for eksempel VW Touran til å virke gammelmodig. Våre to testbiler har begge såkalt Lounge seating. De feite markedsføringsordene beskriver en løsning som forandrer Zafira fra en "plass til flest mulig"-bil til en fireseter med gedigen plass-sløsing. Dette ordnes ved at det midterste setet i rad to felles ned og blir til store armlener. Deretter skyves de to ytre setene ekstra langt bakover og litt innover.
Resultatet: En bil der Michael Jordan og Magic Johnson kan sitte i baksetet helt til Vladivostok.
Et pluss er det også at så godt som all setehåndtering er énhåndsoperasjoner, og at gulvet blir helt flatt når setene legges ned. Minuset er seter som i form og ergonomi er enkle og ganske tynne, nettopp fordi de også skal kunne legges flate. Det er ingen sidestøtte i setene på rad to og tre.
Når undertegnede, som er 186 cm, prøver å sitte "bak meg selv" i alle tre rader, sitter jeg veldig behagelig i førersetet, helt greit på rad to (med setet skjøvet fram til knærne berører forseteryggen), mens den mest presise beskrivelsen for rad tre er at det akkurat er plass til meg. Her kunne ikke jeg ha sittet lenge, men det vil være helt fint for barn.
Et tastetrykk
For sjåføren har Opel skapt et førermiljø mest mulig likt en vanlig stasjonsvogn. Du kan sitte ganske lavt i en Zafira om du ønsker det. Testbilenes sportsseter (ekstrautstyr) hører med til våre definitive stolfavoritter. Materialkvaliteten er god, med en typisk tysk fasthet i alt fra setestopping til dashbordmateriale. Det er ingen knirkelyder fra interiøret.
Teknisk sett har Zafira grovt sett hentet ting fra Insignia foran og Astra Tourer bak. Også med vinterdekk føles styringen passe direkte, og det bidrar til at en ivrig Zafira-sjåfør kan få en like fin følelse gjennom noen svinger som i mange stasjonsvogner.
Bak har Zafira en såkalt fastmyk aksel i stedet for et flerleddet oppheng. Opel sier at det er for å spare plass. Faktum er også at dette er en teknisk enklere og billigere løsning som kan gi mer vagging i bilen på ujevn vei. Vi plages ikke nevneverdig av det. Hekken følger lydig sporet du har valgt, og sladdetendenser er så godt som fraværende selv ved provokasjon. Det er trygt og fint i en familiebil.
Derimot ville vi neppe valgt sportsunderstellet begge testbilene har. Norsk asfalt er som regel ikke god nok til det, og sesongen med issvuller og "vaskebrett" er for lang. Dessuten antar vi at en sjuseter ofte skal ha passasjerer. Ofte kjenner en passasjer manglende fjæringskomfort bedre enn sjåføren. Vil du at Zafiraen din også skal være sportslig, kan du i stedet vurdere å kjøpe til adaptive dempere som lar deg velge fasthetsgrad per tastetrykk.
Motoralternativene
Tilbake til motorene. Den ene av testbilene våre har det billigste motoralternativet til Zafira, nemlig en tolitersdiesel med 110 hk og 260 Nm. Den starter på 329 900 kroner. Bensinbilen med 140 hk og 200 Nm koster 10 000 kroner mer, men vår bil har sekstrinns automatgir i tillegg. Det øker prisen med 30 000 kroner. Det er for øvrig enkelt å få en Zafira til å bli dyr, for Opel har kan tilby mengder av ekstrautstyr. Den dyreste av testbilene (bensinbilen) har mye av det og koster nesten 450 000 kroner.
For Zafira føles det helt naturlig å skille mellom de faktiske, GPS-målte akselerasjonsresultatene og det vi opplever når vi kjører bilen. For faktisk er det bensinbilen som er raskest når pedalen trykkes helt inn. Da ruser motoren fælt under panseret, men det går greit unna (60-100 km/t på 6,8 sekunder, 80-120 km/t på 8,8 sekunder).
Opel Zafira 2,0 CDTI 110 hk
PLUSS: Betydelig lavere forbruk enn bensinmotoren, seteløsninger, plass i forhold til størrelse, kjører omtrent som en stasjonsvogn
MINUS: Aldrende dieselmotor, fjæringskomfort med sportsunderstell
Opel Zafira 1,4 Turbo aut.
PLUSS: Myk bensinmotorkomfort, automatgir ved småkjøring, seteløsninger, plass i forhold til størrelse, kjører omtrent som en stasjonsvogn
MINUS: Forbruk, fjæringskomfort med sportsunderstell
Vi Menn Bil Top Gear mener
Det er to gode og meget fleksible familiebiler vi har testet. Totalt sett kan måle seg med alt annet i samme bil- og prisklasse, og særlig seteløsningen er blant de beste.
Begge motor-/girløsningene er isolert sett gjennomsnittlig gode. De har hvert sitt område der de fungerer best: Bensinmotor med automat gir best nærkjøringskomfort, mens vi foretrekker diesel med en gang turen blir lengre. Totalt sett ville vi valgt diesel. Bensinmotoren føles sped og er for tørst.
Ved vanlig kjøring, med normale små og mellomstore gasspedalkommandoer, føles 1,4-literen verken særlig rask eller sterk. Den må jages.
For dieselen er det på mange måter motsatt. Maksytelsene er svakere - 60-100 km/t på 7,5 sekunder og 80-120 km/t på 10,9 sekunder er tall vi i utgangspunktet ville vurdert som i grenseland til undermotorisert. Her er det nedtrimmingen som har skylda, for denne motoren føles strupt når den presses på turtall (en 130-hestersversjon med 300 Nm koster kun 10 000 kroner ekstra, og vi ville definitivt ha vurdert den om vi hadde bestemt oss for Zafira).
Likevel synes vi motoren yter fint under normal kjøring. Den har greit skyv også på lavt turtall, og lydbildet går ikke over i dødsralling selv godt under 1500 o/min. Gir tidlig, så kan kortpustetheten kamufleres.
Da kjenner du effekten av det du ser om du studerer måledataene nærmere: Diesel er langt sterkere når du kjører på høyt gir, selv med motor som ikke glimrer på et marked med mange ferskere alternativer. Det er smak og behag, men vi synes karakteren passer bedre i en familiefrakter.
For tørst
Når vi ser på forbrukstallene, er valget tatt for vår del. Bensinturboen blir for tørst. Hele 0,82 l/mil trenger den i vår faste forbruksrunde. Automatgir holder ikke som eneste forklaring på tallet, for en moderne automat skal ikke øke forbruket mye.
Dieselbilen legger seg derimot på et helt normalt nivå for dieseldrevne familiebiler, enten vi snakker flerbruksbil eller stasjonsvogn. Tallet er 0,59 l/mil. Selv om drivstoff er en liten del av totalkostnadene ved bil, blir det penger av dette. Og du ser det hver gang du fyller tanken.
Tekniske data
| Opel Zafira |
Opel Zafira 1,4 Turbo aut |
2,0 CDTI 110 hk |
|
MOTOR, CM3: |
1362 |
1956 |
| EFFEKT, HK VED O/MIN: |
140/4600-6000 |
110/4000 |
| DREIEMOMENT, NM VED O/MIN: |
200/1850-4900 |
260/1750-2500 |
| EGENVEKT, KG: |
1613 |
1956 |
| TILHENGERVEKT, KG: |
1250/750 |
1300/750 |
| LENGDE/BREDDE/HØYDE, CM: |
466/188/166 |
466/188/166 |
| BAGASJEROM, LITER: |
710-1860 |
710-1860 |
| STANDARD DEKKDIMENSJON: |
215/60 R16 |
215/60 R16 |
| FORBRUK, EU-MIX L/MIL: |
0,72 |
0,52 |
| TESTFORBRUK, L/MIL: |
0,82 |
0,59 |
| CO2-UTSLIPP, G/KM: |
169 |
137 |
| 0-100 KM/T, FABRIKK, SEK.: |
10,9 |
12,5 |
| TOPPFART, KM/T: |
197 |
183 |
| PRIS FRA, KR: |
369 900 (Enjoy m/aut.) |
329 900 (Enjoy) |
| PRIS TESTBIL, KR: |
446 400 |
413 400 |
Testdata
| 60-100 KM/T, 3. GIR: |
6,8 |
7,5 |
60-100 KM/T, 4. GIR: |
8,9 |
8,7 |
| 60-100 KM/T, 5. GIR: |
14,6 |
12,7 |
| 60-100 KM/T, KICKDOWN: |
6,5 |
-- |
| 80-120 KM/T, 4. GIR: |
9,8 |
10,9 |
| 80-120 KM/T, 5. GIR: |
17,2 |
13,1 |
| 80-120 KM/T, 6. GIR: |
30,8 |
19,0 |
| 80-120 KM/T, KICKDOWN: |
8,8 |
-- |
| STØY TOMGANG, dBA: |
40,1 |
45,5 |
| STØY 50 KM/T, dBA: |
59,8 |
62,1 |
| STØY 80 KM/T, dBA: |
63,4 |
65,1 |
| STØY 100 KM/T, dBA: |
65,5 |
66,2 |
Les også:
Slik vil dieselforbudet påvirke deg