Test: Mini Cooper S
Ikke så mini lenger
Mini Cooper S har fått seg en overhaling, men det er ikke lett å se. Det er nemlig teknisk sett de viktigste forandringene er gjort.
Ideen om å dytte ned en 175-hesters motor mellom fire hjul montert i hvert sitt hjørne, kan ikke slå feil når det gjelder kjøreglede. Og det er nettopp kjøreglede som er grunnen til at du skal velge denne bilen, for spesielt praktisk er den ikke. Mini Cooper S konkurrerer i hovedsak mot biler som Honda Civic Type-R, Opel Corsa OPC og Renault Clio Sport. Samtidig kjører den så vidt fra kjente GTI-biler som Peugeot 207, Mitsubishi Colt CZT og Toyota Yaris Sport.
Med ny motor på plass er Mini Cooper S mer kjørbar og sivilisert enn forgjengeren. Samtidig leverer bilen masse turbokraft og herlig kjøreglede det virkelig svinger av. Når det gjelder moro per krone bil, seiler Mini igjen opp som en av gullkandidatene i klassen for "konebil-raketter".
Kjøreegenskaper
Når det kommer til kjøreegenskaper og ikke minst kjøreglede, skuffer Mini Cooper S så definitivt ikke. Bilen er absolutt på topp i sin klasse når det gjelder veigrep, styring og balanse. Når vi testet bilen på bane sent i høst, ble vi ikke veldig imponert. Men etter noen dager på vanlig vei, innser man at Mini Cooper S fortsatt er minst like leken og lettkjørt som før, til tross for at den er noe mer kultivert med den nye motoren. Med forhjulstrekk i denne klassen kan det ikke gjøres stort bedre enn dette, kanskje med unntak av hva Renault har gjort med sin Clio Sport.
Motor
Den mekaniske kompressoren er byttet ut til fordel for en liten turbo, som gjør at 1,6-literen nå yter 175 hester. Hvis man er vandt med kompressor-hviningen fra forgjengeren vil med i starten føle at noe mangler. Etter hvert innser man kanskje at motorbyttet ikke er så dumt, for turbomotoren glimter til med både godt bunndrag (260 Nm), herlig lyd og ikke minst bra med krefter over hele registeret. Girkassen med den mildt sagt enorme girkula er tight og fin, og den tette sjaltingen går som en lek.
Ytelser
"Lille" Mini Cooper S sparker godt i fra seg med 175 turbohester under panseret. Den lille turboen sørger for rask respons og lite turbolag, slik at man stort sett hele tiden har bra med krefter (260 Nm) disponibelt. Spurten til hundre er unnagjort på 7,1 sekunder, mens nåla butter på 225 km/t dersom fristelsen blir for stor. I typiske forbikjøringshastigheter er Mini Cooper S mer enn rask nok, men ut i fra Vi Menn's målinger er den ikke den raskeste i klassen for motorsterke biler med drift på forhjulene.
Eksteriør
Nye Mini har faktisk blitt helt ny, med nytt chassis, flere kollisjonsputer og selvsagt nye motorer. Det krever en kjenner for å se noe nytt på bilen med mindre man har forgjengeren ved siden av, men at Mini fortsatt er en kul og snerten liten tass kan ingen ta i fra den. Selv om alle kan se at Mini er en moderne designkreasjon, levner utseendet liten tvil om at nostalgi har stått øverst på prioriteringslista. Likheten og detaljene på bilen minner sterkt om første utgave av Mini, som verden for første gang så i 1959.
Interiør
Mini Cooper har faktisk blitt seks centimeter lengre på strømpelesten kontra forrige modell. Dette er ikke veldig merkbart, for bilen er fortsatt ikke stor. Forsetene i bilen er et behagelig, komfortabelt og stilig sted å befinne seg, mens baksetene ikke duger for stort mer enn et par unger som enda ikke har vært i stemmeskiftet.
Designen er veldig lik den gamle, men det virker som om materialkvaliteten har blitt hevet et par hakk. Bøttesetene i skinn er av beste sort, og med gode innstillingsmuligheter finner selv lange mennesker seg godt til rette bak rattet. I kjent Mini-stil er turtelleren plassert i dashbordet foran rattet, mens speedometeret er skjøvet ut til midtkonsollen. Ellers domineres interiøret av nostalgiske detaljer og elegante vippebrytere rundt om. Stilig!
Komfort
Mini Cooper med tilnavnet S forteller egentlig om en lite komfortabel bil. Stivt understell, ultrapresis styring og stoler montert like over bakken skaper en enorm kjøreglede og selvsagt supre egenskaper, men dreper det meste av fjæringskomfort. Nå skal det sies at Opel Corsa OPC er stivere og langt mindre egnet til å kjøre på dårlig vei. Men likevel fremstår ikke Mini Cooper S som noe bil du velger hvis du er over middels opptatt av komfort. Hjulstøyen er mindre enn på et par av konkurrentene, og bilen sporer langt mindre enn de fleste andre forhjulstrekk-rakettene på markedet. Setene er som tidligere nevnt tilnærmet perfekte, men det kunne med fordel vært mulig å justere sitteputen litt opp i forkant.
Sikkerhet
Mini Cooper er blant de sikreste bilene i sin klasse. Nylig ble bilen tildelt fem av fem mulige stjerner hos EuroNCAP for sikkerheten til passasjerene i bilen. Mot fotgjengere var den ikke fullt så sikker, med to av fire stjerner som resultat.
Mini har det meste av sikkerhetsutstyr på plass. Automatisk stabilitetsprogram og Traction Control er standard på Cooper S, mens et dynamisk DSC-system er ekstrautstyr. Ellers har bilen seks kollisjonsputer, sidekollisjonsbeskyttelse, og er designet med god vridningsstivhet ved en eventuell ulykke.
Pris/utstyr
Mini Cooper S er billigere enn både Opel Corsa OPC og Renault Clio Sport i basisutgave. 312 300 er hva du minimum må ut med for å sikre deg et eksemplar, en pris det ikke er mye å si på. Men siden Mini er et BMW-produkt, lider den litt av den samme skjebnen når vi kommer til dyrt ekstrautstyr. Med enkle ting som vinterhjul, Mini Boost CD-spiller, Chilli-pakke, soltak og skinnseter spretter prislappen opp til 390 202 kroner. Det er kanskje i meste laget, men omtrent der en standard Corsa OPC eller Renault Clio Sport befinner seg.
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2007, og sist oppdatert 25/06 2017.