Test: Volvo V70 D5 AWD 2008

Kostbar herremann

Med den største dieselmotoren og firehjulstrekk blir V70 D5 AWD en kostbar affære.

Først publisert Sist oppdatert

Herregårdsvognen Volvo V70 konkurrerer med andre premiumstasjonsvogner som Audi A6, BMW 5-Serie, Mercedes E-Klasse og Saab 9-5. De er alle eksklusive og byr på mange av de samme egenskapene - men koster fort det dobbelte av en ordinær familiebil.

Nye V70 er en flott familiebil som endelig også har kjøreegenskaper som matcher konkurrentene og vel så det. Med den største dieselmotoren, firehjulstrekk og automatgir blir den enda grommere, men dessverre også dertil dyrere.

Kjøreegenskaper

Vi har i flere sammenhenger gitt nye V70 ros for dens kjøreegenskaper; ikke bare er de trygge og forutsigbare, men også presise og til dels sporty hvis du ønsker det.

Med firehjulstrekk blir veigrepet ytterligere forbedret, men samtidig blir litt av den lettbeinte følelsen borte. Noe av grunnen kan være økt vekt som følge av driften på alle fire.

Motor

Femsylindrede dieselmotorer går ikke så jevnt og pent som seksere, og samtidig bruker de en god del mer drivstoff enn en tilsvarende sterk firer. Dessuten skaper de en del vibrasjoner og har også et støybilde det er delte meninger om; noen har sans for den grove femsylindrede lyden, andre syns den blir masete. Men vi liker D5-en likevel. Den byr nemlig på masse krefter, og selv i kombinasjon med Volvos "moment-stjelende" automatkasse føles kraften tilstrekkelig i den 1767 kilo tunge V70. Girkassen gjør en ok jobb under normal kjøring, men oppleves som litt treg når det skal gå unna.

Ytelser

Det er vel ingen bombe at 185 dieselhester og 400 Nm setter bra med fart på V70. Hundre passeres etter 9,1 sekunder, og toppfarten er 210 km/t. Ved forbikjøringer eller pådrag i mellompartier går bilen meget godt, og her gjør girkassen en grei jobb. Ved kickdown derimot, kan den enkelte ganger bruke litt lengre tid enn ønskelig, og da hjelper det heller ikke å overstyre sjaltingen i den manuelle modusen.

Eksteriør

Volvo V70 er en pen bil, selv om den sikkert kunne vært krydret for å bli mer spennende. Den tradisjonelle stasjonsvognformen er umiskjennelig, og svært typisk for Volvo. Fronten er ikke ulik forgjengerens, mens hekken har høstet blandede kritikker for sin design helt siden bilen ble lansert. Støtfangeren står langt ut fra karosseriet, mens designelementene minner om de vi finner på både nåtidens Volvo C30, nittitallets 480, og ikke minst legenden P1800.

Hundepromp utløser bobilalarm
Pluss ikon
Hundepromp utløser bobilalarm

Interiør

På innsiden er V70 like anonym som utenpå, men interiøret er likevel både påkostet, komfortabelt og eksklusivt. Det hele er enkelt og funksjonelt, men materialkvaliteten og ergonomien er en premiumbil verdig. Og med hensyn til plassen i baksetet og bagasjerommet, er bilen svært konkurransedyktig - perfekt for en barnefamilie på fem.

Komfort

Komfort er Volvo V70s mellomnavn, i hvert fall skulle man tro det. Understellsmessig er bilen svært behagelig selv på relativt elendige norske veier, og i tillegg sitter man som en konge - selv om sidestøtten riktignok kunne vært hakket bedre når det går fort i svingene. Motoren gir som sagt fra seg litt mer lyd enn en firesylindret diesel gjør, men generelt sett er også støybildet relativt behagelig.

Sikkerhet

Volvo har gjennom årenes løp fokusert veldig på sikkerheten i sine biler. Dette har ført til svært gode resultater i kollisjonstester hos EuroNCAP. For sikkerheten til voksne i bilen fikk den full pott, mens den for sikkerheten til barna i bilen fikk fire av fem stjerner. Når det gjelder sikkerheten i forhold til fotgjengere V70 eventuelt treffer, får den to av fire mulige stjerner grunnet røff behandling der hodet treffer - her skulle Volvo kanskje ha ønsket seg en stjerne til. V70 har mye sikkerhetsutstyr som standard, samt en hel rekke elektroniske sikkerhetsfinesser som ekstrautstyr.

Pris/utstyr

Det er kostbart å bli eier av en staselig bil som Volvo V70 D5 AWD her til lands - dessverre. Inngangsbilletten på 573 900 kroner er alt annet enn overkommelig for de fleste av oss, og dessuten ryker du fort på titusener av kroner hvis du faller for fristelsen til å kikke på ekstrautstyrslista. Men: I forhold til de andre konkurrentene er faktisk ikke grunnprisen for en firehjulsdrevet D5 så ille; både BMW 525XD, Audi A6 2,7 TDI Quattro og Mercedes E280 CDI 4-Matic koster vesentlig mer, selv om de riktignok også byr på mer kraftfulle motorer.

D5-motoren bruker en del drivstoff, så bilholdet blir nok ikke direkte fornuftig for en gjennomsnittlig lommebok likevel. Generelt god annenhåndsverdi trekker på en annen side opp.